Kontroversiell GM-forskning publisert på nytt

08.07.2014
Den omstridte Séralinistudien er publisert på nytt. – Dagens praksis med kortvarige forsøk før genmodifiserte organismer og sprøytemidler blir godkjent, gir for dårlig faglig grunnlag for de helsevurderingene som gjøres, mener seniorrådgiver Jon Magne Holten i Oikos. – Vi mener at uavhengig forskning på dette området må styrkes kraftig.

Professor Séralinis studie av kroniske helse-effekter av det glyfosat-baserte ugressmiddelet Roundup og den genmodifiserte (GMO) maistypen, Monsantos NK603 er publisert på nytt. Det er britiske Sustainable Food Trust (SFT) som skriver dette i en pressemelding. Studien kobler sprøytemiddelet Roundup og GM-mais til lever- og nyreskader og kreft i rotter.

Artikkelen er republisert 24. juni 2014 i "Environmental Sciences Europe" som eies av den tyske Springer-gruppa.

En kraftig vekker

- Vi ønsker republiseringen av denne studien velkommen, uttaler Jon Magne Holten, seniorrådgiver i Oikos - Økologisk Norge. ­- Republisering av studien gjør at den blir tilgjengelig i den fagfellevurderte litteraturen. Den kan dermed bli bygd videre på av andre forskere.

Sustainable Food Trust mener at republiseringa av Séralini-studien bør sees som en kraftig vekker, siden den stiller spørsmålstegn ved den gjeldende lovgivingsprosessen, som har blitt brukt til å vurdere tryggheten ved alle nye kjemikalier og sprøytemidler siden andre verdenskrig.

Altfor kortvarige forsøk

Den mest åpenbare mangelen ved den gjeldende godkjenningsprosessen, er at den baserer seg på fôringsforsøk på kun 90 dager. - Dette er helt utilstrekkelig all den tid kroniske sykdommer hos mennesker og dyr som regel ikke kommer til uttrykk før i godt voksen alder, framholder Patrick Holden, daglig leder i SFT.

- Våre funn antyder at langvarige fôringsforsøk, over en periode på to år, må gjennomføres for å evaluere grundig sikkerheten til genmodifisert mat og plantevernmidler i sine fulle kommersielle formuleringer, konkluderer forskerne i den republiserte artikkelen.

Utdaterte metoder i bruk

Professor Pete Myers, som er administrerende direktør i USA-baserte Environmental Health Sciences og vitenskapelig rådgiver i SFT er alvorlig bekymret:

- Bare en brøkdel av dagens landbrukskjemikalier har blitt studert for helseeffekter av uavhengige forskere, påpeker han.

Han mener videre at de verktøyene vi har tilgjengelig for å si hva som er trygt og ikke trygt er utdaterte.
- De er basert på tester som er utviklet på 1950-tallet, sier han. - De testene som gjøres er ikke basert på tjue år utvikling innen fagfeltet hormonforstyrrende stoffer og epigenetikk, og de gjenspeiler ikke kompleksiteten i blandinger, eller på hvilken måte kjemikalier virker sammen."

Grenseverdier holder ikke

- I løpet av de siste to tiårene har det vært en revolusjon i forskningen omkring miljø og helse, som tyder på at andelen av sykdommer som skyldes kjemiske eksponeringer er langt større og mer betydningsfulle enn vi tidligere har forstått, uttaler professor Pete Meyers ifølge pressemeldingen fra SFT.

- Den nye vitenskapen epigenetikk, viser at det endokrine systemet (hormonsystemet) kan bli alvorlig skadd av kjemikalierester i svært lave konsentrasjoner. Dette snur hele logikken med en godkjenningsprosess basert på maksimale grenseverdier (MRL) på hodet , siden det blir mer og mer tydelig at disse kjemikaliene har ikke-lineære responser.

Avvist av EFSA og VKM

Séralinistudien fant langsiktige negative helsekonsekvenser forårsaket av eksponering for glyfosat-baserte ugressmidler, som ikke blir tydelige før i voksen alder. Men studien ble omstridt. Både EU-organet EFSA (European Food Safety Authority) og den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet vurderte den opprinnelig publiserte studien og begge avviste den som for dårlig forskning. Linker til disse vurderingene finner du nederst på sida.

Trukket tilbake i 2012

Etter beskyldninger om dårlig vitenskap, ble artikkelen trukket tilbake fra tidsskriftet "Food and Chemical Toxicology" hvor den ble først publisert i 2012.

"Det svekker verdien og troverdigheten til vitenskapen når forskning på risikoen av en teknologi som er så koblet med global mattrygghet blir sensurert," uttalte forskerne i ei pressemelding.

Bør gjentas av flere

Denne studien var verdens første langtids toksisitetsstudie av livstidseffektene av det svært utbredte ugrasmiddelet Roundup.
Forskerne som ble ledet av Gilles-Eric Séralini, professor ved Universitetet i Caen i Normandie, fant at rotter som ble fôret med NK603 mais og lave doser av ugrasmiddelet Roundup, utviklet lever- og nyresykdom og brystkreft. Dosene av Roundup var under det som i dag er tillatt i drikkevann i EU. De negative helseutfallene ble også observert i rotter som fikk GM-maisen, både med og uten Roundup. Maisen NK603, som er laget av agrokjemiselskapet Monsanto, har blitt genmodifisert til å tåle ugrasmiddelet Roundup.

- Det er Oikos - Økologisk Norge sin mening at det bør gjøres flere langtidsundersøkelser av helseeffektene av Roundup og av alle GM-vekster som inneholder RoundupReady-genet, avslutter seniorrådgiver Jon Magne Holten i Oikos.

EFSA sin vurdering fra 2012 finner du HER

VKM sin vurdering fra 2012 finner du HER

Annonsører

Samarbeidspartnere