Jordbruksoppgjøret vil vise hva Økologisk Handlingsplan betyr

24.03.2009
Styreleder i Oikos, Kristen Ulstein stilte klare krav til regjeringens øko-politikk i sin tale på Oikos' fagseminar fredag 20. mars. Han sier også nei til innføring av nytt "godt norsk merke" og han legger føringer på hva Ø-merket bør bety framover.

 

Hilsen til statsråd Brekk

Jeg vil gjerne få begynne med å be Ola Heggem ta med hjem en hilsen til Lars Peder Brekk. Jeg vet jeg har alle med meg når jeg sier at hans tydelig holdning til økologiske driftsformer har vært en svært positiv overraskelse. Vi er unisont glade for å ha en Landbruksminister som med retorisk kraft stiller seg bak målene i Soria Moria og går i strupen på Yara nærmest før han har fått hengt opp frakken. Det var uventet. Når dere dertil har klart å få gjennom en relativt offensiv handlingsplan, som har hentet opp mange forslag fra oss i Oikos, er det bare å gratulere.

 

Jordbruksoppgjøret viser oppfølgingen av Handlingsplanen

Nå er det selvsagt slik at det er ikke retorikk og planer Regjeringen blir målt på i det lange løp. Vi vil derfor også minne statssekretæren om at vi forventer å se at flere punkter i handlingsplanen blir kvittert ut i årets jordbruksoppgjør - og at stimulering til ytterligere omlegging til økologisk ikke blir ofra i spillet. Det innebærer at vi forventer at begge parter finner punkter det er mulig å bli enige om og at disse ikke kastes ut igjen i salderingen den siste forhandlingstimen

 

Klare råd til Regjeringen 

Vi har også noen klare råd til Regjeringen når de skal forberede sitt tilbud:

 

•1)      Prioriter stabile rammevilkår høyt. Ikke rør økonomiske ordninger som dere ikke kan forbedre.

 

•2)      Nå er tida inne for å heve avsetningene til og satsene for dyretilskudd og ikke arealtilskuddene.

 

•3)      Vi vil gjerne se noen åpninger for mer økologisk dyrehold i kornområdene. Streng kanaliseringspolitikk er et alvorlig hinder for god økologisk agronomi.

 

•4)      Økologiske produsenter har høyere kostnader og risiko enn konvensjonelle. To forhold slår ut: Det oppstår lettere mangelsituasjoner og sterk prisøkning på økologisk kraftfor. Uten prisbufringsmekanismer blir dette en barriere for omlegging av kjøtt-, melk-, egg- og fjørkreproduksjon. Selv om konvensjonelle også nå sliter med fluktuasjoner i kunstgjødselprisen. For det andre fører stadig regelverksskjerpinger fra EU, med vesentlig tidligere innslagspunkt for økologisk, til at økologiske produsenter får til dels betydelige investeringsbehov for å kunne opprettholde en godkjent produksjon. Det betyr at øko-bønder har behov for mer investeringsstøtte over BU-midlene og tidligere enn konvensjonelle bønder - for eksempel til ombygging av driftsbygninger.

 

•5)      Oikos er den mest sentrale interesseorganisasjonen for en økologisk produksjonsform og for økologisk forbruk i Norge. Vi er bærere av de verdiene som denne produksjonsformen bygger på. Samlet representerer vi betydelig praktisk kompetanse. Vi har den beste totaloversikten over markedet, gjennom et tett samarbeid med dagligvarekjedene. Vi møter titusenvis av de unge forbrukerne hver sommer, gjennom et stort festivalprosjekt. Dette gir oss en betydelig innsikt i hvor skoen trykker, både tilbuds- og etterspørselssida. Vi har hauger av ideer vi gjerne skulle ha realisert, som bidrag til å nå 15% målet. Samtidig har vi sett at grunnbevilgningen står stille, mens kostnadene øker, og at mulighetene for å få finansiert prosjekter over SLF har tørket nesten ut de siste årene. Der kan og bør departementet gjøre noe for å utnytte bedre oss som har både kompetansen og engasjementet på en mer effektiv måte.

---

 

Landsmøtetale ved leder Kristen Ulstein (utdrag)

Miljømerking

Hensikten med miljømerker på produkter er å fremme endring, enten i produktet eller i produksjonsmåten. Hvis alle produkter i en kategori får merket, har ikke merket noen mening lenger. Det er bare de beste produktene som skal merkes, de andre skal ha noe å strekke seg etter.

 

I Svanemerkets barndom sto kampen om klorbleking av papir. Merkekravene var at for eksempel toalettpapir ikke skulle være klorbleket. I løpet av et halvår oppfylte alt toalettpapir merkekravene og i årevis etterpå hadde alt toalettpapir Svanemerket. Industrien mente de hadde gjort sitt, og kriteriene ble ikke utviklet videre. Svanemerket fikk lisenspenger og forbrukerne god samvittighet, uten at det flyttet verden en millimeter videre i riktig retning.

 

 Merker som ikke følges av en reell kvalitetsforskjell er villedende markedsføring og er ødeleggende for tilliten til merker i befolkninger. Når Matmerk igjen vil merke alt som er norsk, bare fordi det norsk - fordi det liksom er bedre av den grunn - blir det villedende markedsføring.

 

Økologisk er en merkvalitet, merkvaliteten ligger i produksjonsmåten. Økologisk produksjon foregår litt mer i tråd med naturens lover, enn konvensjonell produksjon. Helt i tråd med naturens lover blir det aldri, men vi har noen grunnleggende prinsipper som vi forsøker å følge og operasjonalisere i den praktiske hverdagen. Vi jobber for å få stadig flere til å følge disse prinsippene, og inngangsterskelen ligger ikke høyere enn at alle kan klare det og il og med tjene på det i kroner og øre.

 

Vi i Oikos kan påvirke merkekravene, men bestemmer ikke hvor streken skal gå. I dag er kanskje vårt viktigste bidrag å gi legitimitet og troverdighet til Ø-merket. Det gir oss makt.

 

 

Det nye EU-merket

Fra juli 2010 skal alle økologiske produkter i Norge være godkjent etter EU-regelverket og merket med EU-merket. Det ikke uvesentlig hvem som skal forvalte dette merket i Norge. Hvis Debio-kontrollen forsvinner og alt underlegges KSLs papirkontroll og Matmerk, kan vi vinke farvel til troverdigheten. Det blir risikofritt og til dels svært lukrativt å fjuske.

 

Det er heller ikke uvesentlig hvor EU setter streken. Vi kan oppleve framover at EU går foran. På mange områder er det lettere å få til driftsomlegginger, for eksempel av dyreholdet i mange EU-land, mens på andre områder kan vi ha behov for å løpe foran EU.

 

Hvis Ø-merket skal opprettholdes etter en overlapp-periode med EU-merket, må det være fordi Ø-merket stiller strengere krav til økologisering enn EU. Det må henge høyere, hvis det skal gi noen mening. Blir det et økologi-light merke, som blir et norsk alternativ til EU-merket, må Oikos være klar til en offentlig henrettelse av Ø-merket.

 

Bildet er fra hjemmesiden til Homlagarden

Merking av villprodukter 

På dette landsmøtet får vi en diskusjon om merker. Om merking av vilt, innsanket sopp, bær og urter - og villfanget fisk. Skal slike produkter merkes som økologisk? Eller som noe annet.. naturprodukter kanskje? Nøkkelspørsmålet blir: Fører det til noen økologisering av produksjonsmetoder om vi merker disse produktene? Bringer det verden i riktig retning?

 

Økologisk oppdrett

Vi har allerede en vanskelig debatt om såkalt "økologisk" oppdrettsfisk. Mange mener at streken er satt feil. En ting er at det er store overgjødslings og rømmingsproblemer med oppdrett i mærer i havet - konvensjonelt og økologisk. Verre er det med foret. Å tømme havet for villfisk, som males opp som proteinfor til oppdrettsfisk, blir aldri god økologi - og vi har en syk verden, når dette tilsynelatende er god økonomi. Inntil proteindelen hentes fra avfall fra fiskeindustri og oppdretterne kan nyttiggjøre seg lokale ikke-marine proteinkilder, skulle vi kanskje ikke tillate bruk av Ø-merke på oppdrettsprodukter?

 

Saken viser dilemmaet: For Villa står antakelig for det beste i en bransje med svært dårlig miljørecord. Hvis alle gjorde som dem, ville oppdrettsbransjen ha gjennomgått en vesentlig bedring. Prinsippet er å merke de beste, for at andre skal få noe å strekke seg etter.

 

 

Kristen Ulstein ble gjenvalgt som styrelder for Oikos

 

Hva er det å være økologisk produsent? 

Vi kan fortsette å stille spørsmål: Er det virkelig økologisk å drive med store kornarealer, uten husdyr og tilgang til husdyrgjødsel? Er det økologisk å legge om grasarealene, og få tilskudd for det, uten å legge om kjøtt- eller melkeproduksjonen?  Hvor skal vi trekke streken?

 

Det må aldri bli slik at å være økologisk produsent bare handler om å oppfylle minimumskrav. Og så motvillig følge etter når streken flyttes. Vi i Oikos har en viktig oppgave når gjelder å nå ut til produsentene og skape et positivt engasjement for de økologiske prinsippene og idealene. Det bør gå sport i drive mest mulig i samsvar med prinsippene, produsere mest mulig av foret selv, utnytte lokale ressurser bedre, diversifisere produksjonen, effektivisere vekstskiftet... osv

Vi må aldri slå oss til ro.

 

Dyrevern er sentralt for økologisk virksomhet

Jeg har sagt det før, og jeg mener det. Derfor er det bare gledelig at Dyrevernalliansen nå engasjerer seg i økologisk dyrehold. Vi trenger å være årvåkne i forhold til slurv og bevisste i forhold til hvordan vi best kan tilpasse dyreholdet til dyrenes naturlige atferd. For hvis ikke økologisk er best på dyrevelferd, mister animalske økologisk produkter sin merverdi og økologisk landbruk mye av sin legitimitet.

 

Mange økologiske bønder setter sin ære i å holde en svært høy standard på dyreholdet. De innser at det både gir bedre økonomi i produksjonen og bedre trivsel for bonden. Det gir gode historier som kan følge maten ut til forbruker. Det gir grunn til stolthet.

 

Produksjonsdyr i økologisk landbruk skal ha et så langt mulig naturlig liv, godt og omsorgsfullt tilsyn og god helse. Mitt håp er det er der produsentene skal konkurrere i økologisk kjøtt-, melk- og eggeproduksjon de nærmeste årene. Det er det kundene betaler merpris for.

 

You know what they call organic food in some other countries? Food!

 

Ønsker du mer informasjon 

Ønker du å få tilsendt hele talene til Kristen Ulstein send mail til: info@oikos.no

 

 

 

Åpning av fagseminaret på Landsmøtet til Oikos ved leder Kristen Ulstein

Annonsører

Samarbeidspartnere