Jordbær med ekstra tilbehør

17.06.2014
Endelig er jordbærsesongen her. Vidunderlige norske jordbær som er så gode at man kan få gåsehud av smaken. At mange medier anbefaler å skylle bærene før de spises, for å fjerne uønskede sprøytemidler, bryter med vår romantiske forestilling om å spise noe av det sunneste og beste naturen har å by på.

Vi tok turen til Plantevernguiden for å se nærmere på hvilke sprøytemidler det faktisk er snakk om. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er nedslående lesning. At en jordbærdyrker som har plantene på friland kan bli plaget av frøugras er ikke veldig overraskende.Varedeklarasjon på sprøytegiften Signum
At det kan være en stor jobb å håndtere alle utløperne fra jordbærplantene kan man saktens forstå, og at plantene i tillegg kan utsettes for svartflekk, øyeflekk, bladlus, mellus, midd og snutebille er åpenbart en betydelig plage. Det er når vi lærer hvordan disse skadegjørerne bekjempes at det hele blir skremmende.

Cocktailen

Du er nemlig nesten garantert å få i deg stoffer du ikke forbinder med den herlige smaken av sommer: Gallery (isoksaben), Goltix (metamitron), Betanal SE (fenmedifam), Reglone (dikvat dibromid), Signum (pyraklostrobin, boskalid), Amistar (azoksystrobin), Fastac 50 (alfacypermetrin), Calypso SC 480 (tiakloprid), Karate Zeon (lambda-cyhalotrin), Decis Mega EW 50 (deltametrin),  Vertimec (abamektin), Milbeknock (milbemektin), Decis Mega EW 50 (deltametrin) og Karate 5 CS (lambda-cyhalotrin). Du får kanskje ikke i deg alle, men mange av disse følger dessverre med på kjøpet når du spiser helt vanlige norske, konvensjonelt dyrkede jordbær.

Mangler kunnskap

Mattilsynet mener de har god dekning for å si at det er ufarlig å få i seg begrensede menger av hvert enkelt av disse giftstoffene. Dersom jordbærdyrkeren benytter midlene forskriftsmessig, er det ikke så ille, forutsatt at vi ikke spiser for store mengder bær, for ofte, mener de. Ikke alle er enige i det. Her kan du lese hva Ethel Forsberg, tidligere generaldirektør for den svenske Kemikalieinspektionen mener. Og hva skjer når man kombinerer stoffene? Er cocktailen av giftstoffer som benyttes farlig for oss? Er dette noe vi kan gi barna våre uten at de tar skade av det?  VKM og Mattilsynet mener at det ikke finnes tilstrekkelig forskning på temaet til å kunne konkludere sikkert.

Stoffene er inni

Det står å lese at det er tillatt å benytte enkelte midler så sent som tre dager før innhøsting. Det er lurt å skylle bærene uansett, både for å få av eventuell sand og jord, samt å å av de vannløselige sprøytemidlene. Leser vi på varedeklarasjonen til de ulike midlene ser vi dessverre at flere er systemiske. Det betyr at stoffet tas opp i plantens blader og røtter og fordeles i plantens saftstrøm. Da hjelper ikke all verdens skylling, ettersom stoffene da befinner seg i alle deler av planten, inkludert fruktkjøttet.

Spør, spør, spør

Så hvordan skal vi unngå at barna våre og vi får i oss uønskede stoffer? Det er stadig flere økologiske bønder innenfor mange områder og som dyrker mye ulik mat her til lands, men det finnes få økologiske jordbærdyrkere. Om vi alle etterspør økologiske bær hver gang vi kjøper jordbær, vil til slutt noen forstå at det finnes et betydelig marked. I mellomtida kan du kanskje dyrke jordbær selv, om du har en hageflekk eller parsellhage. Tips om jordbær i hagen kan du finne her.

Debio sin oversikt over godkjente økologiske jordbærprodusenter pr 31.12.2013 finner du som nedlastbar pdf HER

I vår Økoguide kan du finne en oversikt over økologiske frukt- og bærprodusenter, inkludert jordbær. Vi oppdaterer den etter hvert som vi får kjennskap til flere.

Tekst: Gjermund Nordtug og Marit G. Wright (oppdatert 30.06.15)
Foto: Oikos

Annonsører

Samarbeidspartnere