Landbrukets klimapolitikk avgjøres i dag

15.12.2009
I dag som sak 9 drøfter Stortinget klimapolitikk for landbruket. Næringskomiteen har kommet med sin innstilling og i hovedsak får Landbruks- og matdepartementet oppslutning på de forslag på tiltak som var inne i St.meld. 39.
-”Oikos er glad for at komiteen vektlegger potensialet for karbonbinding i jord. Vi ser blant annet på dette som et argument for utvikling økologisk jordbruk, der vi mener at aktivt vekstskifte og humusbygging fører til økt binding av karbon, sier Reidar Andestad i Oikos samt de postive effektene ved at en ikke bruker kunstgjødsel.

 Her er noen utdrag av komitemerknader i innstillingen fra Næringskomiteen:

 Skogsatsing

Aktiv skogpolitikk over mange tiår med planting og skjøtsel av skogene, gjør at de i dag tar opp dobbelt så mye CO2 som for 100 år siden. Komiteen viser videre til at økt avvirkning, mer skogkultur og planteforedling vil øke skogenes CO2-opptak betydelig. Komiteen understreker at dette må skje på en måte som er forenlig med målene om å ta vare på naturmangfoldet.

 

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har også merket seg at skogens rolle er essensiell for å finne de gode klimaløsningene. Meldingen peker på at dersom man ønsker å styrke skogens rolle vedr opptak av karbon og gjennom økte leveranser av energivirke, krever dette en styrket virkemiddelbruk i forhold til i dag. Flertallet ber Regjeringen vurdere dette.

 

Mer forskning

For øvrig vil flertallet vise til Regjeringens påpekning av behovet for mer forskning og kunnskapsbygging på en rekke felter som meldingen omfatter, både nasjonalt og i internasjonale sammenhenger. Dette er flertallet enig i, og ser behovet for at de foreslåtte tiltakene vurderes i forhold til eventuell ny innsikt.

 

Rekruttering

Flertallet mener det er avgjørende viktig at bevisstgjøringen om landbrukets rolle i forhold til klima styrkes og at det i den forbindelse er viktig å sikre rekrutteringen blant annet til landbruksfaglige utdannelser.

 

Redusere lystgass og metan-uslipp

Komiteen har videre merket seg at det er mulig å redusere utslipp av lystgass fra gjødsel og metan fra husdyr og husdyrgjødsel gjennom endringer i husdyrholdet, gjødslingspraksis, økt lagring av karbon i jord, bruk av biogass osv. med minst 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samt at en ved å benytte 30 pst. av all husdyrgjødsel til biogassproduksjon reduserer utslippene med 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

 

Matkrise

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at klimakrisen også er en global matvarekrise og minner om at bare 3 pst. av landets areal er dyrket jord, noe som krever reduksjoner i omdisponering hvis opprettholdelse og helst økning av landets matproduksjon på en bærekraftig måte skal være mulig.

 

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sammenhengene mellom klimautfordringene og behovet for økt matproduksjon, og ber Regjeringen arbeide for at matsikkerhet blir en integrert del av klimaforhandlingene framover.

 

Sykdommer

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil styrke overvåking av og beredskap mot plante- og dyresykdommer og zoonoser, og støtter dette. Dette flertallet vil peke på at et godt regelverk, effektivt tilsyn og oppdatert kunnskap er avgjørende for å møte de utfordringene klimaendringene kan gi for plante- og dyrehelsen.

 

Karbonbinding i jord

Dette flertallet vil understreke behovet for å bedre kunnskap om karbon i jord, og derigjennom legge til rette for at karbonbinding i jordbruksjord kan bli et godt klimatiltak i Norge.

Biogass

Dette flertallet merker seg at biogass er det tiltaket som er vurdert til å ha størst effekt av jordbrukstiltakene, og at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det samtidig løser andre miljøutfordringer. Dette flertallet vil likevel bemerke at dagens virkemiddelbruk ikke ser ut til å utløse nødvendig realisering av tiltaket. Dette flertallet støtter derfor at det settes i gang et arbeid med å utvikle en helhetlig virkemiddelpakke for utvikling av biogass. Dette flertallet har merket seg at land som Tyskland, Østerrike med flere, har funnet mekanismer som sikrer stor satsing på biogass.

 

Mer trevirke i bygg

Dette flertallet viser til at meldinga peker på gevinstene ved økt bruk av tre i bygninger og konstruksjoner og er enig i at det må legges vekt på økt bruk av tre for å oppnå energi- og klimagevinster i bygg. I tillegg vil dette flertallet peke på at en kombinasjon av tre, stål og andre materialer i bygg også kan gi gode klimaløsninger (jf. KLP-bygget i Trondheim).

 

Kvoteordning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en sertifikatordning med salg av CO2-kvoter ville kunne utnytte det markedspotensialet som ligger i de store CO2-bindingene i skogen. CO2-bindingstiltak rettet mot skog er et tiltak som vil være blant de mer kostnadseffektive i klimasammenheng. Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

 

"Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere mulighetene for å få i gang et kvotehandelssystem i Norge for CO2-kvoter rettet mot skog."

 

Klimainnstillingen fra Næringskomiteen kan du lese her

 

Vil du følge debatten i Stortinget går du inn her

 

Annonsører

Samarbeidspartnere