Ny handelsavtale: Miljølover kan bli satt til side

27.03.2015
Lover og regler som beskytter miljø, helse og arbeidsmiljø kan bli ugyldige og føre var-prinsippet kan bli ulovlig, hvis handelsavtalen TTIP blir en realitet. Nå øker motstanden mot avtalen.

Vanligvis tenker man at handelsavtaler skal fjerne toll. Særlig på mat og landbruksvarer har toll lenge vært et kontroversielt tema. Men mellom EU og USA er tollen på varer nesten lik null og hindrer i liten grad handel.

Demokrati er «handelshindring»

Demokratisk vedtatte, politiske reguleringer og produktstandarder anses som problematiske, og som hindring for handel mellom de to store økonomiske blokkene. Dette gjelder særlig lovreguleringer på områdene forbrukerpolitikk, miljøpolitikk og arbeidslivs- og sysselsettingspolitikk.

Avtalen EU og USA har forhandlet om siden juli 2013 heter TTIP - Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap. Behovet for avtalen springer ut av ønske om økt handel, økt vekst og økt konkurransekraft. Da må hindringer for eksport og import ryddes av veien ifølge EU-kommisjonen og USAs handelsrepresentant.

Global «harmonisering»

Storselskapene i EU og USA jobber sammen for å fjerne det som kalles «tekniske handelshindre». Får de gjennomslag, har EU og USA allerede laget et eget organ som skal utforme globale standarder for medlemslandenes politikk. Dette organet skal da sørge for at alle forslag til nye regler går gjennom en «harmonisering» før de er ferdig utformet i de enkelte land. Ingenting må hindre den «frie konkurransen».

Men det snakkes lite om hvem som skal utkonkurreres. Og det fortelles enda mindre om hva dette betyr for demokratiet og hvem som må betale prisen.

Massive advarsler

Men nå vokser kritikken, og mobiliseringen av motstand mot avtalen er massiv og økende.

I rapporten «Brave New Transatlantic Partnership» har den veletablerte europeiske alliansen Seattle to Brussels (S2B) analysert konsekvenser av avtalen, basert på hva næringslivet, EU-kommisjonen og USAs handelsrepresentant har lagt inn i forhandlingene.

Også det amerikanske helsenettverket AltHEALTHworks gir klare advarsler – med sin liste «6 kontroversielle amerikanske matpraksiser som kan komme til Europa gjennom TTIP».

Føre-var-prinsippet må vike

Avtalen vil kunne definere en rekke lover og regler som beskytter miljø, helse og arbeidsmiljø som ugyldige handelshindre. Føre-var-prinsippet i for eksempel EU-s kjemikalieregelverk REACH, står under angrep fra USA og amerikanske storselskap. Det samme gjelder EU-forbrukernes motstand mot GMO.

Gjennom TTIP får ikke politiske reguleringer være «mer handelshindrende enn nødvendig for å oppnå formålet». Kravet vil kunne bli «vitenskapelige bevis».

Omvendt bevisbyrde

Dersom USA får det som de ønsker, vil ingen land under avtalen kunne innføre ny og strengere politikk på for eksempel GMO-området, uten at det anses som vitenskapelig bevist at de aktuelle reglene er «nødvendige».

Kravet for å kunne innføre eller beholde en lovregulering, vil bli at regjeringer kan bevise at det aktuelle produktet er skadelig for folk og natur, i stedet for at produsenten må bevise at produktet ikke er skadelig.

Det vil ikke bety noe at innbyggerne, forbrukerne og matprodusentene, ikke vil ha det.

Vil bryte ned GMO-motstand

EU-forbrukernes massive motstand mot GMO i produkter og landbruk, er under direkte angrep i avtalen.

Jurist og superlobbyist i EU, Andreas Geiger skriver i «Amerikansk landbruk, GMOer og Europa», at TTIP er det perfekte redskap til å bryte ned motstand mot GMO I EU. Han siterer også Finanskomitéen i Senatet i USA: - Enhver avtale skal redusere EUs begrensninger blant annet innen GMO. Dette er avgjørende for enighet om TTIP.

Selskaper mot demokrati

Investorbeskyttelse er kjernen i TTIP. I internasjonal rett, som i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er det i utgangspunktet kun stater som kan gå til sak mot andre stater.

Men i TTIP skal også den såkalte «investor-stat-tvisteløsningen» innlemmes. Den forplikter regjeringer i EU til også å la utenlandske selskaper få lov til å utfordre nasjonalt lovverk.

Gjennom TTIP vil altså utenlandske investorer få en egen ordning der de kan klage på demokratisk vedtatte lover og regler for miljøhensyn og forbrukerrettigheter.

Hvis Norge tilslutter seg avtalen – i tråd med regjeringens strategi, vil det samme gjelder for Norge.

Kan kreve erstatning

Internasjonale storselskaper skal dermed få anledning til å utfordre både gamle og nye lover og regler i et internasjonalt tribunal. De kan få dømt lovene fjernet, og de kan få rett på erstatning for tap av framtidig profitt dersom et land opprettholder forbud og begrensninger.

For at stater skal kunne vinne i et slikt privat tvistesystem, må de føre bevis for at politikken er nødvendig, at produktet er skadelig for folk og natur.

Beslutninger i lukkede rom

Tre handelsjurister vil, i lukkede rom, avgjøre om nasjonale regler er handelshindrende eller ikke. De kan pålegge land å fjerne reguleringer. De kan også pålegge et land å betale erstatning til berørte selskap for antatte framtidige tap av fortjeneste. Beslutningene kan ikke ankes, hvis systemet blir slik som USA pleier å ha det i avtaler de har forhandlet fram.

Mot folk og natur

I tillegg til at storselskapene har tett kontakt med «sine» forhandlere – EU-kommisjonen og USAs Handelsrepresentant, har de også tett kontakt med hverandre. Slik kan for eksempel kjemikalieselskap i EU melde fra til amerikanske kjemikaliegiganter om regler de gjerne skulle vært foruten. De kaller slike regler for «tekniske handelshindre» og jobber sammen for å fjerne dem. Dette er ikke en kamp stat mot stat, men storselskapene mot folk, mot arbeidsmiljø og mot natur.

Del av EØS

Mens mediene ofte har vært skeptiske til kritikere av handelsavtaler, har TTIP skremt mange. Blant annet International Business Times kommer med advarsler. TTIP kan styre over regjeringer.

EU-parlamentet har også diskutert saken og er bekymret. Blant annet er det satt i gang en utredning om effekter for utviklingsland.

Standarder som EU og USA blir enige om, kan komme til Norge gjennom EØS-avtalen. TTIP vil dermed også kunne ramme norsk regelverk mot import av GMO.

Mobiliserer norsk motstand

I Norge har det også kommet advarsler fra ulike og til dels overraskende hold. En første oversikt har For velferdsstaten laget, med lenker til Forbrukerrådets uttalelser, Bioteknologirådet, Fagforbund med flere.

Nei til EU, Attac og Handelskampanjen bidrar med informasjon. De holder foredrag og gir tolkninger av innholdet i ulike avtaletekster, som lekkes og slippes fri.

Må bygge allianser

OECD-landenes forsøk på å forhandle en tilsvarende avtale på 1990-tallet, det som ble kalt den Multinasjonale avtalen om investeringer (MAI), endte med skam for alle involverte. En global mobilisering, dannelse av brede allianser – som flere av de ovennevnte allianser har rot i – sørget for å belyse effekter på demokrati, miljø, arbeidsmiljø, med mer.

Også i dag trenger vi allianser og samhold, skal vi og kommende generasjoner beholde retten til å bestemme lover i eget land.

Annonsører

Samarbeidspartnere