Manglende økologisk offensivitet i statens tilbud ved jordbrukforhandlingene

09.05.2009
-Oikos savner økt satsing med økologisk husdyrtilskudd og større økning til utviklingstiltak sier Reidar Andestad, som første kommentar til statens tilbud ved jordbruksforhandlingene som ble lagt frem lørdag 9.mai.

Bildet: Første landbruksoppgjør for statsråd Lare Peder Brekk

 

Statens forslag innen økologisk landbruk

Her er oversikt over viktige delaer av statens forslag.

6.7.3 Miljø og klimatiltak

Det foreslås at samlet bevilgning til miljøtiltak økes med om lag150 mill. kroner, fordelt

på følgende ordninger (jf. kapittel 7.2 og 7.4):

- Nasjonalt miljøprogram økes med 111 mill. kroner, inkl. økologisk jordbruk.

- Regionale miljøprogram økes med 26 mill. kroner, inkl. pilot for miljøvennlig

spredning av husdyrgjødsel

- 10 mill. kroner som avtalt i 2008 og 10 mill. kroner ekstra til Oslo, Akershus og

Østfold for å bedre vannkvaliteten og tiltak for kulturlandskapet og biologisk

mangfold.

- Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond økes med 12 mill. kroner, ekskl.

utviklingstiltak økologisk.

- Det foreslås økning for utvalgte kulturlandskap og klimatiltak

- Det avsettes 125 mill. kroner til den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i

jordbrukets kulturlandskap. I tillegg avsettes 5 mill. kroner til organisert beitebruk.

 

6.7.4 Økologisk jordbruk

Det foreslås at bevilgningen til økologisk jordbruk økes med vel 11 mill. kroner til vel

170 mill. kroner i 2010. Prisnedskriving og frakt av økologisk korn kommer i tillegg.

Statens forhandlingsutvalg legger vekt på stabilitet og forutsigbarhet i

tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. Veilednings- og informasjonstiltakene rettet mot produsentene skal forsterkes. Bevilgingen til utviklingstiltak foreslås økt med 7 mill. kroner.

 

I 2008 ble det avsatt opp til 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje for å øke

økologisk kornproduksjon, som kommer til utbetaling i 2011 og 2012. For å styrke

innsatsen for økologisk korn, avsettes 2 mill. kroner av utviklingsmidlene til veiledningsarbeid.

 

Statens forhandlingsutvalg foreslår videre at kontrollorganet Debio får i

oppgave å kontrollere at kornet høstes, for å motvirke tilskuddsmotivert omlegging.

 

7.5 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i

2015, jf. Soria Moria-erklæringen.

 

De siste årene har veksten i etterspørsel vært klart større enn økningen i produksjonen.

Økningen i etterspørsel etter økologisk mat siste halvår 2008, var likevel lavere enn for

første halvår. Det er usikkert i hvor stor grad finanskrisen også påvirker etterspørselen av

økologisk mat, men i noen land synes dette å være tilfellet. Dagligvarehandelen i Norge

rapporterer om en utvikling der lavpriskjedene vinner markedsandeler og flere av

lavpriskjedene har en satsning på økologisk mat.

 

I handlingsplanen for å nå 15 pst. målet, "Økonomisk, agronomisk - økologisk!", er det

lagt vekt på at svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige

målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og

forbruk, men der vektingen må avveies i forhold til hva som er den mest dominerende

utfordringen til hver tid.

 

Dekningsbidragskalkyler fra Bioforsk, samt NILFs driftsgranskninger, viser at økonomien

for de ulike økologiske produksjonene gjennomgående er god, forutsatt at det er god tilgang på arealer og at behovet for å investere i driftsbygninger ikke er for stort. Dette

tyder på at målsetningen om at økonomien i økologisk produksjon skal være på linje med

øvrig landbruksproduksjon, er i ferd med å bli nådd. For å sikre en ønsket rekruttering av

primærprodusenter med økologisk drift, vil Statens forhandlingsutvalg nå legge vekt på å

sikre stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene.

Dette innebærer en offensiv satsning for å øke økologisk kornproduksjon samtidig som

tilskuddsnivået til øvrige økologiske produksjoner sikres.

 

En videreføring av eksisterende satser for omlegging - areal og husdyrtilskudd, innebærer

som en konsekvens av vekst i økologisk drevet areal og husdyr, en økning i posten for

direkte tilskudd. Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2010, er på 170,50 mill.

kroner (se tabell 7.12). Dette er en økning på 11,3 mill. kroner fra 2009. Videre er anslåtte

beløp til prisnedskrivning for økologisk korn på 5.9 mill. kroner for kornåret 2009 - 2010.

I tillegg oppfordres fylkene til å prioritere økologisk produksjon ved tildeling av de

fylkesvise BU-midlene og det innvilges forskningsmidler til forskning på økologisk

produksjon og forbruk. Det gis også tilskudd til innfrakt av økologisk korn.

 

I 2008 ble det avsatt opp til 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje for å øke den

økologiske kornproduksjonen, som kommer til utbetaling i 2011 og 2012.

 

7.5.1 Økologisk kornproduksjon

I dag er tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr den største utfordringen for videre

utvikling av den økologiske sektoren. Over 60 pst. av kornet som benyttes i kraftfôr blir

importert. Høye priser på råvarer på verdensmarkedet er den vesentligste årsaken til at

prisene på økologisk kraftfôr blir høye. De høye prisene henger sammen med en relativt

stor etterspørsel etter økologiske råvarer samtidig som små kvanta av økologiske

produkter i forhold til konvensjonelle, medfører høyere logistikkostnader. En kan dermed

regne med at økologiske råvarer til kraftfôret fortsatt vil være dyrere enn konvensjonelle.

Også i Norge medfører en relativt liten produksjonen av økologisk kraftfôr til høye

logistikkostnader. En økning av norsk økologisk kornproduksjon er avgjørende for å

imøtekomme etterspørselen etter økologisk kraftfôr, økologisk matkorn og bidra til et mer

akseptabelt prisnivå på kraftfôret.

 

I jordbruksforhandlingene i 2008 ble det besluttet å etablere en tidsavgrenset kampanje for

å stimulere ytterligere til rask omlegging og økning i produksjonen av økologisk korn.

Kampanjen består av veilednings- og informasjonsinnsats i tilegg til et økonomisk

insitament for 2011 og 2012 på i utgangspunktet 100 kr ekstra utbetalt per daa. Det er

avsatt inntil 15 mill. kroner i hvert av årene til dette. Informasjons- og

veiledningsinnsatsen startet opp i 2009. Kampanjen skal bidra til å øke økologisk

kornproduksjon både gjennom å øke arealet og gjennom å effektivisere eksisterende

produksjon.

 

Økt veiledning om økologisk kornproduksjon kombinert med forsterket samarbeid mellom

gårdsbruk, er viktige tiltak for å øke de økologiske kornarealene og å effektivisere

eksisterende økologisk kornproduksjon. En målsetting er å skape god kunnskap om

økologisk drift i forkant av omlegging og å sikre en forutsigbarhet for den enkelte. I

handlingsplanen "Økonomisk, agronomisk - økologisk!", legges det vekt på samarbeid

mellom gårder om næringsforsyning og fôrproduksjon, jf. "Re - modellen". For å

opprettholde innsatsen mot økologisk kornproduksjon og for å sikre en full effekt av det

økonomiske insitamentet i 2011 og 2012, vil Statens forhandlingsutvalg opprettholde en

høy aktivitet innen rådgivnings og veiledningsarbeid for økologisk kornproduksjon i 2010.

Arbeidet med Re-modellen videreføres til nye kommuner i Fellesløftet for økologisk

kornproduksjon og Motivasjonsprosjektet for økologisk kornproduksjon foreslås styrket

ved at det settes av 2 mill. kroner til dette arbeidet fra utviklingsmidlene under post 7.6.5.

 

For økologisk kornproduksjon kan det være et problem i enkelte områder, eller i tilfeller

hvor kompetansen er for svak, at produksjonen gir lite eller ingen avling. Statens

forhandlingsutvalg foreslår derfor at de årlige inspeksjonene utført av kontrollorganet for

økologisk produksjon (Debio), skal kontrollere at kornet høstes. En forutsetning for

tilskuddet til økologisk korn er aktiv kultivering slik at kornet modnes og høstes.

 

7.5.2 Premieringsordningen for økologisk kjøtt

Ordningen ble i 2008 justert til å gjelde i tre år per kjøttslag. Det gis et tilskudd på 4

kroner per kilo ved salg av stykket, skåret eller foredlet vare av storfe, småfe, svin og

fjørfe. Bedrifter kan makismalt motta støtte ut 2010 for de kjøttslagene som var inne i

ordningen i 2008.

 

Økt omsetning og økte priser på økologisk kjøtt medfører økt behov for avsetning til

ordningen. SLF forventer at kostnadene i 2010 øker fra 3,0 til 4,5 mill. kroner. Det

forventes samtidig en stor nedgang på ordningen i 2011. Statens forhandlingsutvalg

foreslår at det avsettes 4,5 mill. kroner til premieringsordningen for økologisk kjøtt i

2010.

 

7.5.3 Kumelkkvoter

Omsetningen av økologiske meierivarer målt i kroner økte med 29 pst. i 2008. Veksten

kom i hovedsak som en følge av sterk økning i omsetning av ost, og da i betydelig grad

importerte oster.

 

Samtidig har Tine registrert en nedgang i salget av økologisk drikkemelk og

anvendelsesgraden gikk ned fra 74 pst til 61 pst. I 2008 fikk 100 pst. av de som ønsket

kvotekjøp innvilget ønsket mengde. Økningen i omsetning av meierivarer tyder på at det

er potensial for flere norskproduserte økologiske meieriprodukter, men Tine har rapportert

at tilgangen på råvare i 2010 er bra. På denne bakgrunn vil ikke Statens

forhandlingsutvalg anbefale at det avsettes egne kvoter for økologisk melkeproduksjon nå,

men at behovet må vurderes løpende ut fra utviklingen i markedet.

 

7.5.4 Generisk markedsføring av økologiske produkter

Ansvaret for generisk markedsføring knyttet til økologisk mat er lagt til KSL Matmerk.

I en periode med ny usikkerhet rundt utviklingen i etterspørsel av økologisk mat, er det

viktig å målrette aktiviteten når det gjelder forbrukerrettet informasjonsvirksomhet både

gjennom å supplere og forsterke øvrig markedsaktiviteter gjennom året, og for å sikre at

markedsarbeid følger opp produktutviklingen.

 

Statens forhandlingsutvalg foreslår å avsette 2 mill. kroner over KSL Matmerks

bevilgning over LUF (henvisning til eget kapittel) til arbeidet med generisk markedsføring

i 2009. Statens forhandlingsutvalg legger videre til grunn medfinansiering fra

Omsetningsrådet og handelen i det markedsrettede arbeidet.

 

7.5.5 Utviklingsmidler

Økologisk jordbruk skal ha en spydspissfunksjon innen landbrukets arbeid med miljø og

dyrevelferd. For å sikre en slik funksjon er det avgjørende med kompetansebygging om

økologisk drift i landbruket generelt, samtidig som kompetansen styrkes og systematiseres. Det skal derfor legges vekt på en forsterket satsing på veilednings- og

informasjonstiltak rettet mot produsenter, og dette arbeidet skal sees i sammenheng med

det regionale arbeidet med økologiske foregangsfylker. Det øremerkes 2 mill. kroner fra

utviklingsmidlene til informasjons- og veiledningsarbeid knyttet til kornkampanjen i 2010

(jf. kapittel 7.6).

 

Det er stor regional og lokal variasjon i utviklingen av økologisk areal. Så langt er det er

over 30 kommuner som har nådd målsetningen om 15 pst. økologisk areal. Variasjonene

kan ikke alene forklares ut fra forskjeller i rammevilkår eller naturgitte forutsetninger for

økologisk produksjon. Mye tyder på at sosiale og kollegiale nettverk er viktige for å øke

omlegging. Fylkene skal i større grad målrette sitt arbeid for å styrke en slik naboeffekt.

For å målrette utviklingsarbeidet, legges det i handlingsplanen " Økonomisk, agronomiskøkologisk" opp til å opprette økologiske foregangsfylker. Foregangsfylker gis et særskilt ansvar for utviklingen innen et innsatsområde av økologisk produksjon og forbruk.

Foregangsfylkene skal fremskaffe og formidle kunnskap om sitt innsatsområde slik at den

kan overføres til resten av landet. Ved opprettelsen av foregangsfylker er hensikten å

forsterke utviklingsarbeidet gjennom å stimulere de som kan vise til resultater, styrke

kompetansebygging og å forsterke "naboeffekten".

 

I 2009 har 18 av 19 fylker søkt om å få bli økologisk foregangsfylke. Det legges opp til at

det oppnevnes inntil 5 foregangsfylker for 2010 med ansvarsområder innen melk, frukt,

grønt, jordkultur og forbruk. Det avsettes 7 mill. kroner over utviklingsmidlene til

foregangsfylker i 2010.

 

Fylkenes arbeid med de fylkesvise handlingsplanene skal evalueres i 2010. Fylker som

ikke kan vise tilfredsstillende resultater vil ikke bli prioritert i 2011. Midler til fylkesvise

handlingsplaner videreføres på dagens nivå i 2010.

 

Prosjektet "Økoløft i kommuner" videreføres ut perioden på 2 år slik som forutsatt. På

grunn av sen oppstart i 2008 vil dette for flere kommuner innebære at prosjektperioden

strekker seg ut i 2010. Det er tidligere gjort årlige bevilgninger til prosjektet fra

utviklingsmidlene på 5 mill. kroner, samt 5 mill. kroner over Kommunal- og

regionaldepartementets budsjett for hvert av årene. Prosjektet vil bli evaluert med tanke på

en eventuell videreføring i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2010.

Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke posten til utviklingstiltak med 7 mill. kroner til

48 mill. kroner. Økningen skal gå til satsningen på foregangsfylker, styrket veilednings og

informasjonsarbeid om økologisk produksjon generelt og veiledning og

informasjonsarbeidet i 2010 i forbindelse med kornkampanjen spesielt. I tillegg skal

arbeidet med helkjedeprosjekter sikre nødvendig markedsaktivitet.

 

Tabell 7.12 Tilskudd for å øke økologisk produksjon og forbruk, mill. kroner.

 

 

Budsjett

2009

Prognose

2009

Budsjett

2010

Omleggingstilskudd

Arealtilskudd

Husdyrtilskudd

30,00

52,00

31,20

27,00

47,00

32,00

31,00

50,00

35,00

Totalt direkte tilskudd

113,20

106,00

116,00

Premieringsordningen for økologisk kjøtt

Markedsføring og informasjonstilstak i KSL

3,00

2,00

 

4,50

2,00

Utviklingstiltak

41,00

56,64

48,00

Sum

159,20

 

170,50

 

 

Statens forhandlingsutvalg foreslår en samlet avsetning til økologisk jordbruk på 170,5

mill. kroner. Midler avsatt til prisnedskrivning for økologisk korn, tilskudd til frakt av

økologisk korn og forskningsmidler kommer i tillegg.

 

7.7.2

Nyetablering

Statens forhandlingsutvalg foreslår å videreføre ordningen for nyetablering som ble

innført i fjorårets jordbruksoppgjør. Ordningen vil gjelde både konvensjonelle og

økologiske søkere og det avsettes 5 mill. liter kumelkkvote til nyetablering nasjonalt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Post. 74.20 Tilskudd til økologisk jordbruk

 

 

 

Sats

Endring

Ny sats

Endring

Arealtilskudd

Ant. daa

kr/daa

kr/daa

kr/daa

Mill. kr

Korn til modning

66 882

300

 

300

0,0

Grønnsaker, frukt og bær

3 858

1 000

 

1000

0,0

Poteter

2 151

500

 

500

0,0

Grønngjødsling

6 015

500

 

500

0,0

Innmarksbeite

40 415

75

 

75

0,0

Annet økologisk areal

240 876

75

 

75

0,0

Sum arealtilskudd økologisk areal

360 197

 

 

 

0,0

Omleggingstilskudd

 

 

 

 

 

Karensareal år 2 og 3

51 964

250

 

250

0,0

Karensareal år 1

50 913

250

 

250

0,0

Sum omleggingstilskudd øk. areal

102 877

 

 

 

0,0

 

Annonsører

Samarbeidspartnere