Mindre, mer, enda mer og mer

20.03.2014
Mindre areal, mer produksjon, enda mer salg, og mer import. Dette er kort oppsummert utviklingen i det økologiske markedet i Norge i fjor, slik den ble presentert i dag. - Nå trenger vi absolutt ny stimulans til økt omlegging, sier Jon Magne Holten, seniorrådgiver i Oikos - Økologisk Norge.

Salget av økologiske matvarer nådde nye høyder i 2013. Totalt salg av økomat utgjorde 1,6 milliarder kroner her i landet i fjor.

Økologisk areal derimot, går nedover. Dette framgår av den omfattende rapporten Produksjon og omsetning av økologiske varer 2013, som ble presentert av Statens Landbruksforvaltning (SLF) i dag.

Frukt og grønt i taket

Varekategorien frukt, bær og nøtter som har den sterkeste salgsveksten, med hele 47,5 prosent. Produkter i denne varekategorien hadde en omsetning på 93,1 millioner kroner i 2013.

Av økologiske grønnsaker og poteter ble det solgt varer for 270,8 millioner kroner, noe som betyr en økning på hele 28,1 prosent fra 2012. Men denne økningen må i stor grad dekkes med importerte varer også i årene som kommer, dersom den norske produksjonen ikke øker.

- Med økt etterspørsel og begrenset tilgang på importert vare av god kvalitet, er det potensial for å øke den norske produksjonen, skrev SLF i sin rapport allerede i fjor.

Storhusholdning øker mest

Fra 2012 til 2013 vokste salget av økologiske varer i dagligvarehandelen med hele 16 prosent. Økologiske varer utgjør nå 1,1 prosent av det totale dagligvaremarkedet og har en salgsverdi på 1,35 milliarder kroner.

Økologisk omsetning via andre kanaler enn dagligvare, økte med 14,3 prosent i fjor. Den største økningen her var på omsetning til storhusholdning. I 2013 var den på hele 112 millioner kroner og hadde økt med 22,4 prosent fra året før.

Mye mer søtmelk

Melk er den desidert største varekategorien og fjoråret ga en betydelig vekst i salget av økologisk søtmelk. Så godt som 50 prosent økning i salget i fjor, mens surmelk gikk noe ned. Rørosmeieriet og Coop sin storsatsing på flere søtmelksprodukter har gitt gode bidrag i riktig retning for melka.

Akselererende etterspørsel

- Salgstallene som SLF la fram i dag morges, er først og fremst gledelige, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. - Etterspørselen akselerer rett og slett. Vi er ikke overrasket, for denne trenden har vært tydelig lenge.

Også antallet husdyr, som får leve friere liv på økologiske gårder, øker. Dette gjelder spesielt storfe, sau og verpehøns. 5,7 prosent av alle egg som ble solgt her i landet i fjor, var lagt av økologiske høner, med tilgang til gode høneliv. Anvendelsesgraden for øko-egg gikk også opp fra 72 til 85 prosent.

Økt anvendelsesgrad

For både melk og kjøtt har også anvendelsesgraden gått betydelig opp det siste året. Totalt ble det produsert 54,5 millioner liter økologisk melk, en økning på 1,1 prosent. Økomelk utgjorde i 2013 3,6 prosent av total melkeproduksjon.  Anvendelsesgraden av økologisk melk økte fra 38 prosent i 2012 til 43 prosent i fjor.

I fjor ble 30 prosent av alt økologisk kjøtt, solgt med Ø-merke på, mot 27 prosent i 2012. Gode kampanjer i flere av av butikk-kjedene ser ut til å ha gitt resultater. Langvarig satsing på prosjekter som økodemo i butikk og økologisk mat i storkjøkken, festivaler og andre arrangementer har gitt gode bidrag til et løft også for økologisk kjøtt.

Ønsker valgfrihet

- Med den akselererende etterspørselen etter økologiske varer, uten at produksjonen her i landet holder følge, vil stadig mer økologisk mat måtte importeres, påpeker seniorrådgiver i Oikos, Jon Magne Holten.

Matvareimporten generelt økte med hele 9 prosent i 2013, i følge SLF sin Markedsrapport 2013.

- Norske økoforbrukere vil helst ha friheten til å velge norske økologiske varer, men skal mat først importeres, er det tryggere og bedre å importere økologisk enn konvensjonelt, mener Holten.

Får ikke levere

- Det er på ingen måte overraskende at økologiske arealer har gått tilbake i Norge nå og at importen øker, fortsetter Holten. - Grunnene til arealnedgangen er åpenbare. Tine og Nortura har slått bremsene på for flere år siden. Grønt-grossistene er også tilbakeholdne med avtaler. Det er helt åpenbart at norske bønder ikke kan legge om til økologisk produksjon uten å få en leveranseavtale som til en viss grad sikrer en økonomisk bærekraftig pris for produktene.

Mindre omlegging

Samtidig er de økonomiske rammebetingelsene også  blitt strammere de senere årene. Omleggingstilskuddet er tatt helt bort. Det var sentralt for å kompensere for lavere inntekter i omleggingsårene, mens produksjonen var lavere og før man fikk merpris for varene. Antall dekar karensarealer, altså arealer under omlegging, avtok da fra år til år og er fra i år av ikke nok til å oppveie for arealer som går ut av økologisk produksjon.

- Da omleggingstilskuddet ble borte, ble det ikke så lett å få økonomien til å gå rundt i omleggingsperioden, mener Holten.

Viktig vekstskifte

For første gang ser vi at det totale økologiske dyrkingsarealet går ned, og nedgangen er på så mye som 5,8 prosent. Det betyr at økologisk areal i Norge er falt til 4,8 prosent av det totale landbruksarealet. Hele tretten av fylkene hadde nedgang i økoarealene sammenliknet med 2012.

Støtten til grovfôrproduksjon, som også er svært viktig i et økologisk vekstskifte, ble senket fra 150 kroner for noen år tilbake, til 25 kroner i dag. - Det betyr at man må ha ganske store arealer for i det hele tatt å finansiere økologi-kontrollen, påpeker Holten.

Unødig byråkratisk

Kontrollgebyrene er høye, og fra 2014 ble gebyrene øket med ytterligere 39 prosent. Dette blir en stor belastning for mange av produsentene.

- Man må på sett og vis betale gebyr til staten for å motta statlig støtte. Dette mener vi er en unødvendig byråkratisk ordning som det konvensjonelle landbruket slipper, påpeker Holten.

Må stimulere til omlegging

Hvis den langsiktige (2000 - 2013) trenden i arealutviklingen fortsetter som nå, vil økoarealet her i landet være bare 8,3 prosent i 2020. - Vi trenger absolutt også ny stimulans til økt omlegging, mener Jon Magne Holten i Oikos.  - Gode tilskuddsordninger er viktige for at norske økologiske forbrukere skal kunne velge norske økovarer, understreker han.

Salget vokser videre

Helios meldte nylig om enda sterkere vekst i salget i dagligvarehandelen i de to første månedene nå i 2014, hele 54 prosent økning, sammenliknet med samme tid i 2013.

- I fjor viste en studie gjennomført av Nationen at en tredjedel av de spurte var villig til å betale mer for økologisk mat, forteller Regine Andersen i Oikos. - Da har de skjønt noe viktig: At det koster å ta vare miljø og helse og å sikre god dyrevelferd i matproduksjonen. Billigmat kan ikke måle seg mot slike kvaliteter, avslutter hun.

Lurer du fortsatt på vitsen med økologisk mat? Hør hva Per Inge Torkelsen har å si om den saken.

Annonsører

Samarbeidspartnere