Klimakollaps truer

06.12.2012
I Doha (Qatar) er miljøministre fra hele verden samlet for å finne nye løsninger og bli enige om nye avtaler for å redusere klimagassutslippene. Også landbruket spiller her en avgjørende rolle. Situasjonen er akutt.

– Verden er på vei mot en temperaturøkning på fire grader, med tydelige konsekvenser som følge. Om vi istedet skulle møtt en temperatursenkning på like mange grader – minus fire - hadde vi fått en ny istid, sier landbruksrådgiver Micael Wendell i Oikos. - Dette illustrerer hvor mye fire grader betyr for verdens klima. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det får dramatiske konsekvenser, fortsetter han.

 

FNs klimapanel (IPCC) mener at verden kan bli opp til seks grader varmere de følgende hundre årene, hvis vi fortsetter med å slippe ut klimagasser. Det finns per dags dato ikke noe som tyder på at vi stopper opp. En slik oppheting av planeten har vi mennesker aldri opplevd. Når dinosaurene levde på jorden var det sju-åtte grader varmere, men hvordan det kan påvirke dagens sivilisasjon vet vi lite eller ingenting om.  Å gå fra istid til varmere klima er en enorm endring som normalt sett tar titusentalls av år. Nå er vi på god vei å skape en slik omveltning på et par hundre år.

 

De rike må ta ansvar – kutt utslipp hjemme
– Det unormale har blitt det normale, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon, da han åpnet høynivådelen av FNs klimakonferanse i Doha tirsdag. Ban Ki-moon oppfordrer rike land til å ta ledelsen i arbeidet med å kutte klimagassutslipp.

 

Nå er det enda tydeligere at alle land må bidra og her ligger også den store knuten i klimaforhandlingene. Tirsdagens dokumentar på NRK, «Oppgjørets time», viser hvordan handel med klimakvoter ikke virker slik det var tenkt. Utgangspunktet var at rike land, som Norge, skulle hjelpe utviklingsland til å heve levestandarden gjennom kvotekjøp. I realiteten har systemet innebåret at land som Norge kjøper seg fri gjennom en grumsete miljøvask av klimakvoter. Samtidig må vi huske at investeringer i klimakvoter kan hjelpe til å minske klimagassutslipp, gi økologiske og andre miljøprosjekter finansiell stabilitet samt bidra til bærekraftig utvikling av småbønder i utviklingsland. Slike prosjekter må prioriteres og støttes.

 

Økologisk landbruk er en del av løsningen
Det finnes også tiltak vi kan gjennomføre på vår egen hjemmearena. Landbruket er en del av klimautfordringene og skaper klimagassutslipp gjennom utslipp av lystgass fra kunstgjødsel og metan fra husdyr og husdyrgjødsel. Det er mulig å redusere utslippene gjennom endringer i husdyrholdet, gjødslingspraksis og økt lagring av karbon i jord. Derfor er det så viktig at Norge viderefører sin satsing på økolandbruk og går fra ord til handling. Økolandbruk er på ingen måte ferdigutviklet og behovet for forskning og utvikling er selvsagt en viktig del, om vi i Norge mener alvor med arbeidet for et bedre klima.

 

Ifølge en artikkel av Thomas Cottis på det økologiske nettstedet agropub.no kan en 30 prosent reduksjon av tilførselen av kunstgjødselnitrogen redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk med 300 000 tonn CO2-ekvivalenter.

 

– Vi tror ikke det blir noe gjennombrudd hvis det er slik at landbruket selv må finansiere dette. Vi mener det er en forutsetning for å lykkes at staten bidrar med ordninger som gjør at dette er mulig å realisere, avslutter Micael Wendell.

Annonsører

Samarbeidspartnere