Kjøttfagmøtet: Ingen tid å miste på å få økt økologisk kjøttproduksjon

07.11.2007
Mandag 5. november arrangerte Oikos i samarbeid med Norges Vel og Norsk Bonde- og Småbrukarlag et dagsmøte om fremtidige muligheter og utfordringer for norsk økokjøtt. 40-50 engasjerte deltakere fra blant annet produsentmiljøet, Nortura, Felleskjøpet og myndighetene fikk satt en rekke utfordringer på dagsorden.


Program og presentasjonene under møtet kan du laste ned her.


Kort oppsummering fra møtet

Løsdrift:

• Dyrevelferd er viktig for forbrukerne og det er avgjørende for legitimiteten at økologisk er spydspiss.
• Vi er i prinsippet for løsdrift. Det er overvekt av dokumentasjon for at løsdrift er bra for dyrevelferden.
• Klarer vi å skaffe økonomi til det, er det bred vilje til å legge om. Men debatten tyder på at det er liten tro på at investeringskostnaden vil bli dekket gjennom merpris eller investeringstilskudd over oppgjøret.
• Derfor risikerer vi full stopp i omleggingen og en betydelig avgang av omlagte husdyrbruk – og dermed dramatisk reduksjon i økologisk produksjon av kjøtt og melk – og et enda større misforhold mellom etterspørsel og tilbud i markedet.
• Regelverket åpner for å definere størrelsen på små besetninger som kan ha unntak for løsdrift. Vi merker at Landbruks- og matdepartementet med fordel kunne aktivt flagget behovet for nasjonal grense framfor å passivt avvente føringer fra EU. Det synes å være en konklusjon at uten nasjonale unntak vil økologisk husdyrbruk bli satt kraftig tilbake.
• Samtidig har møtet vist at det er mulig å møte kravet om løsdrift med enkle løsninger og relativt lave investeringer. Det praktiske løsningene må imidlertid formidles til de bøndene som nå blir omfattet av nytt regelverk eller teller på knappene i forhold til omlegging.

Lufting av okser:
• Måten det nye regelverket er innført på har skapt helt unødig usikkerhet og har virket kraftig avskrekkende i forhold til omlegging til økologisk husdyrbruk.
• Usikkerheten forsterkes ved måten dette regelverket nå praktiseres på. Det er ikke akseptabelt at det bare stilltiende godtas at regelverk ikke følges og at det blir opp til den enkelte inspektør hvordan dette håndteres i praksis.
• Dessuten er det spørsmål omkring sikkerhet omkring lufting av okser, og vi har for lite dokumentasjon på hvilke forutsetninger som må være til stede for å unngå skader og unødig risiko.
• All slik usikkerhet hindrer husdyrbrukere fra å legge om og luftekravet er en av hovedfaktorene som nå bremser produksjonsveksten.

Kraftfôr
• På kraftfôrsida har vi fått tegnet et komplekst bilde. Her er det åpenbart at rammevilkårene for omlegging til økologisk kornproduksjon spiller en avgjørende rolle.
• Prisen på økologisk kraftfôr svinger dramatisk og dette er et alvorlig hinder for omlegging av husdyrbruket og fjørfeproduksjon. Dessuten skjer endringen raskere og er mer dramatiske, slik at rammevilkårene for en produksjon kan endre seg dramatisk fra måned til måned. Her trengs det gode ideer til hvordan en kan få stabilisert kraftfôrprisen gjennom bufringsmekanismer, beredskapsfond eller andre virkemidler, innenfor eller utenfor oppgjøret. Økologisk kjøttproduksjon kan bare bli bærekraftig dersom den har tilgang til kraftfôr til en relativt stabil pris, og i større grad enn i dag basert på norsk råvare.
• Spørsmålet om regelverk og godkjenning av alternativt for (miljøfôr) i økologisk svineproduksjon ble nevnt. Økt økologisk svineproduksjon er nøkkelen til å få til et bredere spekter av bearbeidet kjøttvare i dagligvarehandelen. I dag har Grøstad Gris økologiske svineprodukter, mens Nortura planlegger å komme med produkter neste år.
• Mange søker løsninger ved å gjøre lokale avtaler om kjøp av fôrkorn, og dette er helt i tråd med prinsippene i økologisk landbruk. Felleskjøpet signaliserte vilje til å levere fôrkomponenter til lokal produksjon av fôrblandinger.

Marked/Produktutvikling
• Det er mange som ser potensialet i markedet, og både primærprodusenter og næringsmiddelindustrien er innovative og investeringsvillige. Men barrierene er fortsatt for høye.
• De store aktørene (Tine, Nortura, Felleskjøpet) har et spesielt ansvar for å aktivt bidra til økt økologisk produksjon og omsetning.
• Det ser ut til å være en samstemt konklusjon at terskelfenomener gjør seg gjeldende i alle ledd i verdikjeden. Volumet må altså over en kritisk masse før det ”tar av” for økologisk kjøtt. Spørsmålet blir da hvordan aktørene i fellesskap skal kunne sette inn virkemidler som gir husdyrbruket og fjørfeproduksjon et tilstrekkelig løft til å komme over terskelen.
• Det er demotiverende at strukturelle forhold hindrer at økologisk kjøttråvare kommer ut i butikk som økologisk vare.
• Fraværet av garantier for stabil merpris hindrer omlegging – og virker sammen med et usikkert kostnadsbilde som en effektiv barriere for mange av dem som vurderer å starte opp økologisk produksjon.
• Markedet må også fortsatt stimuleres, selv om en signifikant volumøkning vil være viktigste bidrag til å skape et utvidet marked for økologisk kjøtt. Stabil tilgang på produkter og sortimentsbredde er viktige faktorer for å skape og opprettholde et marked.
• Fordi de store avtakerne trekker beina og ikke viser tilstrekkelig vilje til å investere i i en norsk økologisk kjøttproduksjon, er det mange som gir opp, mens andre ser på mulighetene for å ta slaktet tilbake og finne alternative løsninger for stykking og produksjon av bearbeidet vare.

Samla strategi
Det var bred enighet på møtet om at tida er inne for å få en samla strategi for økt produksjon og omsetning av økologisk kjøtt i Norge. Møtet appellerte til Landbruks- og matdepartementet/Statens landbruksforvaltning, Innovasjon Norge og Mattilsynet når det gjelder å finne midler til et prosjekt som skal ha som mål å utarbeide en slik strategi.

Strategien må ta med både rødt og hvitt kjøtt, og se på mulige virkemidler utenfor jordbruksoppgjøret og innenfor oppgjøret. Det avgjørende at arbeidet med strategien involverer alle relevante aktører.

Hva skjer i tida fremover?
- Nortura kommer med økologisk kylling i butikkene over nyttår
- Økologisk svinekjøtt fra Nortura kommer forhåpentligvis til neste høst
- Mattilsynet har i sitt brev til Landbruks- og matdepartementet foreslått å definere en besetning på 18 melkekyr/bruk eller mindre som ”liten”, og som kan få unntak fra kravet om løsdrift. Det er enda ikke gjort et vedtak i saken.



Line Harang, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Annonsører

Samarbeidspartnere