Ny giv for norsk grønnsaksmangfold

10.11.2015
Over 100 andelslandbrukere, gartnere, bønder og hageentusiaster var samlet til heldagsseminar på Håndverkeren i Oslo den 3.november. Temaet var ny start for utviklingen av norsk grønnsaksmangfold. Mange engasjerte deltakere vil bli med på å gi norsk sortsutvikling i grønnsaker en ny giv.



Seminaret ble arrangert av Oikos – Økologisk Norge i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning Sør-Øst, Solhatt Økologisk Hagebruk, Norsk Genressurssenter og Biologisk-dynamisk Forening, med støtte fra Norsk Genressurssenter og Landbruksdirektoratet.

Viktig seminar
En gang hadde vi mange grønnsakssorter tilpasset norske forhold, behov og matgleder. Men i løpet av de siste 100 årene har vi mistet store deler av dette mangfoldet, og planteforedlingen i grønnsaker er falt bort. Nå er et nytt engasjement i ferd med å oppstå. Stadig flere gartnere, andelslandbrukere, bønder og hageentusiaster vil ta vare på gamle grønnsakssorter og ønsker å utvikle et nytt mangfold tilpasset norske forhold og behov. Med seminaret ønsket arrangørene å inspirere til en langsiktig satsning med deltakende sortsutvikling for dem som er interessert.

Inspirerende program
På programmet var blant annet foredrag fra organisasjonene Kultursaat i Tyskland og Arche Noah i Østerrike, som begge har gjort en betydelig innsats for å skape en ny renessanse for grønnsaksmangfold. Deltakerne kunne også la seg inspirere av tidligere statskonsulent i hagebruk og spesialist i sortsutvikling og frøavl Even Bratberg, og lederen for den norske planteklubben for grønnsaker og mannen med den uoffisielle verdensrekorden på 530 ulike planter i én og samme salatbolle, Stephen Barstow. Det var også bidrag fra arrangørenes side om videre arbeid på norsk side.

I denne nettsaken kan du lese om de ulike bidragene, finne powerpointpresentasjonene, lenker og andre ressurser du kan få nytte av om du har lyst til å engasjere deg i grønnsaksmangfold.

Plantemangfoldseminar innlederne

Seminarinnleggene

Innledning og lansering av en rapport om plantemangfold i norsk landbruk

Daglig leder i Oikos – Økologisk Norge og dagens møteleder, Regine Andersen, åpnet seminaret og ønsket velkommen. Hun fortalte om betydningen av det genetiske mangfoldet for verdens matproduksjon og om tilstanden for dette mangfoldet. Hun fortalte også om forhistorien bak dette seminaret. I november i fjor ble det arrangert et seminar for å undersøke interessen for deltakende planteforedling i Norge med to internasjonale eksperter på området som hovedinnledere. Det var stor interesse og det ble satt ned to arbeidsgrupper, en på korn og en på grønnsaker. Arbeidsgruppen for grønnsaker tok initiativ til et teori- og praksisbasert to-dagerskurs om gårdsbasert frødyrking og sortsutvikling, som fant sted i august i år på Fokhol gård. Lenker til tidligere seminarer finner du nederst i denne nettsaken. Dagens seminar er en videreføring av dette arbeidet, med mål om å lære av framgangsrike utenlandske initiativer på området, og å koble oss på vår egen historie. Med den store interessen for dette seminaret, er det tydelig at tiden er inne for å ta fatt på arbeidet med å utvikle norsk grønnsaksmangfold. De som er interessert ble derfor invitert med i et videre arbeid.

Regine Andersen lanserte Oikos-rapporten «Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk». Rapporten er en kartlegging av arbeidet med plantemangfold i Norge, med vekt på hvem som er aktive, hvilke sorter som er i bruk, og med praktiske tips for dem som vil dyrke et større mangfold.

Oikos-rapporten «Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk» finner du HER

Powerpoint-presentasjonen til Regine Andersen finner du HER

Et nytt grønnsaksmangfold vokser fram: Erfaringer fra arbeidet i foreningen Kultursaat i Tyskland

Michael Fleck, daglig leder i Kultursaat e.V., fortalte om fremveksten av økologisk og biodynamisk planteforedling i Tyskland med utgangspunkt i Kultursaat. Kultursaat ble etablert i 1994 som en initiativkrets av interesserte bønder og gartnere. De ville ta vare på gamle sorter og utvikle nye åpenpollinerte sorter, og var opptatt av plantemangfoldet som menneskehetens fellesarv. Derfor gikk de inn for å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap til å kunne drive både med frøavl og sortsutvikling. I dag har Kultursaat 300 medlemmer, inkludert 30 sortsutviklere. De har for tiden 240 ulike foredlingsprosjekter på gang, og har foredlet fram hele 71 ulike sorter. Michael Fleck fortalte detaljert om skrittene man må ta for å utvikle en grønnsakssort fram til registrering for salg og hvordan man selekterer frø i denne prosessen. Kultursaat samarbeider med Bingenheimer Saatgut, et såvarefirma som selger økologisk og biodynamiske frø. Slik kommer sortene fra dette arbeidet ut på det åpne markedet. I Norge kan du kjøpe frø fra Bingenheimer Saatgut hos Solhatt Økologisk Hagebruk.

  • Powerpoint-presentasjon fra Michael Fleck finner du HER
  • Lenke til Kultursaat e.V. finner du HER
  • Lenke til Bingenheimer Saatgut finner du HER
  • Materiell fra Michael Fleck finner du HER

Ny renessanse for grønnsaksmangfold i Østerrike: Erfaringer fra arbeidet i organisasjonen Arche Noah

Beate Koller, daglig leder i Arche Noah, er biolog og botaniker. Hun fortalte om bakgrunnen for etableringen av Arche Noah som en grasrotbevegelse i en tid der mange av frøtypene hurtig forsvant fra markedet. Formålet var å ta vare på og utvikle mangfoldet av grønnsakssorter som alt finnes, og å spre kunnskapen om dem. I begynnelsen var Arche Noah et løst nettverk som utvekslet frø og informasjon. I dag har Arche Noah 14.000 medlemmer. Beate Koller fortalte også om organisasjonens imponerende frøsamling på 6000 frøprøver, samt to hager; en for besøkende hvor man kan se hvordan man høster og bevarer frø, og en hage for mer profesjonell frøavl og planteforedling. Disse ligger i et barokt kloster i naturskjønne omgivelser i det nord-østlige Østerrike. Alt arbeid gjøres økologisk, noe som kan være en utfordring til tider. Beate Koller fortalte også at de fleste genbanker bruker konvensjonelle metoder for å bevare frøene, noe som gjør arbeidet til Arche Noah vanskeligere. I Arche Noah jobbes det med kvalitetssikring av arbeidet og et eget mentor-system med 50 mentorer. Det arrangeres mange eventer. Arche Noah har utviklet et undervisningsopplegg for sortutvikling, samt flere håndbøker.

  • Se powerpoint fra Beate Koller HER
  • Se lenke til Arche Noah HER

Samtale med Michael Fleck og Beate Koller om erfaringene fra Østerrike og Tyskland i lys av våre utfordringer i Norge.

Michael Fleck fortalte at om tiden det tar å utvikle en ny grønnsakssort. Det avhenger av mange faktorer, for eksempel om det er en ettårig eller en flerårig plante. Vanligvis tar det 5-7 generasjoner, og deretter et par år med registreringsprosess. Begge fortalte om samarbeidet med offisielle genbanker. Dette er viktig, for å sikre at frøene og informasjonen om dem blir tatt vare på. Beate Koller fortalte om utfordringene med såvareregelverket i EU, som gjør arbeidet til Arche Noah vanskelig. Derfor arbeider organisasjonen også politisk, for å bidra til at dette regelverket endres.

Det gikk fram av diskusjonen at Kultursaat og Arche Noah har ganske forskjellige tilnærminger til arbeidet med grønnsaksmangfold. Mens Arche Noah arbeider i forhold til det uformelle frømarkedet, satser Kultursaat på det formelle frømarkedet. Fordelen for Arche Noah er at man kan arbeide med et stort mangfold som ikke må registreres, ulempen er at man ikke kan spre dette mangfoldet i større omfang grunnet regelverket. Fordelen for Kultursaat er at man får fram sorter som er spesielt egnet for økologisk og biodynamisk produksjon, ulempen er at det ikke er så mange, men fordelen igjen at de kan distribueres i stort omfang. De to organisasjonene jobber komplementært, det er behov for begge.

Norsk grønnsaksforedling – tilbakeblikk fra en grønnsaksforedler og noen tanker om fremtiden

Even Bratberg, tidligere statskonsulent i hagebruk og spesialist i sortsutvikling og frøavl ved NMBU ga et viktig innblikk i historien til norsk grønnsaksmangfold. Even Bratberg var leder av Genressursutvalget fra 2000-2007, og vant Plantearvenprisen i 2007 for sin store innsats for grønnsaksmangfoldet.

Etter at frøtilgangen fra utlandet stoppet opp under 1. verdenskrig, ble oppnevnte staten en frøavls-komité som skulle organisere innenlandsk frøavl og sortsutvikling. Utvalgte bønder og gartnere rundt om i landet ble bidragsyterne i dette arbeidet, og slik sett minner norsk historie i grønnsaksavl litt om initiativene vi hørte om i Tyskland og Østerrike. I 1921 var 30 ulike planter frøavlet i Norge. Dette markerte starten på nasjonal frøavl i Norge.

Even Bratberg fortalte om mange spennende sorter som ble utviklet rundt om i landet i forrige århundre, blant annet 46 norske sorter av kål i perioden 1951 – 1990. For mange var håndboka til Astri Frisak ‘Frøavl’ (1943) en viktig kilde til kunnskap. Bratberg påpekte også at internasjonal planteforedling blir mer og mer konsentrert i store multinasjonale firmaer, mens sortsrettighetene blir mer omfattende. Ingen av de store multinasjonale firmaene er interessert i å foredle fram sorter som er tilpasset norske forhold.

I samtalen etterpå fortalte Even Bratberg at de fleste sortene som har blitt utkonkurrert av hybrider, er å finne i Nordisk genbank. Jasper Kron fortalte at Solhatt Økologisk Hagebruk har tatt fatt i en del av dette materialet og at noen av sortene nå er i salg igjen. Morten Rasmussen fra Norsk Genressurssenter oppfordret alle som ønsket gamle sorter til å kontakte Norsk Genressurssenter eller NordGen. Publikum oppfordret Even Bratberg til å skrive en bok om den norske historien om grønnsaksmangfoldet.

  • Se powerpoint fra Even Bratberg HER.

Øvrige ressurser fra Even Bratberg:

Flereårige grønnsaker fra Plantearvens skattekiste, impulser fra utlandet og planteklubbenes bidrag til grønnsaksmangfoldet

Stephen Barstow er koordinator for Planteklubben for grønnsaker og poteter. Han har mer enn 2000 ulike spiselige planter i hagen sin, og vant i 2012 Plantearvenprisen for sitt store arbeid for plantemangfold Norge. Stephen Barstow fortalte om Nyttevekstforeningen som ble stiftet i 1981 da han kom til Norge, og at det var mange spiselige planter i hagene, men få i butikkene på 80-tallet. Deretter boltret han seg i det store mangfoldet av grønnsaksplanter vi ikke en gang visste fantes. Stephen Barstow fortalte også om web-databasen Plants for a Future, samt boka hans Around the World in 80 Plants som ble utgitt i fjor. Stephen mener blant annet at vi bør dyrke en større andel flereårige planter, samt flere bladgrønnsaker.

Solhatt Økologisk Hagebruk: Et initiativ for større grønnsaksmangfold tar form

Jasper Kroon, fagsjef, Solhatt Økologisk Hagebruk

Såfrøfirmaet Solhatt Økologisk Hagebruk driver oppformering av frø av gamle grønnsaksorter og selger frø fra bl.a Bingeheimer Saatgut. Fagsjef Jasper Kroon snakket om hvordan initiativet til et større mangfold av grønnsaker tar form. Solhatt fikk i år overført ansvaret for vedlikehold av 6 eldre sorter fra foredlerfirmaet Graminor. De vil kunne avle frø av disse etter hvert. Til neste år vil de etablere et nettverk av frødyrkere for å øke tilgjengeligheten av norske frø. Mange spør hvor maten kommer fra. Men hvor kommer frøet fra? Solhatt ønsker å formidle kunnskap om dette.

  • Se powerpoint fra Jasper Kroon HER
  • Se lenke til Solhatt HER
  • Se frøkatalog fra Solhatt HER

Informasjon om planlagt kurstilbud i 2016: Dyrking av grønnsaksfrø

Hans Gaffke, økobonde og rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Sør-Øst

fortalte om et nytt kurstilbud om frøavl og sortsutvikling som han vil sette i gang i 2016. Hans Gaffke har videreutdannet seg på dette området bla. a. gjennom Kultursaat og Arche Noah. Alle som melder sin interesse for et videre arbeid med grønnsakssorter vil få tilbud om kurset.

Hvordan går vi videre for å utvikle norsk grønnsaksmangfold?

Samtale ledet av Regine Andersen.

Andersen oppsummerte at mye ligger til rette for at vi igjen kan få planter som er tilpasset norske forhold, samt et spennende mangfold av vekster å boltre oss i. Hun håpet at den store interessen for dette seminaret ville resultere i at arbeidet med å utvikle norsk grønnsaksmangfold skyter fart allerede fra neste sesong, og at bønder og forbrukere over hele landet kanskje blir enda mer opptatt av et stort og rikt grønnsaksmangfold på åkeren og på tallerkenen. Mange viste interesse for å bli med i et slikt arbeid framover, og det ble diskutert hvordan dette best kan videreføres. I samtalen ble det klart at de viktigste komponentene i det videre arbeidet er følgende:

-        Kurs og seminarer for å etablere en solid kunnskap blant interesserte i frøavl og sortsutvikling

-        Mentorordning for de som ønsker å engasjere seg, for å komme godt i gang og vi får god kvalitet på arbeidet

-        Fordeling av ansvar for ulike planter, slik at vi sørger for at mest mulig mangfold tas vare på og kommer inn i arbeidet med den videre utviklingen på en systematisk måte

Hvor mye vi får gjort på de ulike områdene avhenger av finansiering. Oikos – Økologisk Norge vil sammen med de øvrige arrangørene søke om midler og holde interesserte orientert. En fastere organisering av arbeidet vil bli aktuelt etter hvert som det utvikler seg.

Er du interessert i å bli med i dette arbeidet? Kontakt Markus Brun Hustad på markus@oikos.no

Tekst: Marte Guttulsrød og Regine Andersen

Foto: Grønnsakskurv: Oda Omholt, Gruppebilde av innlederne: Finn Dale Iversen

Arrangører:
Oikos – Økologisk Norge, i samarbeid med Solhatt Økologisk Hagebruk, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Øst, Biologisk-dynamisk Forening og Norsk genressurssenter

Arrangementet ble støttet av Norsk genressurssenter og Landbruksdirektoratet.

Les mer om temaet på oikos.no:

Forrige nettsak om dette seminaret
Gårdsbasert frødyrking og sortsutvikling
Engasjement for plantemangfold
Seminar om plantemangfold og genressurspolitikk

Les her om Plantearvenprisen

Annonsører

Samarbeidspartnere