Norge investerer 200 mill dollar i GMO-selskapet Monsanto

20.10.2009
- I stedet for å investere i genmodifisert mat gjennom Oljefondet i selskap som Monsanto, bør myndighetene avsette like mye penger til utvikling av norsk næringsliv som benytter bioteknologi på andre markedsområder, sier dr.scient Christina Abildgaard i en kronikk i Aftenposten 20.oktober. Hun er tidligere medlem av Bioteknologinemnda.

Yngve Slyngstad i Norges i Oljefondet får kritikk for å satse 200 millioner dollar på GMO i det kotroversielle selskapet Monsanto, mens Norge sier nei til GMO. Bildet: Nancy Bundt, NB.

Helt galt å støtte Monsanto

-Oikos mener det er helt galt av Norge å støtte opp om Monsanto sin GMO-satsing.  I tillegg er det også galt på grunn av Monsantos omfattende salg av helse- og miljøskadelige sprøytemiddel, sier Reidar Andestad, daglig leder i Oikos.  Vi håper dette spørsmålet blir vurdert på nytt av Oljefondets Etikkråd blant annet på bakgrunn av kronikken til Christina Abildgaard.

 

 

Bildet er fra fransk film om Monsanto.

 

Dobbelmoral

Norge har blant verdens strengeste reguleringer av genteknologi, sier Abildgaard. Genmodifisert mat og fôr er ikke ønsket.  Likevel investerer norske myndigheter 200 millioner dollar gjennom oljefondet i Monsanto, en av verdens største produsenter av genmodifisert mat. Er Oljefondets etiske retningslinjer tuftet på dobbeltmoral? Eller er det på tide å revurdere norsk bioteknologi-politikk?

 

I sommer viste NRK "De gode kapitalistene", en dokumentar om hvordan Oljefondets Etikkråd etterforsket beskyldninger mot Monsanto om barnearbeid. Etikkrådet gjorde det tydelig at barnearbeid ikke aksepteres.  Men er det etisk forsvarlig at Oljefondet investerer i selskap som lager genmodifiserte produkter Norge ikke vil ha, spør Christina Abildgaard.

 

Soyafelt i Brasil - mye av soyaen fra Brasil er GMO-forurensa 

8 % av verdens landbruksareal brukes til GMO-produksjon

Genmodifiserte planter dyrkes nå på mer enn 125 millioner hektar, dvs 8 % av verdens totale landbruksareal.  I dag er det henholdsvis 70 % av dyrket soya og 24 % av dyrket mais genmodifisert.  Det er en risiko for at ikke-genmodifiserte varianter blir vanskeligere å få tak i og at prisen blir høyere.

 

Kronikken til Christina Abildgaard i Aftenposten 20.10. må leses i Aftenposten papirutgave, foreløpig er den ikke tilgjengelig på nett.

Annonsører

Samarbeidspartnere