Merkeordninger i fokus

11.03.2011
VG skrev søndag en artikkel om kalorimerking av menyer, og medisinsk ansvarlig ved Senter for Sykelig Overvekt ved Universitetssykehuset i Tromsø, Samira Lekhal, mener fastfood-kjeder bør pålegges å merke sine mat- og drikkemenyer med kaloriinnhold. Denne uken ble også merkeordningen Nøkkelhullet relansert. Nøkkelhullet skal gjøre det enklere for forbrukere å velge sunnere matvarer.
Kari Tande Hansen, ernæringsfysiolog i Oikos – Økologisk Norge mener merkeordninger er viktige for å bevisstgjøre forbrukerne, men at slike merker også kan føre til forvirring. – Ettersom Nøkkelhullet er basert på matvaregrupper vil det være ulike kriterier for de ulike matvaregruppene. Dette fører til at mindre sunne matvarer får Nøkkelhullet, noe som er lite heldig, sier hun.

 

Ny kampanje for Nøkkelhullet

Denne uken og i ukene framover går myndighetene og matvarebransjen sammen for å relansere merkeordningen Nøkkelhullet. Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning som skal gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunnere matvarer. Nøkkelhullsmerkede matvarer inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer fiber sammenlignet med matvarer av samme type. Det vil med andre ord si at det ikke nødvendigvis er de sunneste matvarene som har fått Nøkkelhullet, men de sunneste matvarene innenfor hver enkelt matvaregruppe. For eksempel har pizza Grandiosa Biff og Løk fått nøkkelhullsmerket. Ikke fordi det er spesielt sunt, men fordi det er det sunneste alternativet innenfor matvaregruppen pizza/piroger/paier.

 

Ernæringsfysiolog i Oikos, Kari Tande Hansen, mener nøkkelhullsmerkingen kan være til hjelp for de som generelt har et lite sunt kosthold og som ikke tar seg bryet å finne ut hvilken mat som er sunn og ikke sunn. Imidlertid kan det føre til forvirring for bevisste forbrukere som ønsker å spise sunt, og som stoler på at Nøkkelhullet representerer sunne matvarer. - Ideelt sett burde nøkkelhullsordningen hatt strengere krav i forhold til innhold av fiber, type fett, som transfett og palmeolje, sukker og tilsetningsstoffer, da hadde ikke Grandiosa fått Nøkkelhullet, fortsetter Kari Tande Hansen. Videre sier hun at nøkkelhullsordningen burde være basert på enkeltmatvarer og ikke på matvaregrupper. Hun mener også at det sunneste for forbrukerne vil være å velge rene økologiske råvarer, som er full av næringsstoffer og som ikke inneholder kunstige tilsetningsstoffer.

 



Økologiske matvarer og Nøkkelhullet

Også økologiske matvarer kan få Nøkkelhullet, og det foreligger de samme kravene for økologiske matvarer som for konvensjonelle. Selv om produsenter benytter seg av merkeordningen Nøkkelhullet, kan de også benytte andre merkeordninger, som Ø-merket. Økologiske produsenter som Norgården og Rørosmeieriet benytter både Ø-merket og Nøkkelhullet, og ser ikke på Nøkkelhullet som en ulempe for deres produkter.  

 

Omtrent 700 matvarer er merket med Nøkkelhullet, men per i dag finnes det ikke en helhetlig oversikt over økologiske matvarer som er merket. - Det burde foreligge en oversikt over alle matvarer merket med Nøkkelhullet, også de økologiske matvarene, sier ernæringsfysiolog, Kari Tande Hansen i Oikos. - En slik oversikt vil gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg, sier hun. Mattilsynet og Helsedirektoratet vil publisere noe data på dette i løpet av de neste dagene, men ikke en fullstendig oversikt.

 

For mer om nøkkelhullsordningen, se her 

 



Kalorimerking av menyer

I USA innfører de i vår "calorie-posting low", en såkalt kalorimerking-lov som pålegger alle serveringsaktører som har mer enn 20 utsalgsteder om å merke sine menyer med kaloriinnhold. Medisinsk ansvarlig ved Senter for Sykelig Overvekt ved Universitetssykehuset i Tromsø, Samira Lekhal, mener Norge bør følge USAs eksempel.

Ernæringsfysiolog og prosjektmedarbeider i Oikos - Økologisk Norge, Kari Tande Hansen mener et slikt tiltak vil være gunstig for å bevisstgjøre forbrukerne, og det vil også kunne føre til at serveringssteder tilbyr sunnere matretter og drikkevarer. Hun påpeker imidlertid at det vil være like viktig å merke menyene med næringsinnhold. - Næringsinnhold er tross alt like viktig som kaloriinnhold. Hvis fokuset blir å velge menyer med minst kalorier vil man fort kunne gå glipp av viktige næringsstoffer, sier hun.

 

 

 


Kalorimerkingloven ble utviklet på bakgrunn av flere prøveprosjekt i ulike amerikanske byer i 2008, blant annet i New York City, hvor kalorimerking av menyer ble testet. Den kjente kafé-kjeden Starbucks var blant serveringsaktørene som deltok i dette prøveprosjektet. De opplevde at gjennomsnittlig kaloriinntak per transaksjon minket med 6%.  Effekten var nesten utelukkende knyttet til endringer i forbrukernes matvarevalg. Tiltaket hos Starbucks førte også til at de byttet til fettredusert melk til bruk i alle espresso-baserte drikker. Også flere andre serveringssteder som har deltatt i prøveprosjektet har gjort tilnærmede tiltak som en konsekvens av kalorimerking-loven.

 

Evalueringen av prøveprosjektet i New York City viste at omtrent én av fire forbrukere i New York City som la merke til kalorimerkingen av menyene, opplyste at kalorimerkingen påvirket matvarevalget deres.

 

For mer informasjon om evalueringen av kalorimerking-loven i NYC, se her.

 

 

 

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere