#Inspirasjonsbonde: Utnytter ressursene i nord

23.11.2017
– Produksjonen må stå i forhold til ressursene på gården, sier Mats Hegg Jacobsen. På få år har han bygd opp en allsidig produksjon av økologisk mat langt mot nord.

Mats vet å utnytte den lille innmarka og den store utmarka til en variert produksjon. Han aler opp bukkekje som «ingen» vil ha og ser fordeler i nordnorsk sommersol som gir ekstra sødme til maten. Produktene hans blir revet unna av interesserte forbrukere. Det som startet som et hobbyprosjekt har blitt levebrød.


Mats Hegg Jacobsen driver gården Jacobsen på Berg i Troms og er en av 32 inspirasjonsbønder i Landbrukets ØKOLØFT.

Dyra tilbake på gården
– Kan du fortelle litt om gården, hva som produseres der og hvordan dette har endret seg over tid?

Jeg er 7. generasjon på gården her. Bestefar drev melkefjøs og gikk etter hvert over til kvigeoppdrett. De siste kvigene ble sendt av gårde i 1989 og siden den gang har det ikke vært dyr her helt til jeg overtok. Generasjonen før meg leide ut jorda. Det ble dyrket potet og gras. Fjøset var lager.

Det var ikke lagt til rette for at Mats skulle bli bonde, selv om lysten var der. Etter å ha bodd sørpå noen år flyttet han tilbake til gården i Tromsdalen utenfor Tromsø. Det hele startet som et hobbyprosjekt for bare fire år siden:

Markedet på økologisk var ikke så bra her nordpå som det var i Oslo. Da kan jeg produsere økologisk selv da, tenkte jeg. Så skulle jeg bare ha gris en sommer, men det ballet på seg. Naboen sa jeg kunne få kje av henne å fôre opp. Jeg fikk noen høner og villsau og etterspørselen viste seg å være stor. Mange ville ha kjøtt. Derfor tok jeg vare på dyrene.

Fra hobby til levebrød
Kjeprosjektet gikk også veldig bra og ble veldig populært, sier Mats. Mot alle odds, skulle man tro. Som NRKs serie FBI redder høna har bidratt til å gjøre folk oppmerksomme på, blir de fleste kje som ikke skal bli melkegeiter, altså bukkekje, slått ihjel ved fødselen. Mats fôrer dem i stedet opp på økologisk vis og selger dem som mat, åpenbart til stor begeistring for mange.

Det kom til et punkt der jeg måtte velge det ene eller det andre, sier Mats.

Det sto mellom å satse produksjonen han hadde satt i gang eller fortsette i vanlig jobb. Han valgte bondelivet og i dag produserer han kjøtt fra frilandsgris, villsau (i karens) og kje (ikke økologisk da kjeene ikke er økologisk fra fødselen), samt egg og grønnsaker.

Mats Hegg Jacobsen. Foto - Marius Fiskum


På naturens premisser
– Hva var bakgrunnen for at du ville drive økologisk?

Det var jo et marked der. I tillegg hadde jeg en overbevisning om at økologisk var riktig. Jeg ville lage ren og naturlig mat. På lengre sikt tror jeg det er lurt at vi lærer oss metoder basert på det som er naturlig. Sprøytemidler og kunstgjødsel er strengt tatt ikke nødvendig. Det er selvfølgelig praktisk, man slipper for eksempel luking. Men jeg tenker at vi må finne andre måter å gjøre ting på.

Hos naboen ble det tidligere drevet konvensjonell grønnsaksproduksjon. For Mats var det et paradoks at man først ikke fikk gå i åkeren fordi det var sprøytet der, for så å spise grønnsakene en måned etterpå. Neste generasjon hos naboen driver nå med økologiske grønnsaker, og det gjør Mats også.

Det var en overbevisning jeg hadde. Jeg ble bare mer overbevist når jeg gikk inn i materien og sjekket Debioregelverket. Jeg ville lære å drive på naturens premisser.

Utnytter ressursene
Vil du kommentere hvordan det er å drive en så allsidig produksjon?

Allsidighet handler om at produksjonen må stå i forhold til ressursene på gården, og at det er flere bein å stå på. Skulle det gå galt med grønnsaker, har jeg andre ting å selge. Ved å drive på denne måten er det mulig å utnytte ressursene godt.

Jacobsen på Berg er en gård med lite innmark og mye beite. Av gårdens 1200 dekar er 70 dyrket mark. Vel 100 dekar er inngjerdede beiter. Sjøen og fjæra er rett nedenfor gården. På oversida av bruket ruver fjellet. Det er dermed små flater å utnytte, men Mats får likevel mye ut av de ressursene han har og nevner hvordan han bruker ulike dyreslag til å utnytte beitene på gården:

– Først beiter sau eller kje. Så får hønene beite ved at jeg flytter et mobilt hønsehus. Til slutt får grisene pløye jorda før det på nytt sås gress.

Mats understreker at han henter så lite som mulig utenifra gården. Noe fôr til gris og høner må han likevel kjøpe, men de får begge grovfôret som sauen ikke vil ha. Grisen spiser dessuten alt av grønnsaker som ikke går til salg. Til gjengjeld pløyer den grønnsaksåkeren etter høsting.

Stor etterspørsel
– Kan du si litt mer om hvordan du avsetter produktene dine?

– Det at jeg har litt av alt gjør at jeg klarer å selge produktene mine selv. Vi har sammen med naboer en selvbetjent bod ved veien der man kan kjøpe med seg dagsferske grønnsaker og egg. Kjøtt og garvede skinn selger jeg gjennom sosiale medier. Etterspørselen overgår tilbudet. Jeg er stolt, glad og beæret over at folk ønsker det jeg produserer.

For Mats handler det ikke bare om å selge produktene, men også å formidle historien bak maten:

Jeg vil at folk skal vite hvor maten kommer fra, og at det går an å drive på den måten som jeg gjør, understreker han.

Bruker sosiale medier
En viktig formidlingskanal for Mats er sosiale medier. Han er en av bøndene i Norge som er mest aktiv i disse kanalene og har vunnet priser for det. Gjennom flotte bilder og beskrivelser formidler han glimt fra bondelivet, dyrene og gården på Facebook og Instagram, i tillegg til på gårdens nettside. Slik kan både de som kjøper maten hans og andre få et innblikk i historien bak maten han produserer.

En annen kontaktflate med forbrukerne er et kjeadopsjonsprosjekt:

Det går ut på at folk «adopterer» kje på våren, gir dem navn og følger dem opp gjennom sommeren. Det er en bevisst måte å gjøre det på, sier Mats, som også på denne måten gir folk mulighet til å få kjennskap til hvordan maten produseres.

Mats Hegg Jacobsen

Ser fordeler i ulemper
– Hvilke utfordringer opplever du med økologisk drift?

En utfordring er klima. Nord-Norge har ikke lange, varme somre. I økologisk drift tar ting litt lenger tid og vekstsesongen starter enda litt seinere enn for de som driver konvensjonelt. Det tar for eksempel to uker å kjøre ut møkk, mens det bare tar en dag å spre kunstgjødsel. På grønnsaker er ikke forskjellen så stor, bortsett fra at det er litt luking. En annen utfordring er at det økologiske miljøet er lite. Det er få sparringspartnere.

Hva gjelder klima vet Mats å se fordelene i ulempene:

Man må bare være enda smartere og utnytte de små klimafordelene man har. Grønnsaker blir for eksempel utrolig gode på grunn av at det er lys hele døgnet. De utvikler mindre bitterstoff og oppleves søtere.

Vekstskifte og jordliv
– Er det noe ved økologisk drift du tenker at konvensjonelle bønder vil ha god nytte av?

Ja, og motsatt. Noe er ikke bedre enn annet. Det konvensjonelle jordbruket hatt en fantastisk utvikling. Men noen premisser er jeg ikke med på, for eksempel sprøyting. Ellers kan vekstskifte trekkes fram fra det økologiske, og det å bruke naturen i større grad.

Mats er dessuten opptatt av den levende matjorda:

Det er viktig å bringe liv inn i jorda og ikke tappe den for liv. Det er mye som skjer på jord for tiden og på kunnskap om hvordan holde liv i den, sier Mats, som mener at det økologiske har mye å bidra med her.

Vær nysgjerrig!
– Til slutt, har du noen tips til bønder som vurderer å legge om til økologisk produksjon?

Jeg anbefaler å ta kontakt med andre økologiske bønder. Det er mange som har lyktes. Også er det viktig å prøve å forstå hva man gjør i økologisk. Og man må være åpen og nysgjerrig, avslutter han.


Mats Hegg Jacobsen driver gården Jacobsen på Berg i Tromsdalen, 10 minutters kjøring fra Tromsø i Troms fylke. Omlegging til økologisk startet i 2014. Mats produserer kjøtt fra gris, villsau og kje, samt egg og grønnsaker. Gården består av 1200 da, derav 70 da dyrket jord og vel 100 da innmarksbeite. Mats ble kåret til Årets unge bonde i 2015.

Les mer om og se flotte bilder fra Jacobsen på Berg på Facebook, Instagram, gårdens nettside og i Ren Mat.

Mats og kjebukkene i NRKs serie FBI redder høna kan du se her.

Tekst Elin Rømo Grande
Foto Marius Fiskum

Annonsører

Samarbeidspartnere