Maten vår - Tenk før du spiser - skrev de i 1975

10.03.2011
Brosjyren er utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning for 35 år siden.Representanter fra Forbrukerrådet har ytt verdifull bistand.
-Vi har fått den tilsendt av en våken leser som fant dette i en gammel kokebok. -Var de mer klartenkte når det gjelder fremmestoffer i mat i 1975 enn Helsedirektoratet er i 2011, spør daglig leder i Oikos - Økologisk Norge, Reidar Andestad. Under kan du lese brosjyren om ernæring og økonomi.

Er det tilsettingsstoffer i pizzaen som ikke er bra? Denne Grandiosa pizzaen fra Stabburet har fått Nøkkelhull. Norsk helsemyndigheter advarte for 35 år siden folk mot å spise for mye ferdigmat og advarte mot fremmedstoffer i maten.  Foto:  Oikos.

 

Statens Ernæringsrådsutvalg for ernæring har nedsatt en ad hoc gruppe som skal vurdere opplysningsmateriell om kosthold. Gruppen har gjennomgått utkastet til brosjyrenog har kommet med kommentarer og forslag som har vært av verdi ved utarbeidelsen.

Statens institutt for forbruksforskning:

  • Merking av ferdigpakkede matvarer
  • Fremmedstoffer
  • Økonomi

 

Vi skal likevel ikke se bort fra at en del ferdig bearbeidede matvarer kan være til hjelp, for eksempel på turer og spesielt travle dager. Men et for utbredt forbruk av disse matvarene kan føre til et ensidig kosthold. Ferdigpakkede matvarer skal ha opplysninger om sammensetning, holdbarhet, vekt eller volum, dessuten om oppbevaringsmåte, når den har betydning for matvarens holdbarhet. Hvis næringsinnholdet oppgis, er det angitt pr. 100 g av varen.

 

Tilfeller av allergier er økende. Allergi skyldes overfølsomhet overfor spesielle stoffer i vårt miljø, for eksempel enkelte fremmedstoffer i matvarer. Med fremmedstoffer menes tilsetningsstoffer som for eksempel konserveringsmiddel, smak- og fargestoffer, dessuten forurensninger fra luft og vann, tungmetaller, rester av plantevernmidler med flere. Tilsetningsstoffer brukes ved industrifremstilling av matvarer. Disse stoffene er tilsatt matvarene med hensikt - i motsetning til de øvrige fremmedstoffene.

 

Helsedirektoratet utgir hvert år en liste over hvilke stoffer det er tillatt å tilsette matvarene. Bruk av tilsetningsstoffer bør unngås i den grad det er mulig. Barnemat bør ikke inneholde tilsetningsstoffer. Forurensninger fra luft og vann, tungmetaller fra forskjellige kilder og rester av plantevernmidler representerer også store problemer. Man er etterhvert blitt klar over at det bør gjøres noe med dette.

 

Det er som regel økonomisk fordelaktig å kjøpe inn i større enheter. En forutsetning er imidlertid at vi har gode lagringsmuligheter. Enkelte varer er det også lønnsomt å kjøpe når det er sesong på dem. Det er penger å spare på husholdningsbudsjettet ved å beregne hvor mye mat familien spiser, det vil si lage passe store porsjoner. Blir det rester, kan disse enten fryses ned til senere bruk, brukes i matpakken

 

 

VI FÅR ET HELSEMESSIG BEDRE KOSTHOLD:

O Minske forbruket av fett og sukker

O Velge gunstigere fettyper

O Øke kosten sin innhold av stivelse og fiber

O La kosten være allsidig sammensatt

O Fjerne minst mulig fra råvaren

O Tilføre minst mulig fremmedstoffer til maten

 

Uthevingen i teksten er gjort av Oikos, resten har andre kloke hoder gjort i 1975!
Saken er laget av Reidar Andestad.  reidar@oikos.no

Annonsører

Samarbeidspartnere