Ny handleguide for frukt og grønnsaker

25.04.2013
I går kom Environmental Working Group (EWG) i USA med en oppdatert oversikt over hvilke frukt og grønnsaker som inneholder mest og minst sprøytemiddelrester. - Vi kaller dem for rødliste og grønnliste, sier seniorrådgiver i Oikos, Maiken P. Sele. - De mest sprøyta er på rødlista.

Spis frukt og grønnsaker!

- Heldigvis er noen av produktene på rødlista relativt lett tilgjengelige i økologisk versjon, iallfall i fullsortimentsbutikker som Coop Mega, Meny, Centra og Ultra, sier Sele. Dette gjelder epler, cherrytomater, agurker, poteter, paprika og squash.

- De gode helseeffektene av et kosthold med mye frukt og grønnsaker overskygger risikoen ved eksponering for sprøytemiddelrester, mener Sele, - men det er fint å vite hva man bør prioritere å kjøpe økologisk og hva som er mindre viktig.

Abonnér på økomat

Hvis man abonnerer på økologisk mat som leveres på døra, kan man i blant også få de andre rødliste-produktene, som spinat, grønnkål og selleri. Oikos har laget en oversikt over abonnementsordninger for hele landet.

- Det anbefales å abonnere, jeg har lang og god erfaring med det, sier Sele. - Da får man det som er best til enhver tid, altså det som er i sesong, og ofte det som kommer fra nærområdet så langt det lar seg gjøre, opplyser hun.

Avocado

Grønnliste

På den grønne lista over produkter som sprøytes lite, finnes blant annet avocado, grapefrukt, sopp, mais, ananas, kiwi og mango.

- Disse produktene er det ikke så lett å finne økologisk versjon av på det norske markedet, så det er fint å vite at de er blant de renere råvarene, sier Sele. Løk er også på den grønne lista, men den finnes også ofte økologisk og norskprodusert.

Verstinger

Selv om Environmental Protection Agency (EPA) har begrenset bruken av de fleste giftige sprøytemidler, finnes de fortsatt i noen matvarer, skriver EWG. For eksempel var grønne bønner på "ekstra-versting"-lista i fjor, fordi de ofte var forurenset av to veldig giftige organofosfater. Disse sprøytemidlene er i ferd med å fases ut av landbruket, men likevel inneholder grønne bladgrønnsaker ofte rester av organofosfater og andre sprøytemidler forbundet med risiko. Derfor har EWG også tatt bladgrønnsakene med på "ekstra-versting"-lista for 2013.

Folk utsettes også for organofosfater i luftfart og offshore, derfor har Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forsket på dette og funnet at det kan føre til skader på nervesystemet, som små lammelser, skjelvinger osv.

Gamle synder

Tester fra 2008 viste at squash dyrket i USA inneholdt rester av organoklor-midler, selv om disse ble faset ut av landbruket på 1970- og 1980-tallet.


- Dette er enda et eksempel på at sprøytemidler blir værende i jorda, og i miljøet ellers, i lang tid. Derfor er det ekstra viktig å stimulere til mer økologisk landbruk for å unngå slike problemer, sier Sele. Som forbrukere kan vi gjøre det ved å kjøpe økologiske produkter, slik at bønder, grossister, og butikker ser at det er etterspørsel.

I Norge er det Mattilsynet som har ansvaret for godkjenning av sprøytemidler og kontroll av sprøytemiddelrester i matvarene. Den årlige rapporten kommer gjerne litt utpå sommeren hvert år. De senere årene er det funnet rester av sprøytemidler i omtrent halvparten av de undersøkte varene.

Genmodifisert, men ikke merket

Genmodifiserte planter (GMO) finnes sjelden i frukt- og grøntavdelinger i USA, skriver EWG. I Norge er slike produkter fortsatt ikke tillatt.

EWG sier imidlertid at en type mais som i veldig stor grad produseres genmodifisert (field corn), brukes til å lage tortillas, chips, maissirup, dyrefôr og biodrivstoff. Siden denne typen mais ikke selges som frisk grønnsak, er den ikke med i handleguiden.

Soya, som er en annen vekst som stort sett er genmodifisert, er heller ikke med, og soya brukes også veldig mye i prosessert mat.

- Siden GMO-mat ikke må merkes, kan vi risikere at prosesserte matvarer som er laget med mais og soya, som for eksempel corn flakes eller tofu, kan være genmodifisert. Både EWG og Oikos råder derfor folk som vil unngå GMO til å kjøpe økologiske varianter av disse matvarene.

Kilder:

EWG.org

Arbeidsmiljo.no

Annonsører

Samarbeidspartnere