Møte om GMO med Klima- og miljøminister Tine Sundtoft

26.01.2015
En delegasjon fra Nettverk for GMO-fri mat og fôr møtte klima- og miljøminister Tine Sundtoft fredag 23. januar. Nettverket representerer rundt 1,4 millioner medlemmer og bidragsytere som krever forbud mot dagens genmodifiserte organismer. Ministeren lovet at en avgjørelse om forbud mot en rekke GMO-sorter vil bli tatt ganske snart.

Delegasjonen ble ledet av Regine Andersen som er avtroppende koordinator i nettverket og daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. Videre var Lars Haltbrekken med, leder i Norges Naturvernforbund; Einar Frogner, styremedlem i Norges Bondelag; Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Bygdekvinnelaget; Teshome Hunduma Mulesa, politisk rådgiver i Utviklingsfondet; Aina Bartmann, representant for Norsk Landbrukssamvirke og påtroppende koordinator i nettverket.

I sin innledning la Regine Andersen vekt på at Nettverk for GMO-fri mat og fôr representerer store deler av det norske folk med sine ca 1,4 millioner medlemmer og bidragsytere. - Det er derfor viktig at nettverket blir hørt, og at dets synspunkter blir ivaretatt i de beslutningene som skal fattes, sa hun.

Nyanserte meninger, men klart standpunkt

- Nettverket sier ikke kategorisk nei til genmodifiserte organismer (GMO). De stiller som et ufravikelig krav for en eventuell godkjenning at det må frambringes solid og uavhengig dokumentasjon på at organismene ikke er skadelige for miljø og helse. I tillegg må kravene i den norske genteknologiloven om bærekraft og samfunnsnytte oppfylles, framhevet Andersen i innledningen.

- Føre-var-prinsippet må være styrende i enhver beslutning om GMO, framholdt hun. - Det finnes alt for lite uavhengig dokumentasjon på området, og dagens GMOer fyller etter nettverkets mening ikke kravene til godkjenning i henhold til genteknologiloven. Derfor er nettverket mot dagens GMO-er, inkludert de som er på departementets liste og som skal vurderes mht forbud, sa Andersen.

Bakgrunnen for møtet

Nettverk for GMO-fri mat og fôr tok opprinnelig kontakt med departementet etter oppslagene i Bergens tidende høsten 2014, og den forvirringen som oppsto i kjølvannet av artiklene der. Nettverket var bekymret for utviklingen og ønsket en dialog og avklaring av situasjonen, slik det framgår av brevet vårt om dette møtet.

I mellomtiden har bildet endret seg noe. Ministeren har tatt stilling til de to genmodifiserte maislinjene som etter oppslagene i Bergens Tidende skulle være tillatt, men har samtidig gjort det klart at flere genmodifiserte mais og rapslinjer foreløpig er tillatt. Eventuelle forbud mot disse skal avgjøres raskt.

Status for GMO i Norge
- Det er avklart at maistypen T25 ikke er tillatt i Norge og nettverket setter pris på at ministeren gledet seg over dette, sa Andersen. - Det ga ingen mening å tillate en maislinje som er motstandsdyktig mot et sprøytemiddel som er forbudt pga høy giftighet, betonte hun.

- Men fortsatt er maistypen NK603 sammen med flere andre GMOer tillatt i Norge, etter den nye tolkningen av lovverket – inntil de eventuelt blir forbudt, framholdt Regine Andersen. - Vi mener det er urimelig å tolke lovverket slik, rett og slett fordi det er ulogisk at man først tillater noe når man enda ikke vet om man vil forby, sa hun. - Etter vår forståelse er ikke dette i tråd med føre-var-prinsippet i genteknologiloven, som vi mener må veie tyngst i en juridisk vurdering, framholdt hun.

Framtidsutsikter

Men når det er sagt, setter vi pris på at ministeren har bestemt seg for å behandle de foreliggende søknadene raskt, og at hun har mer enn antydet at det kan være aktuelt å forby dem, sa Regine Andersen. - Dette er en holdning vi setter stor pris på, og som det er viktig å vise at har bred støtte i det norske folk, framholdt hun.

- Det vil også bli langt lettere å forby dyrking av GMO i Norge etter det nye direktivet som ble vedtatt i EU forrige uke – og som er EØS-relevant, sa hun. -Dette direktivet gir oss muligheten å forby alle dagens GMOer uten forbehold, og det er noe Nettverk for GMO-fri mat og fôr vil arbeide aktivt for i tiden som kommer, vektla hun.

Hvorfor et samlet landbruks-Norge er mot dagens GMO

Einar Frogner fra Norges Bondelag la vekt på at bønder flest er opptatt av å ta i bruk nye sorter og nye dyrkingsteknikker og at de er opptatt av foredling av gener både på planter og husdyr.

- Men bøndene er samtidig veldig opptatt av at vi må vite hva vi tar i bruk av nye metoder og nye plantearter, sa han. -Vi må ta høyde for uønska konsekvenser vi ikke kjenner godt nok til, betonte han. - Det er en kjensgjerning at frø og pollen fra GMO kan spre seg ukontrollert i naturen både med vind, vann, insekter og mennesker. Dette er en av mange grunner til at vi er sterkt imot ikke bare å tillate dyrking av GMO vekster, men også import av mat og fôrråvarer som inneholder GMO, framhevet Frogner. - Vi vektlegger føre var-prinsippet som det førende i dette spørsmålet, sa han.

Han løftet også fram erfaringer fra bønder som enten sjøl dyrker GMO vekster eller som har fått smittet sine jorder av nærliggende GMO vekster, og sa at de er meget delte både mht bærekraft og resultat for den enkelte bonde. Derfor vurderer landbruks-Norge det slik at det må det satses mer på konvensjonell foredling og dyrkingsteknikker i stedet for GMO.

Hvorfor forbrukere er mot dagens GMO

Cesilie Aurbakken fra Norges Bygdekvinnelag fortalte om forbrukernes ønske om ren, trygg og bærekraftig matproduksjon. - Norske forbrukere er skeptiske til GMO i mat og det er en stor og voksende motstand i Europa, sa hun. - En viktig grunn til å utøve sunn skepsis er at dagens GMO-jordbruk baserer seg på intens bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel, framhevet hun. - Vi som forbrukere ønsker en utvikling med mindre bruk av sprøytemidler i matproduksjonen, ikke mer, vektla hun.

- Det er stor usikkerhet knyttet til de langsiktige konsekvensene av GMO i mat og fôr, ikke minst også med tanke på spredning, slik Einar Frogner la fram, sa hun. - Derfor vil vi som forbrukere være tjent med at myndighetene inntar en ”føre-var-holdning” i GMO-spørsmålet, og at vi som forbrukere fortsatt har en reell mulighet til å velge GMO frie matprodukter.

Hvorfor miljøbevegelsen er mot dagens GMO

Lars Haltbrekken fra Norges Naturvernforbund la vekt på at det er svært viktig at Norge ikke bare er opptatt av om GMO'er kan gjøre skade i norsk natur. - Det blir helt feil om vi sier ja til import av GMO'er som er dyrket på en måte som vi ikke ville ha godtatt i vårt eget land, sa han.

Den norske genteknologiloven krever at det skal legges vesentlig vekt på om en GMO er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Da må vi si nei til godkjenning av produkter som undergraver mulighetene for en bærekraftig utvikling, uansett hvor produksjonen foregår, betonte han.

- Genmodifisert soya, mais og bomull som tåler store menger av sprøytemiddelet Roundup har ført til en enorm økning i Roundup-forbruket i USA, framholdt han. Miljøbevegelsen advarte mot at dette vil føre til at også ugraset vil utvikle resistens mot Roundup. Dette viste seg dessverre raskt å stemme. I en artikkel fra New York Times i 2010 opplyses det at 10 ugrasarter i minst 22 amerikanske delstater er motstandsdyktige mot Roundup, sa han.

- Roundup selges av Monsanto, som også står bak de Roundup-resistente genmodifiserte plantene, fortsatte Haltbrekken. Når ugraset blir motstandsdyktig mot Roundup er genteknologi-selskapenes svar på dette problemet å anbefale bøndene å bruke enda giftigere sprøytemidler, sa han.

- En representant for kjemikalieselskapet Dow har i et intervju med Wall Street Journal beskrevet den økende Roundup-resistensen som “en helt ny æra”, med spennende nye forretningsmuligheter for sprøytemidler som man trodde var på vei ut, refererte Haltbrekken.

- Dette merker vi allerede i Norge: I fjor kom det to nye søknader til Norge om å markedsføre genmodifiserte planter med resistens mot de meget giftige sprøytemidlene dicamba og 2,4-D. Sistnevnte er forbudt å bruke i Norge, og våre myndigheter har innført strenge restriksjoner på bruken av dicamba, sa han.

- Vi er veldig bekymret dersom regjeringen ikke bruker sitt handlingsrom til å nedlegge forbud mot maistypen NK603, framhevet Haltbrekken. - Miljødirektoratet vil om kort tid oversende en ny liste med genmodifiserte planter det er søkt om å få innføre i Norge. Praksisen regjeringen legger til grunn for maisen som det nå er søkt om tillatelse for, vil kunne få følger for prosessen når nye typer GMO'er vurderes, framholdt han. Derfor har både Bioteknologirådet og Mattilsynet uttrykt forbauselse over regjeringens nye tolkning, sa han.

Haltbrekken vektla at Norge har verdens strengeste lov på området. Genteknologi-loven tillater kun genmodifiserte organismer i Norge dersom de er produsert på «en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger». - Denne loven blir sett opp til og delvis kopiert i store deler av verden, sa Haltbrekken. - Det er derfor viktig at Norge ikke gjør noe som svekker vår mulighet til å bruke loven aktivt til å velge bort de GMO'ene vi mener er skadelige for miljøet i Norge eller i andre land, sa han.

- Om regjeringens opprettholder sin tolkning av loven, er den ikke lenger særlig streng. Da vil genmodifiserte organismer være tillatt i Norge i det øyeblikket de blir tillatt i EU, framholdt Haltbrekken.

Hvorfor bistandsorganisasjoner er mot dagens GMO

Teshome Hunduma Mulesa sa at dagens GMO ikke kan løse verdens sult- og fattigdomsproblemer. Genmodifiserte planter er i dag utviklet av store bioteknologiselskaper for områder der det er mulig å drive et industrialisert landbruk med god tilgang til nødvendige ressurser, teknologi og kunnskap. - Så langt har ingen uavhengig forskning vist at bruken av genmodifisert organismer har bidratt særlig til å bekjempe sult eller til å sikre matforsyning i fattige land, sa han.

- GMO truer biologisk mangfold i landbruket, og genetisk mangfold er grunnlaget for jordbruket. Millioner av fattige bønder i utviklingsland forvalter et mangfold av genetiske ressurser som er tilpasset lokale dyrkingsforhold, fortsatte han.

- GMO planter kan i noen tilfeller øke avlinger og inntjening på kort sikt. Men man må ta med i beregningen kostnader knytet til kjøp av GMO såfrø, kunstgjødsel, insektmiddel og økende bruk av ugressmiddel og tap av biologisk mangfold, framholdt Teshome Hunduma Mulesa.

- Et annet aspekt er en voldsom økning av patenter på planter og dyr, framholdt han. Det europeiske patentkontoret har innvilget om lag 2400 patenter på planter og 1400 patenter på dyr i Europa siden 1980-tallet. Patentrettigheter knyttet til GMO gjør bruken av GM såfrø mye dyrere, sa han.

- Det gjør det også ulovlig for bønder å spare, utveksle og bruke patenterte såfrø fra egen avling, fortsatte han. - Bønder som får sin åker genforurenset av GMO kan bli saksøkt fordi de har selskapets eiendom i sin åker uten å ha betalt for det. Foredlere kan ikke bruke patentert genetisk materiale og prosesser for avl og foredling fritt. Det gjør tilgang til genetiske ressurser og foredling/avling vanskelig. Patent gir rett og slett såfrøseleskapene økt kontroll over de genetiske ressursene og gjør fattige bønder mer avhengig av dem, betonte Teshome Hunduma Mulesa.


Økende skepsis mot GMO internasjonalt

Aina Bartmann løftet fram at det i Norge er det bred enighet om en restriktiv og avventende politikk på GMO området, mens det internasjonalt innføres stadig flere midlertidige forbud og mange land vedtar lovverk der intensjonene ligger tett opp til de som ligger til grunn for den norske genteknologiloven.

- EU parlamentet vedtok 13. januar 2015 en revidering av utsettingsdirektivet som gir det enkelte medlemsland myndighet til å si nei til utsetting av hele kategorier, for eksempel alle sprøytemiddelresistente GMO, fortalte Bartmann. - Nytt er det også at medlemslandene kan begrunne et eventuelt forbud med sosioøkonomiske hensyn, sa hun. - I 2014 ble det dyrket GMO på under 0,1 % av arealet i EU. 9 land har vedtatt forbud mot dyrking, fortalte hun.

- Motstanden mot å bruke dagens GMO’er i matproduksjon er stor i Europa, fraomholdt Bartmann. - De siste årene er den organiserte forbrukermotstanden styrket også i andre verdensdeler, ikke minst i USA, sa hun.

- GMO produseres i hovedsak i USA, Canada, Argentina og Brasil, fortsatte Bartmann. -Norsk landbruk kjøper i dag ikke-genmodifisert soya fra Brasil til husdyrfór. Denne produksjonen har vært under press, blant annet fordi det er fare for GMO forurensing, sa hun. -Det siste året har soya produsenter i flere områder i Brasil gitt signaler om at de ønsker å gå tilbake til konvensjonell dyrking. En hovedforklaring er at det er oppstått store problemer med resistent ugress som følge av bruk av sprøytemiddelresistente GMO’er, sa hun. Dette er en positiv vending for norsk og europeisk landbruk og mulighetene for å opprettholde en GMO fri matproduksjon, avsluttet Aina Bartmann.

Regjeringen vil ta raskt stilling i GMO-spørsmålet

I samtalen som fulgte la Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vekt på at avgjørelsen knyttet til de foreliggende søknadene om genmodifiserte mais- og rapslinjer vil bli tatt svært raskt.

Fikk t-skjorten ‘Jeg elsker genteknologiloven’

Regine Andersen sa til slutt at Nettverk for GMO-fri mat og fôr ser fram til en rask avklaring av de foreliggende GMO-søknadene, og satser alt på at disse beslutningene vil falle riktig ut i forhold til den brede folkeviljen. Hun avsluttet med å overrekke en t-skjorte til Klima- og miljøminister Tine Sundtoft med påskriften ‘Jeg elsker genteknologiloven’.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr omfatter:

  • Norges Bondelag
  • Norges Bygdekvinnelag
  • Norges Bygdeungdomslag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norges Birøkterlag
  • Norsk      landbrukssamvirke
  • Biologisk-dynamisk      Forening
  • Debio
  • Framtiden i våre hender
  • Greenpeace
  • Norges Miljøvernforbund
  • Natur og Ungdom
  • Naturvernforbundet
  • Oikos - Økologisk Norge
  • Utviklingsfondet
  • Spire - Utviklingsfondets Ungdom
  • Coop Norge Handel

Se tidligere saker om temaet:

Annonsører

Samarbeidspartnere