Mer norske økologiske grønnsaker med andelslandbruk

30.07.2014
Andelslandbruk er en nyskapende løsning som etableres stadig flere steder i Norge. Et økende antall forbrukere får dermed tak i lokal, fersk og sesongbasert mat. Folk får også et nærere forhold til landbruket og gleder seg over fellesskapsfølelsen det gir.

God løsning for både bønder og forbrukere

I en ny rapport konkluderer Telemarksforskning med at andelslandbrukene er økologiske spydspisser. Dette er interessant og samsvarer godt med Oikos sin satsning på å veilede og fremme dette som en produksjons- og omsetningsløsning flere bønder bør få øynene opp for.

I rapporten utgitt i juni 2014 har forsker Christine Hvitsand kartlagt andelslandbrukene i Norge, og belyst hvorvidt modellen kan bidra til å nå politiske målsetninger innen økologisk landbruk, bioøkonomi, og et mer bærekraftig landbruk og matforbruk generelt. Den omfattende rapporten er basert på intervjuer på andelsgårdene, og en spørreundersøkelse av andelshavere fra Øverland, Ommang Søndre, Århus, Virgenes og Medalhus andelslandbruk.

Styrker den norske økologiske grønnsaksproduksjonen

Mens en generell trend i landbruket, også innen økologisk dyrkning, er at det stadig blir færre gårder og mindre produksjon – skjer det motsatte med andelslandbruksmodellen. I 2012 var det bare 4 andelslandbruk i Norge, nå er det 16 stykk, forteller rådgiver Alexandra Devik som jobber med andelslandbruk i Oikos. Alle disse driver økologisk. - På et nettverksmøte i februar kom det fram at de fleste går langt i å dyrke et mangfold av grønnsaksarter og sorter, forteller Devik videre.

For eksempel har Medalhus andelslandbruk disse grønnsakene i åkeren i år: agurk, aspargesbønner, aubergine, bladpersille og kruspersille, blomkål, bondebønner, brokkoli, dill, fennikel, gresskar, gressløk, grønnkål, gulrot, hodekål, hvitløk, jordskokk, kepaløk og rødløk, kålrot, løpstikke, mais, mangold, nepe, oregano, potet, purre, reddik, ringblomst (og andre spiselige blomster), romanesco, ruccola, rødbet, forskjellige salater, salvie, savoykål, selleri, sellerirot, solsikke, spinat, squash, sukkererter, timian og tomater!

Rapporten fra Telemarksforskning vektlegger også at andelslandbruk er med på å styrke den norske økologiske grønnsaksproduksjonen. I rapporten skriver Hvitsand at  «gårdbrukerne og gartnerne er opptatte av å være en del av et matvaresystem som bryter med den industrielle produksjonen og det globale matvaresystemet. Generelt har de et sterkt fokus på grunnprinsippene i den økologiske produksjonen med mangfold, jordhelse, kretsløp, redusert matsvinn, og lokal omsetning, og vi kan på mange måter betegne dem som spydspisser innen den økologiske produksjonen».

Håndbok og konferanse til høsten

Prosjektet «Andelslandbruk – en viktig omsetningskanal» som denne rapporten er en del av, gjennomføres i samarbeid med Oikos.  - Vår rolle er av mer praktisk art, forteller Devik. - Vi er i dialog med de som er interessert i å starte med andelslandbruk, samt å koordinere nettverket av eksisterende. For tiden får vi nesten daglig mail fra interesserte, smiler hun. I prosjektet som er støttet av Landbruksdirektoratet (tidligere SLF) skal Oikos også utarbeide en håndbok for å gjøre det lettere for nye initiativ å etablere seg. Denne vil være klar til høsten da vi også skal arrangere en konferanse på Århus gård den 16. oktober. Målsetningen med konferansen er å få presentert funnene fra Telemarksforskning sin rapport, samt å ta opp ulike problemstillinger knyttet til utviklingen av denne modellen i Norge. Forbrukerne har vist at de er interessert forteller Devik, nå er det viktig å belyse også hvordan Landbruksrådgivningen, Fylkesmennene, Landbruksdirektoratet, Bondelaget og andre aktører kan legge til rette for utviklingen.

Andelshavernes motivasjon

Det er mange ulike motivasjoner for å være en del av et andelslandbruk. Rapporten oppsummerer funn fra spørreundersøkelsen og skriver at andelshaverne har:

-Fått mer kunnskap om og interesse for landbruk og matproduksjon generelt
-Fått mer håp og tro på at en bærekraftig fremtid er mulig
-Økt bevissthet rundt ivaretakelse og bruk av lokale jordressurser
-Mer kunnskap om hva som skiller økologisk/biologisk-dynamisk dyrking fra andre dyrkingsformer
-Økt sitt forbruk av økologisk mat
-Økt forbruket av grønnsaker
-Opplever økt glede ved å tilberede mat
-Opplever sterkere fellesskapsfølelse med andre.

Dette er en svært positiv trend som betyr at andelslandbruksmodellen virkelig er med på å utvikle samfunnet i en mer økologisk retning, avslutter Alexandra Devik.

Les mer om Andelslandbruk her.


Annonsører

Samarbeidspartnere