Industrilandbruket er utdatert

01.02.2016
Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, fikk i går inn et sterkt forkortet tilsvar i Aftenposten, der hun svarer på professor Svihus sitt frontalangrep på økologisk landbruk siste uke. Her kan du lese det uavkortede svaret, med henvisninger til vitenskapelig dokumentasjon.

I en høyt profilert viten-artikkel i Aftenposten 28. januar tar professor Birger Svihus til orde for et moderne, kjemibasert industrilandbruk og kaller all motstand mot dette for antivitenskapelig og grunnleggende irrasjonell. Han mener slik motstand er basert på holdninger som ikke hører hjemme i vårt vitenskapsbaserte, moderne samfunn og langer ut mot økologisk landbruk som en antimoderne reaksjonistbevegelse. Forbrukere som velger økologisk er ifølge Svihus manipulert.

Virkelighetsfjern
Det er lenge siden vi har hørt en så virkelighetsfjern kraftsalve fra en professor. Den vitenskapelige dokumentasjonen glitrer med sitt fravær. Birger Svihus er til orientering professor i ernæring på Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) og hans fagfellevurderte forskning handler i hovedsak om fjørfe.

Dårlig orientert
Svihus kjenner åpenbart ikke til den internasjonale forskningen på området. Det er riktig at industrilandbruket har økt produktiviteten i mange områder, men dette har hatt alvorlige kostnader. Allerede i 2008 la 400 forskere fram den internasjonale studien ‘Landbruket ved en skillevei’ for regjeringsrepresentanter for 80 land i Johannesburg. Studien, som ble skrevet på oppdrag fra flere FN-organisasjoner, viste at matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene forsvinner og artsmangfoldet forringes. Videre viste den at kunstgjødsel er en stor kilde til klimagasser og at det intensive kjemibaserte jordbruket er avhengig av ikke-fornybare ressurser, som mineralutvunnet fosfor og fossil energi, som i framtida blir dyrere og vil forsvinne. Jorda og miljøet tåler ikke rovdriften over tid og «business as usual is not an option», slo studien fast. Derfor må det satses tungt på å videreutvikle agroøkologiske metoder, anbefalte den.

Stagnert vekst
At jordas og naturens produksjonsevne har nådd taket mange steder, stadfestes av en forskergruppe (Grassini et al). Den slo i 2014 fast at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer i sentrale korndyrkingsområder i verden og at avlingene er i ferd med å falle flere steder. Også FNs klimapanel kunngjorde i 2014 at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til klimaendringene: Den er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær.

Trussel mot jorda
FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) roper varsku om at 33 prosent av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet. En viktig årsak er intensivt landbruk. Da FN utropte 2015 til det internasjonale året for matjorda, var det for å få verden til å forstå at vi trenger sunn matjord for å nå målene om matsikkerhet og ernæring, for å bekjempe klimaendringene og sikre bærekraftig utvikling.

Det industrialiserte kjemibaserte jordbruket er en trussel mot livet i jorda. Tunge maskiner pakker den sammen og kjemisk-syntetiske sprøytemidler tar livet av mange av organismene som skulle gjort den fruktbar.

Omfattende forskning
Det er simpelthen ikke bærekraftig å fortsette i sporene fra det industrielle kjemibaserte landbruket, globalt sett. Framtidens generasjoner får stadig mindre og dårligere jord å produsere mat på, og økosystemtjenestene vi er så avhengige av svekkes. En omfattende rapport fra FNs Konferanse for handel og utvikling, UNCTAD, konkluderte i 2013 med at verden trenger et paradigmeskifte til økologisk intensivering. Alvoret er understreket i rapportens tittel: «Wake up before it is too late».

Økologi mot fattigdom
Og for alle oss som er opptatt av matsikkerheten til verdens fattige, slo FNs spesialrapportør for retten til mat fast alt i 2010 at agro-økologiske metoder gir best utbytte der de fattigste bor, på landsbygda. Derfor må det satses på slike metoder. Rapporten var basert på en gjennomgang av omfattende forskning.

Paradigmeskifte på vei
Dette er eksempler fra et voksende antall studier som viser at et globalt paradigmeskifte er på vei, og som vi har hørt lite til i Norge. Noe av årsaken kan være at norsk landbruk i liten grad er utsatt for de verste utslagene av intensivt jordbruk, slik de er dokumentert i andre deler av verden. Men også vi opplever nedgang i kornproduksjonen, også vi sliter med jordpakking, og også hos oss benyttes kjemisk-syntetiske sprøytemidler i utstrakt grad, selv om det er mindre enn i andre deler av verden. Likevel berøres vi av paradigmeskiftet i landbruket gjennom vårt medlemskap i EØS. Senest i juni fikk vi nye regler om at andre metoder for plantevern skal vurderes før sprøytemidler tas i bruk. Dette er nye toner som viser at økologiske metoder får stadig større betydning som veiviser i landbruket.

Svihus mangler vitenskapelig basis
Påstandene fra Svihus faller på sin egen urimelighet. Det han kaller framskritt er i virkeligheten en nedbygging av jordas evne til å produsere mat og de økosystemtjenestene vi er avhengige av for vår overlevelse. Når han kaller sine motstandere for uvitenskapelige og bakstreverske, er det han selv som mangler vitenskapelig basis og som fortsetter i gamle spor. Vi forventer en mer nyansert og framfor alt en forskningsbasert framstilling fra en professor som påberoper seg at hans meningsmotstandere ikke forholder seg til vitenskap.

Klimarobust økolandbruk
Det er gode grunner til Stortingets mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020. Økologisk jordbruk tar vare på det biologiske mangfoldet i jorda, insektlivet, fugler, mangfoldet av planter, økosystemtjenester vi er avhengige av for at vi skal kunne brødfø oss i fremtiden. Det bygger også organisk materiale i jorda, som er viktig for at jorda skal være fruktbar og holde på vann. Derfor er økologisk jordbruk mer robust mot klimaendringer. Jord med mye organisk materiale er også et viktig karbonlager. Og enda er det mange flere grunner.

Etterspørselen etter økologisk mat stiger over hele kloden. I Norge var omsetningsveksten i 2014 på hele 30 prosent. Den økende etterspørselen må sees i sammenheng med den økende globale bevisstheten om jordas tilstand og de mange matskandalene rundt om i verden. Spørsmålet er når norske myndigheter vil gjøre økologisk produksjon til en selvfølgelig del av ‘det grønne skiftet’.

Les mer og finn flere kilder til forskning om agroøkologi HER
Birger Svihus sin kronikk finner du HER
Regine Andersens svarinnlegg i Aftenposten finner du: 30. januar og 18. februar
Hør nrk.no/ekko om samme tema HER

Flere svar i Aftenposten og andre steder:
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg
Forfatter og skribent Niels Chr. Geelmuyden
Førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen
Svarinnlegg i Dag og Tid, Regine Andersen

Annonsører

Samarbeidspartnere