Ingen tør å si at økomat er best

12.04.2011
Framtiden i våre hender har i sin rapport om økologisk mat i Norge prøvd å finne forklaringen på hvorfor det er så liten interesse for økomat her sammenlignet med i Sverige og Danmark. Det er mange faktorer som spiller inn, men i rapporten konkluderer vi med at en viktig forklaring er at markedsføringen av økologisk mat i Norge er svak!
- Vi er enige i konklusjonene i rapporten, sier Reidar Andestad i Oikos - Økologisk Norge, som legger til at en av suksessene i våre nabloalnd er at miljøorganisasjonene har vært så aktive og tydelig for økologisk matproduksjon. Framtiden i våre hender er Norges største miljøorganisajson og det har stor betydning at de er aktive i å fremme økologiske løsninger på en del av miljøproblemene.

I Danmark finner en ofte markedsføring av økologisk mat og et godt utvalg av økologiske produkter i butikkene, men slik er det ikke her på berget.  Hvorfor det ? spør Framtiden i våre hender i sin rapport, og peker særlig på manglende markedsføring og lite offentlige innkjøp som to hovedgrunnner til at salget av økologisk mat ikke er større.  Foto: Oikos

Norske matvarekjeder mer økoaktive i naboland

 I Danmark og Sverige har både kjedene og store matvareaktører som meierigiganten ARLA vært villige til å si at økologisk er bedre enn konvensjonell mat. I Norge markedsfører TINE den konvensjonelle mjølka som "kanskje verdens beste".  Mens de norske matvarekjedene Rema 1000 og Kiwi i Norge knapt markedsfører økologiske varer, reklamerer Kiwi i Danmark for at de har halv moms på økologiske varer og REMA 1000 i Danmark for sitt brede utvalg, skriver FIVH i sin rapport.



Hva må kjedene gjøre for å få fart på økomatsalget?


1)    Økologiske varer er bedre - så si det høyt! Om markedsføringen fokuserer ensidig på pris er økologiske varer dømt til å tape. Økologiske varer må framheves med egne kvaliteter. Både skilting og kunnskap hos personalet er viktige.
2)    Fortell hvorfor de er bedre. Argumentene kan gjelde både miljø, etikk, helse og smak.
3)    Lær av Danmark, og gjør økokaka større. I Danmark beskrives samarbeid mellom matvareaktører om å få fram og å markedsføre økologiske varer som en nøkkel til den enestående suksessen der i landet. Årlig kjøres det større kampanjer for én eller flere økologiske varegrupper, med vekt på hvorfor økologi er bra.
4)    Stabil kvalitet og stabile priser. Kunden som husker den dagen hun ville kjøpe økologisk men fant halvvisne produkter eller skyhøye priser kan være tapt for lang tid. Når økologi markedsføres som kvalitet må inntrykket svare til det. Da kan prisen være noe høyere, men den bør ikke svinge vilt.


10 prosent av maten i det offentlige i Sverige er økologisk, i Norge bare 1 prosent


En annen viktig forklaring på hvorfor økomat gjør det så dårlig i Norge, er den manglende satsingen i offentlig sektor. Offentlige innkjøp av økologisk mat kan gjøre en stor forskjell og medvirke til at etterspørselen når den "kritiske massen" som gjør at grossister og foredlingsledd blir interessert i å utvide tilbudet. Riksdagen i Sverige vedtok i 2006 et mål om at 25 prosent av de offentlige matinnkjøpene burde være økologiske i 2010.  Dette målet når de ikke. Den økologiske matandelen er på 10 prosent, mens andelen i Norge er på  rundt 1 prosent.

 

 I Danmark fins det ikke nasjonale tall, men den beste danske kommunen, Albertslund, har en økomatandel på 79 prosent og København har en andel på 64 prosent. I Sverige er Lund den beste økomatkommunen med en andel på 34 prosent. Den beste norske kommunen, Fyresdal, ligger på 9 prosent midtveis i prosjektet  "Økoløft i kommuner", lansert av Statens landbruksforvaltning i 2008. Foruten Fyresdal (og kanskje Rissa og Snåsa) har ingen av de 52 norske Økoløft-kommunene høyere mål enn at 15 prosent av forbruket i hele virksomheten skal være økologisk.

 

Teksten over er utdrag av rapporten til Framtiden i våre hender, her finner du mer informasjon og link til rapporten.  Rapporten er laget av FIVHs tallknuser John Hille.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere