Jordbruksoppgjøret 2015 – en tapt mulighet!

18.05.2015
Økologisk landbruk står på stedet hvil i ny jordbruksavtale som ble inngått 15. mai. - Vi stiller oss undrende til at det ikke tas grep for å møte den sterke veksten i etterspørselen etter økologisk mat. - Norske bønder risikerer å gi fra seg muligheter for økt verdiskaping, i tillegg til å skuffe forbrukere, sier daglig leder i Oikos - Økologisk Norge, Regine Andersen.




Samlet tilskudd til økologisk landbruk reduseres fra 108,2 millioner til 107,2 millioner, mens bevilgningen til utviklingsstøtte videreføres med 30 millioner kroner.

Følger ikke opp Stortingets mål
Stortinget har som mål at 15 prosent av produksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020. Forbruket er nå i sterk vekst, med 30 prosent økning i 2014. Men produksjonen av økologisk mat stagnerer i Norge. Med årets jordbruksoppgjør er nok en mulighet gått tapt til å møte etterspørselen i markedet med norske produkter og å nå Stortingets mål. Både tilskuddsrammen for økologisk produksjon og den samlede innretningen av jordbruksavtalen gir dårlig uttelling for utvikling av økologisk landbruk.


Fordelingsprofil med konsekvenser for økologisk jordbruk
- Vi er ekstra bekymret for at jordbruksavtalen har en fordelingsprofil som stimulerer til færre og større gårdsbruk i Norge. Skal norsk matproduksjon baseres på lokale, fornybare ressurser, er det avgjørende at vi beholder aktive bønder der jorda og utmarksressursene ligger.  Det er derfor svært beklagelig at Staten ikke har imøtekommet landbrukets ønsker om en bedre fordelingsprofil, sier Regine Andersen.


Det haster med å rekruttere nye øko-bønder
Det haster med å rekruttere nye øko-produsenter. Gapet mellom etterspørsel og produksjon har økt de siste årene. Bare i 2014 sank antallet bønder som driver økologisk i Norge med 220, mens etterspørselen steg til nye høyder. Rekrutteringsbasen for nye økologiske produsenter er gårdsbruk som i dag driver konvensjonelt, eller gårdsbruk som tar opp igjen landbruksproduksjon. Bortfall av omleggingstilskuddet i 2014, økte sertifiseringsgebyr samme år og grovfôrtilskudd som har ligget alt for lavt i flere år, gjør at det er blitt vanskelig å legge om til økologisk drift. For en rekke bruk er det også spørsmål om man klarer å holde det gående. Utmeldingene av sertifiseringsordningen reflekterer denne situasjonen.

Disse forholdene haster det å ta fatt i. Oikos har arbeidet intenst for å vinne gehør for dette, og faglagene hadde flere gode forslag for å kompensere situasjonen i sitt forslag. - Det er virkelig synd at disse forslagene ikke ble tatt inn i det endelige forhandlingsresultatet, sier Regine Andersen. - Økologisk landbruk har en særdeles liten andel av det totale oppgjøret, og det er behov for et vesentlig løft om Stortingets mål skal kunne realiseres, sier hun.


Fra spesielle miljøtiltak til utsiktspunkter for turister
Heldigvis ble forslaget om å kutte 18 millioner på kulturlandskapstilskudd og 52 millioner innmarksbeite, slik staten foreslo, droppet. Men SMIL-midlene (spesielle miljøtiltak i landbruket) er kuttet med 20 millioner. I stedet ble det opprettet en ny ordning i avtalen der 20 millioner kroner skal brukes til å rydde utsiktspunkter i turistområder. Denne prioriteringen stiller Oikos seg svært skeptisk til og mener at utsiktspunkter for turister ikke har noe å gjøre i et jordbruksoppgjør.


Noen lysglimt er det likevel
Isolert sett kan det sies å være positivt at støtten til økologisk videreføres tross at det er bevilget svært lite nye midler over budsjettet. Det er også positivt at det er vedtatt en økning på arealtilskudd for grønnsaker, frukt og bær på til sammen 1,2 millioner. Dette gir pluss 275 kroner per dekar. Samtidig reduseres imidlertid det økologiske husdyrtilskuddet med 2,2 millioner, hvilket begrunnes med at behovet for dette tilskuddet er redusert, og at det dermed ikke vil gå ut over dem som benytter seg av denne tilskuddsordningen. Dette er hovedsakelig fordi antall husdyrbruk har gått ned. Ellers økes prisnedskriving for økologisk korn fra kroner 1,43 per kg til kroner 1,50 per kg. Dette gir til sammen en økning på kroner 0,7 millioner. Avløser-tilskudd for økologisk slaktekylling øker fra 1,69 til 1,71 per dyr.  - Disse grepene er skritt i riktig retning, men langt fra tilstrekkelig for å nå Stortingets mål, mener Andersen.


Oikos har presset på for et positivt utfall
Oikos – Økologisk Norge har arbeidet intenst for et bedre resultat for økologisk landbruk. Faglagene la etter våre innspill inn et vesentlig løft i sitt krav til staten. Staten responderte på sin side med å opprettholde tilskuddene på dagens nivå og med dagens innretning i sitt tilbud. På bakgrunn av den politiske situasjonen og sammenlignet med fjorårets tilbud fra staten, er dette en forbedring.  Faglagenes krav representerte også en forbedring med hensyn til totalramme og grep for økologisk landbruk. Det er derfor grunn til å anta at Oikos i større grad blir hørt i forhandlingene nå enn tidligere. At sluttresultatet ble tilnærmet ‘status quo’ – med noen omdisponeringer – er ingen ting å juble over, men likevel et forsiktig framskritt i forhold til i fjor hvor staten foreslo vesentlige kutt, avslutter Andersen.

Les også:

Bondelaget inngår avtale i jordbruksoppgjøret

Bonde- og Småbrukarlaget bryter forhandlingene


Annonsører

Samarbeidspartnere