Litt gift her og litt gift der

04.05.2010
Vi får sannsynligvis i oss mest restsprøytestoffer gjennom epler og poteter, skriver Aftenposten innsikt med tilvisning til en rapport fra den Danske Fødevarestyrelsen. De viser også til at Danmark har tatt opp med EU at EUs kjemikalielovgivning kun tar høyde for ett stoff om gangen og har bedt EU se på effekter når ulike giftreststoffer blir blandet sammen i kroppen.

Her i Norge fant Mattilsynet i 2008 rester av giftstoffer i form av 94 ulike sprøytestoffer, i halvparten av stikkprøvene som ble tatt av friske grønnsaker og frukt på det norske markedet.

Kjønnsutvikling og coctaileffekt

De uheldige konsekvensene kommer når vi kombinerer mange nok av de lovlige stoffene, mener danske forskere. Såkalte coctaileffekter kan i verste fall utgjøre en helsefare, skriver Aftenposten innsikt. Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet har gjennom forsøk på rotter kommet frem til at mannlig kjønnsutvikling kan svekkes når vanlige kjemikalier, som sprøytemiddelrester, virker sammen. En rekke kjemiske stoffer som finnes i sprøytemidler er derfor farligere for kjønnsutviklingen enn det myndighetene antar, konkluderer instituttet.

 

Epler og poteter er ikke så uskyldige som mange tror

Fødevarestyrelsen i Danmark, som er Danmarks mattilsyn, viser til at en vanlig danske får i seg mye sprøytemiddelrester gjennom konvensjonelle epler og poteter. I følge en nyere undersøkelse gjort ved Fødevarestyrelsen, får en danske i løpet av en dag i seg 28 mikrogram sprøytemiddelrester gjennom epler og 5 mikrogram gjennom poteter.

 

-Disse utslagene kommer fordi forbrukerne spiser mye av epler og potet, dermed blir effekten av sprøytemiddelrester i disse produktene viktige, sier Reidar Andestad, i Oikos - Økologisk Norge. -Dette er en av grunnene til at vi har gått ut og krevd at Rema 1000, Kiwi, Bunnpris og andre billigbutikker i det minste innen frukt og grønt bør ha økologiske epler, poter, gulrot og bananer.  I fullsortementsbutikker som Mega, Meny, Ultra, Obs! vil en vanligvis finne et bredere utvalg av økologisk frukt og grønt.

 

 

Tine Skarland er redaktør i Aftenposten Innsikt, i siste nummer har hun en lederartikkel med tittel: Et innlegg for økomat.  Foto: Aftenposten.

Et innlegg for økomat

-Informasjons- og markedsføringsvakuumet for de grønne alternativene er så stramt at det fort kan strupe forbrukernes økologiske ambisjoner. Det er enorme verdier på spill. Vanens makt er enorm og dette vet bransjen bedre enn noen, skriver redaktør Tine Skarland i Aftenposten innsikt. Skarland uttaler seg på bakgrunn av at Tine og Nortura for tiden har lavere salg av sine økologiske produkter.

 

-For miljøet er det derfor ennå viktigere å etterspørre økologisk dyrket mat, også utenlandsk. Konvensjonelt landbruk bidrar til enorme mengder klimagassutslipp blant annet på grunn av bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.  En ensidig dyrking av jorden i et slikt konvensjonelt jordbruk reduserer også jordsmonnets fruktbarhet og evne til å holde på vannet, skriver redaktør Tine Skarland i Aftenpoten innsikt.

 

 

Hvordan spise miljøvennlig, spør Aftenposten innsikt på sin forside. Foto: Oikos

Løp og kjøp

Vårt råd er, løp og kjøp Aftenposten innsikt nr 5 - 2010.  Bladet har forsidetekst - Hvordan spise miljøvennlig - i den grad det er mulig.  Bladet har også en artikkel om "Monsanto mot bønder i USA", som omhandler retten til frø.

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere