Matsikkerhet i Afrika med økologisk landbruk

23.05.2012
Det burde ikke være tvil om å satse på videre utvikling av økologisk landbruk for framtidas matproduksjon.

Vitenskapelig dokumentasjon
De siste årene er det dokumentert i flere vitenskapelige artikler, og rapporter fra ulike FN-organer, at økologisk landbruk i afrikanske land gir

  • Økte avlinger
  • Mindre energiforbruk inkludert mindre transport
  • Mindre bruk av sprøytemidler og dermed mindre forurensing og forgiftning
  • Bedre økonomi for bondens familie
  • Økt matsikkerhet
  • Forlenget dyrkingssesong og derfor mindre arealbehov
  • Økt biologisk mangfold

Det burde ikke være tvil om å satse på videre utvikling av økologisk landbruk for framtidas matproduksjon.

FN-rapporter som dokumenterer økologisk/agroøkologisk landbruk i utviklingsland:

Agroecology and the right to Food, UN special rapporteur on the right to food (2011)

Green Economy Report, UNDP (2011)

Organic Agriculture and Food Security in Africa, UNCTAD/UNEP (2009)

International Assessment of Agriculture, Science and Technology for Development (IAASTD)   (2008)

Organic Agriculture and Food Security, FAO (2007)

Skadelige sprøytemidler - økologiske alternativer

De fleste importerte matvarer med høy andel sprøytemiddelrester kommer fra utviklingsland. Der dyrkes de av bønder som ofte verken kan lese hvordan sprøytemidlene skal brukes, eller har beskyttelsesutstyr. Dette medfører skader, forgiftning og død, ifølge blant andre Verdens Helseoeganisasjon (WHO). Ved at bøndene får opplæring i økologiske metoder unngås sprøytemiddelbruken helt.

Det brukes giftige sprøytemidler på 70 % av verdens kaffeproduksjon, inkludert mange som ble forbudt i Europa for flere tiår siden. I Afrika sør for Sahara er det en stor utfordring å skaffe tall på helseskader knyttet til sprøytemiddelbruk, derfor bruker vi eksempler fra Costa Rica og Brasil. Bare i Costa Rica rapporteres  hvert år om ca 700 akutte forgiftninger og ca 30 dødsfall på grunn av ett enkelt sprøytemiddel: parakvat. I Brasil er skadene på grunn av sprøytemidler et av de største helseproblemene, ca 200 000 mennesker skades årlig.

Økologiske produsenter og forskere har bidratt til å utvikle systemer for biologisk bekjempelse av plantesykdommer og skadedyr. Planter som tiltrekker seg nyttige insekter brukes, og/eller man kan introdusere nyttige insekter for eksempel i drivhus. Disse metodene anvendes i dag i stor skala av konvensjonelle bønder, og er utbredt i drivhusproduksjon i Norge. I Zambia brukes blant annet ringblomst/tagetes som beskyttelse for bomull og ulike grønnsaker. Blomstene tiltrekker seg skadedyr og bomullen og grønnsakene får vokse i fred i større grad.

Occra

Økologisk kan fø verden
Amerikanske forskere har sammenstilt nærmere 300 studier av økologisk dyrking, for å undersøke om økoproduksjon kan forsørge verden[i]. De tok hensyn til at omlegging vil ha ulike effekter for nord og sør. Om alt landbruk ble lagt om til økologisk ville avkastningen gå noe ned i den utviklede delen av verden, men beydelig øke i utviklingslandene – det ville gitt mer mat på verdensbasis enn i dag. Flere av studiene viste avlingsøkninger fra 50 til 500 prosent i land som Argentina, Kina, Mali og Etiopia.

Vi må handle
Å velge økologisk er et nødvendig veivalg, fordi det nåværende konvensjonelle landbruket med sin bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel ikke er bærekraftig. For den bevisste forbruker gjelder det å annerkjenne dette ved å kjøpe økologisk mat. Det er ikke nok å tenke at det er bra, vi må handle. På sikt bidrar vi   til et mindre giftig miljø og produksjon av mer sunn mat nærmere dem som trenger den mest, slik at alle kan spise seg mette.



[i] I Renewable Agriculture and Food Systems 22(2) p 86-108.

Oikos har egne erfaringer med økologisk landbruk i Zambia, les mer om ODISSA-programmet.

Bistand som metter?
Oikos har siden 2004 vært med i Matsikkerhetsgruppa i Forum for Utvikling og Miljø, som har gitt ut en rapport om landbruksbistand som kan lastes ned her

Annonsører

Samarbeidspartnere