Kua som støttespiller for klimaet

05.03.2015
- Kua er et viktig dyr i kampen mot klimaendringene, sa Anita Idel på seminaret "Ku og klima" på Litteraturhuset i Oslo 4.mars. - Å gi kua versting-stempel på grunn av metanutslipp blir å snu problemstillingen på hodet, sa hun.

Men forutsetningen er at menneskene bruker kua på rett måte. Det er først da hun virkelig blir en støttespiller for klimaet, sa Idel. - Folk flest har fått med seg hvor viktig kugjødsel er for fruktbar matjord og karbonbinding, sa Anita Idel. Men, det er som beitedyr at kua virkelig bidrar til klimaregnskapet, påpekte hun. Når kua spiser ned en gresstust, vil den vokse tilbake. Kua stimulerer med andre ord planteveksten. Omkring 50% av biomassen i gressplantene kommer fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Dette betyr at kua gir et svært viktig bidrag til karbonlagring.

Erfaren forsker

Det var ingen hvem-som-helst som gjestet Norge. Anita Idel er veterinær og forsker med doktorgrad. Hun har flere omfattende internasjonale forskningsprosjekter bak seg, har dratt i gang flere nettverk for å kaste lys over dyrehold, veterinær-medisin og økologi, og hun underviser på universitetet i Kassel. Rundt 60 mennesker deltok på halv-dags-seminaret, som ble arrangert i anledning utgivelsen av boka ‘Die Kuh ist kein Klimakiller!’ av Anita Idel.

Forstår misforståelsen

– Jeg forstår godt at folk må tro på det de hører om at kua er en klima-versting, sa Anita Idel på seminaret. - Isolert sett er det jo helt riktig at kua avgir metan til atmosfæren. Men dersom det er klimaet vi er opptatt av, må vi se på kua i en større helhet, påpekte hun. Om kua får gjøre det hun er skapt til, kommer hun ut på den positive siden i klimaregnskapet som en aktiv bidragsyter til karbonlagring.

Vinn-vinn med klima, jord og biomangfold

- Det er ikke bare klimaet som kan bli bedre med kua. Gjennom beitebruk og naturlig gjødsling bidrar hun også til en fruktbar matjord, og til det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet, framholdt Anita Idel. - Og alt henger sammen med alt. Biomangfoldet av mikroorganismer i jorda er med å bryte ned organisk materiale til humus som lagrer karbon samtidig som den gjør jorda mer fruktbar, fortsatte hun. Derfor er all økning av humusinnholdet i jorda bra for både klimaet og jordfruktbarheten, sa hun.

Det beste beitedyret

Kua er det beste beitedyret vi kan tenke oss. Men om vi driver intensivt dyrehold med kraftfôr får hun ikke utviklet disse potensialene. Det er da hun blir forvandlet til klima-versting stikk i strid med sin natur.

Forside Die Kuh ist kein Klimakiller

Paneldiskusjon med stort engasjement

Et panel på fire deltakere bidro til kaste lys over norske forhold i lys av Anita Idels presentasjon. Allerede før foredraget til Idel hadde Emil Mohr presentert Beras-prosjektet som undersøker effektene av økologisk kretsløpsjordbruk. - I et slikt perspektiv er kua en viktig bidragsyter, sa han.

Rose Bergslid fra Bioforsk Økologisk framholdt at dagens matsystem ikke synliggjør de reelle kostnadene ved matproduksjon. - Det er dette som er roten til problemet, sa hun, og ga full støtte til Anita Idel.

Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender fortalte om organisasjonens kampanje for å redusere kjøttkonsumet i Norge. Det er et enkelt budskap som går hjem hos folk, sa han, og det er det viktigste bidraget for å redusere klimautslippene fra landbruket, mente han. Han påpekte at klimautslippene fra storfeproduksjon er høye, særlig på grunn av metanutslippene. Storfeproduksjon slik det foregår i dag innebærer dessuten en enorm belastning på verdens vannressurser, skog og natur. Hermstad understreket derfor at når vi snakker til forbrukere og politikere er det svært problematisk å ha som hovedparole at kuen ikke er en «klimakiller», slik Anita Idel hevder. Framtiden i våre hender oppfordrer likevel forbrukerne til å kjøpe økologisk produsert kjøtt når de handler, og vil løfte frem økologiske produksjonsmetoder som en del av miljøløsningen, påpekte Hermstad.

Trond Qvale fra Horgen Gård fortalte om kyr og beitebruk i tråd med Anita Idels prinsipper. Han mente alt handlet om riktig beiteforvaltning. - Det er ikke kua som er problemet, men vi menneskene, sa han.

Engasjerte bidrag fra salen

Diskusjonen med salen handlet framfor alt om hvor stort potensialet for karbonlagring gjennom beitebruk er. Det har vært vanlig å tro at det finnes en grense, men vitenskapelige undersøkelser tyder nå på at potensialet kan være langt større, ble det sagt.

Det var enighet om at det er nødvendig å redusere kjøttforbruket særlig når det gjelder intensiv kjøttproduksjon. Likevel var det diskusjon rundt strategien til Framtiden i våre hender med å oppfordre til redusert kjøttforbruk. Flere seminardeltakere foreslo at Framtiden i våre hender måtte differensiere budskapet sitt, slik at det ikke rammet produsentene som faktisk driver i tråd med bærekraftige beiteprinsipper. Organisasjonen må bli mer presise i kritikken av kua.

Det var enighet om at det trengs politiske virkemidler for å stimulere til bærekraftig storfehold i tråd med prinsippene som Anita Idel presenterte. Framfor alt er det viktig å kommunisere dette på en langt tydeligere måte, og å finne fram til merkeordninger som gjør det mulig for forbrukerne å finne fram til kjøtt som er produsert etter slike prinsipper.

Ordstyrer Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, takket for engasjerte innlegg og fortalte om et nytt seminar med Anita Idel som er under planlegging, denne gangen for gårdbrukere som ønsker å lære mer om kyr og beitebruk. Seminaret vil etter planen gå av stabelen i juni.

Arrangører

Seminaret ble arrangert på initiativ fra bonde og Oikos-medlem Heinrich Jung. Oikos – Økologisk Norge samarbeidet med  Fagforbundet, Debio, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om arrangementet.

Annonsører

Samarbeidspartnere