Kritisk til Mattilsynets forutsetninger

01.12.2014
Mattilsynet bestiller i disse dager en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) for å vurdere koksidiostatika i kyllingfôr og utvikling av antibiotikaresistens. Oikos – Økologisk Norge har skrevet et høringsinnspill som kritiserer forutsetningen om at koksidiostatika er nødvendig.

Det har i høst vært mye skriveri om antibiotikaresistens, og særlig i slaktekylling. I Norge tillates bruk av koksidiostatika i fôr for å unngå at slaktekyllinger blir sjuke. Flere land klassifiserer koksidiostatika som et antibiotikum. Mattilsynets respons på situasjonen er: «Koksidiostatika som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i moderne fjørfehold er nødvendig både av dyrehelse- og dyrevelferdsmessige grunner.»

Mattilsynet er i ferd med å bestille ei risikovurdering hvor Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) bes å vurdere koksidiostatika som fôrtilsetningsstoff og utvikling av antimikrobiell resistens.

- Vi mener Mattilsynet premiss er etisk og faglig feilaktig, sier Jon Magne Holten, seniorrådgiver landbruk i Oikos.

Fjerner symptomene, ikke årsaken
I Norge tillates opptil 36 kg slaktekylling pr. kvadratmeter i konvensjonell oppdrett. Dyra står så tett at de lett får sjukdommen koksidiose. For å gjøre det mulig med så høy dyretetthet er det nødvendig å fôre rutinemessig med koksidiostatika. I Norge er det stoffet narasin som brukes. - Mattilsynet ber ikke VKM vurdere hvordan vi kan forebygge sjukdom hos slaktekylling, men om å vurdere hvilke koksidiostatika som skal benyttes for å redusere risikoen for utvikling av antibiotikaresistens, uttaler Holten.

Sjukdom uunngåelig
- Sjukdomsutbrudd er uunngåelig i konvensjonelt intensivt dyrehold, hvor flere tusen dyr blir holdt sammen innendørs på begrenset plass og i sin egen avføring. I oppdrett av slaktekylling blir antibiotika (koksidiostatika) brukt rutinemessig som fôrtilsetning for å forebygge sykdom. Det såkalte behovet for medisinen skyldes intensiteten og dermed vilkårene for utvikling av sjukdommen koksidiose, sier Holten.

Økologiske prinsipper positivt for dyra
I økologisk slaktekyllingproduksjon er dyretettheten lavere, noe som er positivt for dyrehelsa. Reglene for økologisk slaktekylling sier maksimalt 10 fugler per kvadratmeter, eller maksimalt 21 kg levendevekt. I tillegg skal kyllingene ha tilgang til uteområder. I en rapport som sammenligner økologisk og konvensjonelt landbruk konkluderer VKM at økt plass, bruk av saktevoksende raser, bruk av grovfôr og naturlig lys, som er kravene i økologiske drift, er positivt for både dyrehelse og dyrevelferd.

Billig kylling kan få høy pris
- Moderne fjørfehold, som er avhengig av rutinemessig bruk av antibiotika, utgjør en potensiell risiko for folkehelsa på sikt, mener Holten. – Som det har blitt påpekt fra WHO og medisinsk hold er det behov for å redusere bruken av antibiotika i husdyrholdet for å sikre at de livsviktige antibiotikapreparatene også virker i framtida. - Resultatet av moderne fjørfehold er billig kylling, men prisen vi til slutt må betale kan bli høy, mener Holten.


Ber Mattilsynet justere bestillingen
Oikos mener praksis i økologisk fjørfehold med bl.a. lavere dyretetthet og mulighet for naturlig adferd reduserer risikoen for koksidiose betraktelig. Dette er prinsipp som kan overføres til konvensjonell broilerproduksjon og som vil redusere risikoen for koksidiose, og redusere eller stanse behovet for koksidiostatika. Et slikt tiltak vil i siste instans redusere risikoen for utvikling av antimikrobiell resistens. Oikos ber i høringsinnspillet til Mattilsynet om at de i sin bestilling til VKM føyer til følgende spørsmål: Hvilke tiltak kan gjøres for å redusere risikoen for koksidiose i slaktekyllingproduksjon slik at bruk av koksidiostatika blir unødvendig?

Lenke til høringsinnspillet fra Oikos til Mattilsynet.

Her er Mattilsynets bestilling av risikovurdering.

Les WHO-rapport: WHO (2014). Antimicrobial resistance – Global report on surveillance.

Antibiotics

Tekst: Gjermund Nordtug/Jon Magne Holten
I økologisk kyllingproduksjon er det påbudt at dyrene skal ha dagslys inne, bedre plass og tilgang til uteareal. Foto: Maiken P. Sele

Annonsører

Samarbeidspartnere