Medisinske eksperter anbefaler uspøyta mat

13.07.2010
Presidentens kreftpanel (PCP) i USA anbefaler mat som ikke er sprøytet eller kunstgjødslet i sin årsrapport om miljømessige årsaker til kreft. Panelet er utpekte eksperter i den medisinske eliten i USA og rapporterer direkte til den amerikanske presidenten.

Økende antall mennesker får kreft
I 2009 fikk ca. 1.5 millioner amerikanere kreftdiagnoser og 562,000 døde av kreft. 41 % får en kreftdiagnose i løpet av livet og 21 % av dem dør. En økende mengde bevis knytter miljømessig eksponering for skadelige stoffer til kreft, blant annet i landbruket og industri, men også på grunn av livsstilsendringer. Nasjonale myndigheter kunne ha forhindret mye ved å forby giftige stoffer, skriver presidentens kreftpanel (PCP).

I følge det norske Kreftregisteret ble 26 121 krefttilfeller oppdaget i Norge i 2008 og antallet mennesker som får kreft er økende år for år. De to vanligste kreftformene er prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner.

Kreftframkallende stoffer i miljøet - dyrt for samfunnet
Miljømessig eksponering for farlige stoffer er ikke noe nytt i kampen mot kreft. De alvorlige skadene kreftframkallende stoffer i miljøet medfører, har ikke blitt håndtert i tilstrekkelig grad av myndighetene ved the National Cancer Program, skriver PCP. Kreftpanelet anmoder den amerikanske presidenten sterkt om å bruke sin maktposisjon til å fjerne de kreftframkallende stoffene og andre giftstoffer fra mat, vann og luft. De giftige stoffene øker helsekostnader, begrenser nasjonens produktivitet og raserer amerikanske liv, fortsetter PCP. De nasjonale Helseinstitutter (NIH) estimerer at kreft koster USA 243.4 milliarder dolllar i 2009 og i Norge brukes 42 % av sykehussengene til kreftpasienter, ifølge Kreftregisteret.

Spesielt bekymret for barn
Tilfellene av noen typer kreft øker, inkludert noen av dem som er mest vanlige hos barn. Det er ikke funnet tydelige grunner til dette, men PCP mener at sprøytemiddelbruk antakelig er en av årsakene. I foruroligende grad blir babyer født allerede forurenset,hevder PCP.  Barn er ekstra sårbare for giftige stoffer i mat, i og med at de er under utvikling og spiser mye i forhold til kroppsvekt. Tilfeller av leukemi blant barn forekommer oftere hos barn som vokser opp på gård, eller har foreldre som har brukt sprøytemidler på gård eller i hage. Bøndene som bruker sprøytemidlene utsetter seg selv og sine barn for skade og sykdom. Både STAMI og PCP konkluderer med at bønder og deres barn er særlig utsatt for visse typer kreft. I tillegg viser forskning fra STAMI at bønder og gartnere har større risiko for å få parkinsons sykdom og at barn av bønder har større risiko for å bli født med ryggmargsbrokk og åpen hjerne.

Radikale råd
Det er forbløffende at kreftpanelet vil slå seg sammen med økobevegelsen ved å si at kjemikalier er skadelige for kroppene våre, skriver The New York Times etter å ha lest kreftpanelets 240 sider lange årsrapport. Rådgiver i Oikos - Økologisk Norge, Maiken Pollestad Sele, er enig i kommentaren fra New York Times. – Det er sjelden at konvensjonelle medisinere viser en slik helhetlig tilnærming, sier Sele. – Det finnes imidlertid noen her i Norge også, som professor Gerd Holmboe-Ottesen og overlege Berit Nordstrand.

Råd fra Panelet:
Tradisjonelle metoder for å redusere kreftrisiko, som regelmessige legebesøk, selvundersøkelser og tester som for eksempel mammografi, er ikke nok, mener PCP. De sier at vi som individer også bør:

  • velge usprøyta og ikke kunstgjødsla mat i så stor grad som mulig, for å unngå eksponering for sprøytemidler, antibiotika, veksthormoner og forurensing fra kunstgjødsel.
  • sjekke radonstråling i hjemmet,
  • heller oppbevare vann i glass/stål, enn i plastflasker og heller filtrere vann fra kranen enn å kjøpe vann på plastflasker (det siste også av miljøhensyn, mindre etterspørsel= mindre plastflaskeproduksjon= trenger mindre petroleum).
  • varm opp mat i glass- eller keramikk/porselen, heller enn plastbeholdere i mikrobølgeovn.

Andre viktige aspekter fra kreftpanelets rapport – råd til helsepersonell og myndigheter

  • Mange av de forurensende stoffene – selv de som ble forbudt for mer enn 30 år siden - er fortsatt allestedsnærværende i miljøet fordi de brytes ned veldig langsomt, eller ikke i det hele tatt.

  • Leger og annet medisinsk personell bør alltid spørre om pasienters arbeidsplass og hjemmemiljø, det gjøres altfor sjelden. Slik informasjon kan være uvurderlig for å oppdage underliggende grunner til sykdom. I tillegg vil samling av slik informasjon i stor grad bidra til en kunnskapsbase for miljørelatert kreftrisiko.
  • Siden det har vært begrenset forskning på utilsiktede helseeffekter av nanomaterialer, kan det dukke opp uventede miljøfarer på grunn av presset for framskritt.
  • Bare noen få hundre av de mer enn 80 000 kjemikaliene i bruk har blitt sikkerhetstestet.
  • Industrien har alfor stor makt og grenseverdiene for sprøytemiddelrester bør revurderes.
  • Forskning på miljømessige årsaker til kreft har lenge vært begrenset av lav prioritet og utilstrekkelig finansiering. Som resultat av dette finnes få miljøonkologer (kreftforskere som forsker på miljømessige årsaker til kreft). Både konsekvensene av kumulerende eksponering gjennom livet og samvirkning av spesifikke forurensende stoffer har nesten ikke blitt forsket på. Det er manglende vektlegging av miljømessig forskning som en vei til primær kreftforebygging, særlig sammenlignet med forskning på genetiske og molekylære mekanismer i kreft.

Strengere regulering nødvendig - føre-var holdning trengs
Den dominerende tilnærmingen til regulering av miljøgifter er reaksjonær heller enn føre-var. Det betyr at i stedet for å handle forebyggende når det finnes usikkerhet rundt den potensielle skaden et kjemikalie eller annen miljøgift kan medføre, må en trussel være udiskutabelt dokumentert som skadelig før det pålegges forbedringstiltak. I tillegg er det allmennheten som bærer byrden med å bevise at miljømessig eksponering er skadelig, heller enn at industrien eller andre som taler for spesifikke kjemikalier, redskaper eller aktiviteter må bevise at de er sikre, skriver PCP.

Videre mener PCP at i praktisk talt alle tilfeller mislykkes reguleringer i å ta gjentatte eksponeringer og samvirking av stoffer med i beregningen. I tillegg er arbeidsplassreguleringer mer fokuserte på sikkerhet enn på helse.

- Etter å ha jobbet med miljøgifter i flere år, er jeg ikke overrasket over rapporten fra kreftpanelet i USA, sier rådgiver, Maiken Pollestad Sele i Oikos - Økologisk Norge. - Jeg har lest en god del av den forskningen som finnes, blant annet fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Fødselsregisteret og Kreftregisteret. Etter å ha satt meg mer inn i hvordan sprøytemidler brukes og hva de inneholder, samt den evige faren for resistens, synes jeg at det er rart at ikke myndighetene inntar en tydeligere føre-var holdning.

Jobber Kreftforeningen for å redusere spøytemiddeleksponering?

Vi kontaktet Kreftforeningen ved avdelingssjef i strategiavdelingen, Ole Alexander Opdalshei, for å høre hva de syntes om rapporten og om de ville uttale seg. Opdalshei takket for at vi hadde gjort dem oppmerksomme på rapporten og ba om noen dager til å lese den. Da vi kontaktet dem igjen og spurte om de ville gjøre noe konkret i forhold til rapportens innhold, svarte Opdalshei: "Nei, vi tar den med oss i vårt videre arbeid". "Jobber dere med sprøytemiddelbruk i matproduksjon? spurte vi videre, " nei, det gjør vi ikke, men vi jobber med radonstråling" svarte Opdalshei.

Ta ansvar – for planeten, bønder, gartnere, plantasjearbeidere og deg selv!
Mens vi venter på myndighetene og andre organisasjoner, kan vi selv ta ansvar, blant annet ved å velge økologisk mat i butikken og dyrke selv uten sprøytemidler i hagen/på balkongen. – Ved å velge økologisk er vi med på å ta ansvar for både planetens, bøndenes og vår egen helse, sier Sele, - vi må huske at noe av maten vi spiser dyrkes av fattige bønder og plantasjearbeidere i Sør. Velg derfor økologisk slik at de svakeste slipper å bli forgiftet av sprøytemidler, oppfordrer Sele til slutt.

For kommentarer eller spørsmål kontakt Maiken Pollestad Sele på tlf. 41 20 22 40 eller maiken@oikos.no

Les mer:

Rapporten fra Presidentens Kreftpanel

Omtale i New York Times

Siste rapport fra det norske Kreftregisteret

Annonsører

Samarbeidspartnere