Jordbruksoppgjøret - krav innen økologisk landbruk

27.04.2010
Bondelaget og Småbrukarlagets krav ved årets jordbruksoppgjør ble levert Staten i dag. Oikos - Økologisk Norge har trukket ut de punktene som spesielt angår økologisk landbruk og vi vil komme tilbake med mer grundige merknader. Sentralt i dokumentet er krav om økte økologiske husdyrtilskudd. Dette er i tråd med Oikos sitt innspill. Uten en påplussing i husdyrtilskudd er det stor sannsynlighet for frafall av økoprodusenter.

Ole-Anton Teigen i Småbrukarlaget (tv), Nils T. Bjørke i Bondeaget og Leif Forsell i LMD under overrekking av jordbrukets krav ved starten av årets jordbruksforhandlinger.  LMD-bilde

Her er kravene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag for økologisk produksjon: 

8.3. Økologisk landbruk

Fokus på økologisk produksjon de seneste årene har gitt resultater og fra 2008 til 2009 er det en økning på alle produksjoner, bortsett fra økologisk korn der det pga dårlige værforhold var et dårlig kornår. Det økologiske arealet utgjorde i 2009 4,3 % av totalt jordbruksareal i Norge (5,6 inkl. arealer i karens).


Etter en periode med rask prosentvis vekst i omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen de senere år, har markedet for økologisk mat i Norge fått en knekk i 2009. Målt i volum viser omsetningen en nedgang på 5 % fra 2008 til 2009. Målt i verdi har omsetningen imidlertid steget med 10 % i året som gikk og utgjør 1,2% av total omsetning i dagligvare og helsekostforretninger (994,6 mill kr). I tillegg ble det omsatt økologiske matvarer for ca 150 mill. kroner i andre omsetningskanaler som storhusholdning, bakerier og direktesalg.

 

Økt produksjon på den ene siden og redusert salg målt i volum på den andre siden har medført at en mindre prosentvis andel av økologiske produkter blir markedsført og solgt som økologisk i butikk i 2009. Som følge av produksjons- og markedsutviklingen, har 69 markedsaktørene redusert tilleggene for økologisk vare til produsent. Nortura har videre innført leveringsavtaler som i praksis har medført at nærmere halvparten av kjøttprodusentene ikke får levert sitt kjøtt som økologisk. Også øko-grøntmarkedet sviktet i 2009 - noe som er godt kjent blant produsentene.

Debio merker nå en markert svikt i antall nye innmeldinger. Mye tyder på at produsentene sitter på gjerdet i forhold til usikkerheten om de vil få levert sine produkter til merpris. Mens det normalt er mellom 250 og 350 innmeldinger på årsbasis, hvorav flesteparten kommer før våronna, har Debio per 15. april kun fått inn 19 innmeldinger for 2010.

 

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener likevel det er riktig å fortsette satsingen på økologisk produksjon. Det må tenkes langsiktig i denne satsingen og stabilitet og forutsigbarhet i virkemiddelbruken må prioriteres for i størst mulig grad å sikre stabile rammevilkår for de bøndene som driver økologisk. Jordbrukets forhandlingsutvalg ser det som viktig at det ikke oppstår en underdekningssituasjon der importerte økologiske varer tar over markedet for produkter vi har naturlig forutsetninger for å produsere.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det vesentligste av merkostnadene bør tas ut i markedet gjennom høyere priser på økologiske produkter. I en opptrappingsfase og for å stimulere til omlegging, bør en del av merkostnadene også dekkes over jordbruksavtalen.

 

Areal- og husdyrtilskudd grovfôrbaserte produksjoner

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår:

tilskudd til økologisk melkeku økes med 100 kr per dyr per år

tilskudd til økologisk ammekyr økes med 75 kr per dyr per år

tilskudd til andre økologiske storfe økes med 25 kr per dyr per år

tilskudd til økologisk sau og ammegeit økes med 15 kr per dyr per år.

Melkegeit skilles ut som egen gruppe med et tilskudd på hhv 140 kr/dyr i sone 1-4 og 180 kr/dyr i sone 5-7.

tillegget for økologisk lammeslakt økes med 6 kr per lam.

 

 

Økologisk drift er mer ekstensiv og fører til lavere avlingsnivå. Dette gir behov for større areal til fôrproduksjon og beite enn ved tilsvarende konvensjonell drift. Potensialet for å bli avkortet i tilskuddsberettiget areal er større for økologiske produsenter enn andre.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at faktorene for avgrensninger i tilskudds-berettiget grovfôrareal settes 20 prosent høyere for Debiogodkjent areal.

Bønder som ønsker å starte opp med økologisk melkeproduksjon gis prioritet ved kjøp av nyetableringskvoter, jf. Kap 5.1.

 

 

Avløsertilskudd kalkun

I jordbruksforhandlingene i 2008 ble avtalepartene enige om at satsen for avløsertilskudd ved ferie og fritid for økologiske slaktekyllingprodusenter skulle settes til 4 ganger satsen 70 for konvensjonell produksjon. Dette på grunn av lengre oppfôringstid og langt strengere krav til areal for økologisk kylling.

Forholdet mellom konvensjonell og økologisk kalkunkjøttproduksjon er sammenlignbart med det en finner for slaktekyllingproduksjon.

 

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at satsene for avløsertilskudd ved ferie og fritid for økologisk kalkun settes til 4 ganger satsen for konvensjonelle.

 

 

Økologisk korn

Det er viktig å få til en økning i den økologiske kornproduksjonen, både gjennom økt omlegging og ved en mer effektiv produksjon på de allerede omlagte arealene.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener de økonomiske virkemidlene bør endres på en slik måte at det stimulerer til å øke kornproduksjonen, i stedet for et ensidig fokus på å øke kornarealene. Mer konkret vil dette si å innføre et pristilskudd per kg korn som leveres.

Denne dreiningen er også i tråd med Regjeringas målformulering, som er knyttet opp mot produksjon.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at satsen for arealtilskudd for økologisk korn endres til kr 150 kr per da og at nedgangen erstattes med et nytt grunntilskudd til økologisk korn på 60 øre/kg. Kornkampanjen med forhøyet sats på arealtilskuddet på 100 kr/daa i 2011 og 2012 kjøres som avtalt tidligere.

 

 

For alle andre tilskuddsordninger til økologisk produksjon foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg å videreføre dagens satser.

Regelverksutvalg for økologisk produksjon

Utvalget gir råd til Mattilsynet om regelverksutvikling på økologiområdet. Utvalget har medført en god dialog mellom Mattilsynet og næringen og fungerer også godt som et forum for informasjonsutveksling mellom de ulike organisasjonene. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at det settes av 200 000 kr av ledige midler til regelverksutvalget i 2011. Det forutsettes at Mattilsynet fra 2012 finansierer Regelverksutvalget over eget budsjett.

 

 

Premieringsordning økologisk kjøtt

2002 ble det opprettet en premieringsordning rettet mot aktører i foredlingsleddet som bidrar til å øke andelen av den økologiske kjøttproduksjonen som når butikkene som økologisk produkt. Premiering gis i etterhånd av faktisk salg og på grunnlag av solgt kvantum. SLF prognoserer et forbruk på 2,5 mill. kroner til ordningen i 2010 og 2011. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å videreføre premieringsordningen for økologisk kjøtt med 2,5 mill. kroner.

 

 

8.3.1. Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Det er i 2010 avsatt 43 mill. kroner til utviklingsmidler økologisk jordbruk. Dette er en økning på 2 mill. kr. fra 2009. Økningen skal gå til satsningen på foregangsfylker, styrket 71

veilednings- og informasjonsarbeid om økologisk produksjon generelt og veiledning og informasjonsarbeid i 2010 i forbindelse med kornkampanjen spesielt. I 2009 var det 52 ulike prosjekter som fikk tildelt midler.

Det er ønskelig at det hele tiden er en mest mulig balansert utvikling mellom produksjon og marked. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener innsatsen bør økes på produktutvikling, distribusjon og frambud i butikk samt markedsføring av økologiske produkter. Utviklingen de siste årene har vist at det ved små volumer skal lite til før pendelen svinger fra overskudd til underdekning av økologiske varer og omvendt. Det er derfor samtidig viktig å holde stø kurs i virkemiddelbruken rettet mot bønder.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er behov for en gjennomgang og evaluering av Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk. Gjennomgangen må gi svar på hva midlene har gått til og hvordan prosjektenes resultater er blitt formidlet ut og hvilke effekter som har kommet ut av de ulike prosjektene i forhold til målsettingene som er satt for økologisk landbruk.

 

 

Økoløft i kommuner

I dette prosjektet er 52 kommuner er utpekt som økologiske foregangskommuner for utvikling av produksjon og forbruk av økologiske matvarer - Økoløft-kommuner. Mye av satsingen har som mål å bidra til økt bruk av økologisk mat i offentlige kantiner, skoler, sykehjem osv. Partene ble i fjorårets jordbruksavtale enige om å

"evaluere prosjektet "Økoløft i kommuner" i forkant av jordbruksoppgjøret 2010 med tanke på eventuell videreføring".

Evalueringen er gjennomført av SLF som en vurdering på grunnlag av midtveisrapporter fra økoløft-kommunene. Selv om det er begrenset hva man får ut av en evaluering etter drøyt ett års virketid, viser den at mange kommuner har for ambisiøse målsettinger. Det har også vist seg vanskelig å måle måloppnåelse. Det er videre lav grad av kvantitativ måloppnåelse foreløpig. Utfordringer er blant annet begrenset vilje til å prioritere innkjøp av økologisk mat innenfor kommunale innkjøpsbudsjetter og økt brukerbetaling (for eksempel i barnehager) er heller ikke populært. Det er også begrensninger knyttet til kommunale innkjøpsavtaler og kompetanse og vilje hos kjøkken- og kantinepersonale. Også for bønder og store varemottakere er det meldt om liten interesse. Det er imidlertid gjennomført et stort antall motivasjonstiltak. SLF peker på at holdningsskapende arbeid for å oppnå økt vilje til brukebetaling er langsiktig arbeid og at Økoløft gir viktige bidrag til dette på lokalt nivå.

Gjennom prosjektet "Økoløft i kommuner" er det avsatt til sammen 10 mill. kr over jordbruksavtalen som i stor grad brukes til å øke forbruket av økologisk mat i offentlige institusjoner. Målet om økt offentlig forbruk kan nås på en langt mer kostnadseffektiv måte gjennom å stille krav i offentlige innkjøpsbestemmelser og anbudsdokumenter for mat/drikke at minst 15 prosent av innkjøpene skal være økologiske. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det offentlige i større grad må ta ansvar for å øke det offentliges forbruk av økologisk mat, i tråd med sin egen ambisiøse målsetting om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at prosjektet "Økoløft i kommuner" avsluttes finansiert over jordbruksavtalen.

 

 

Fylkesvise handlingsplaner for økologisk landbruk

Arbeidet med regionale handlingsplaner ble startet opp som en følge av jordbruksoppgjøret 2001. Partene ble i fjorårets jordbruksavtale enige om at

"Fylkenes arbeid med de fylkesvise handlingsplanene skal evalueres i 2009"

SLF har på grunnlag av innspill fra fylkesmennene gjort en vurdering. I følge SLF gir fylkene entydig uttrykk for at arbeidet med de regionale handlingsplanene er viktige for å understøtte økologisk produksjon og forbruk i deres region. Alle fylkene har en referansegruppe/styringsgruppe der bl.a. faglagene er representert. Dette bidrar til forankring, målretting og samarbeid. De fleste fylkene nevner at økologisk er prioritert i de regionale næringsutviklingsstrategiene. SLF mener dette er effektiv ressursbruk sett i forhold til måloppnåelse og at det viktigste bidraget er at økologisk landbruk blir forankret regionalt i forvaltning og næring. Jordbrukets forhandlingsutvalg støtter en videreføring av handlingsplanarbeidet.

 

 

Økologiske veiledningsprosjekter i Norsk Landbruksrådgiving

Det største veilledningsprosjektet er Økologisk veiledningsprosjekt, som omfatter Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift (GFR), Rådgivingsavtaler og dyrkingsgrupper. Det ble i 2009 brukt 1,8 mill. kroner på GFR som er et gratis, lavterskel tilbud til alle bønder om vurdering av muligheter for økologisk produksjon på den enkelte gård. Hvert år får om lag 400 bønder direkte agronomisk og økonomisk rådgivning på gårdsnivå. Målet er å gi et beslutningsgrunnlag for en eventuell omlegging. GFR har en viktig funksjon både når det gjelder å gi tilstrekkelig kunnskap og trygghet for å starte omlegging til økologisk og ved å råde de som har gårdsbruk som er lite egnet for økologisk drift til ikke å legge om. Det siste er viktig for å redusere antallet som ikke lykkes og må legge tilbake.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er viktig å opprettholde GFR som et uforpliktende, lavterskel tilbud til alle bønder.

 

 

Prosjektet Økobonden skal lykkes! er etablert etter initiering fra SLF høsten 2008. Partene i prosjektet - Debio, Norsk Landbruksrådgiving og KSL Matmerk - skal bl.a. se på muligheter for samordnet veiledning og oppfølging av produsenter før og etter innmelding i kontrollordningen, samt videreutvikling av verktøy for samordnet planlegging og rapportering til ulike formål. I det sistnevnte har driftsbeskrivelsen (krav om driftsbeskrivelse fremgår av EUs bestemmelser for kontrollordningen) en vesentlig plass. I LMDs handlingsplan heter det under fremtidige tiltak under delstrategi 1.2; Stille krav om ferdigstilt driftsbeskrivelse før 1. gangs inspeksjon. Videre heter det i handlingsplanen at bindingstiden for å få omleggingstilskudd fjernes når det gjennomføres kurs/rådgiving i forbindelse med at driftsbeskrivelsen utarbeides.

Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon.

Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk, opphører f.o.m. 2011. Forvaltningsmessig vil dette innebære en forenkling, men detaljer omkring gjennomføring må utredes videre. Produsenter som har mottatt omleggingstilskudd før dette tidspunkt, følger de bestemmelser som gjaldt da omleggingstilskuddet ble utbetalt.

I løpet av sommeren/høsten 2010 må aktuelle nivåer for kontrollavgift, tilpasset opplegget som trer i kraft fra 2011, utredes.

 

 

Dagens Gratis Førsteråd kan få en annen innretning fra 2011 som følge av opplegg for utarbeidelse av driftsbeskrivelse før 1. gangs inspeksjon. I posten Utviklingstiltak innen økologisk landbruk må det være rom for produsentrettet veiledning, både før, under og etter omlegging, og ordninger som sikrer et minst like godt tilbud som dagens.

 

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at:

Bevilgningen til utviklingstiltak reduseres til 40 mill. kroner for 2011, fordi "Økoløft i kommuner" avsluttes finansiert i 2010. Dette gir i realiteten 2 mill. kroner mer til andre formål i 2011 enn i 2010.

Fylkesvise handlingsplaner videreføres på dagens nivå

Avtalepartene forutsetter en videreføring av Gratis- førsteråd(GFR).

Ordningen evalueres før neste års forhandlinger

 

Her kan du lese hele kravsdokumentet fra Bondelaget og Småbrukarlaget 

Annonsører

Samarbeidspartnere