Matbløff

06.09.2012
Tirsdag presenterte Forbrukerrådet rapporten “Vet vi hva vi spiser?”, som er en gjennomgang av hva matvarer faktisk inneholder og hvordan de markedsføres. Rapporten avslører misvisende markedsføring av mat, blant annet nevnes vaniljeis som ikke inneholder vanilje.


Ikke overraskende, sier Oikos

 – Dette er dessverre en kjent sak for oss som jobber med mat, men som kanskje ikke er like kjent for forbrukere. Det er på tide at det kommer tydeligere og strengere regler på dette området, sier ernæringsfysiolog i Oikos - Økologisk Norge, Kari Tande Hansen. Forbrukerrådet viser i sin rapport til en rekke matvarer hvor markedsføringen av produktet og innholdet i matvaren ikke stemmer overens. Eksempler er “7-korn baguette” som inneholder under 1 prosent av syv ulike kornslag, “appelsinskinke” uten innhold av appelsin, “kalkunfilet naturell” som inneholder 53 prosent kalkunfilet og 30 prosent høne, og ”kjøttboller av kylling” der hovedbestanddelen er MUK (maskinelt utbenet kylling) og ikke kyllingkjøtt. Altså er innholdet i flere matvarer noe helt annet enn hva man forventer at matvaren skal inneholde. Dette sier Forbrukerrådet er villedende for forbruker, og mener bransjen selv må ta ansvar for å rydde opp i dette.

 

Har du lyst på MUK-boller?

Sverige har en egen veileder til merkeforskriften som tydelig beskriver hva man kan kalle et produkt, men noe tilsvarende finnes foreløpig ikke i Norge. – Så lenge matvareprodusentene ikke har klare regler for hvordan de kan markedsføre produktene sine og hva de kan kalle dem, er det enkelt å utnytte hullene i merkeforskriften og fremstille produktene sine som bedre enn de egentlig er, sier Kari Tande Hansen i Oikos. Dersom det hadde vært tydelige kjøreregler på dette tror jeg flere produsenter ville ha hevet kvaliteten på produktene sine. Hvem ønsker vel å kalle produktet sitt for MUK-boller i stedet for kjøttboller, spør Tande Hansen.

 

Matvareprodusenter må være ærlige

Desserter og iskrem trekkes frem som en av verstingene når det kommer til villedende informasjon på pakningen. Innen denne kategorien gjenspeiler navnet på produktet i liten grad innholdet, og som det står i rapporten: “Det eneste man kan være sikker på er at når det står ”med vaniljesmak” så er det ingen vanilje i produktet”. I tillegg er listen over tilsetningsstoffer i flere av dessert- og iskremproduktene svært lang. – Som oftest vil jeg si at jo lengre listen over tilsetningsstoffer er, jo dårligere kvalitet på produktet. Tilsetningsstoffer som for eksempel kunstige smaksforsterkere og aromastoffer er vanlige stoffer som ofte brukes for å smaksette et produkt som smaker lite eller ingenting, eller for å skjule vond smak. Å bruke tilsetningsstoffer i stedet for rene råvarer eller krydder er lureri, sier Tande Hansen. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland etterlyser mer ærlighet fra matvareprodusentene, og det gjør vi i Oikos også!

 

 

Se Forbrukerrådets rapport "Vet vi hva vi spiser?"

Se også Debatten på NRK sendt 6.september.

Annonsører

Samarbeidspartnere