Oikos – Økologisk Norge

12.03.2010
Smak på ordene i overskriften. Hovedstyret i Oikos har gjort mer enn det. Til landsmøtet i Kristiansand neste helg, 19-21.mars, foreslår et enstemmig styre at Oikos endrer sitt navn til: Oikos – Økologisk Norge. Styret mener at navnet Oikos alene ikke gir nok informasjon og er krevende å forstå for de som ikke kjenner organisasjonen. Oikos – Økologisk Norge er et ambisiøst navn. Det foreslås for å kunne uttrykket målsettingen med Oikos i navnet og i kort form fortelle at Oikos er en økologisk organisasjon i Norge.

 Landsmøtet på besøk hos Ingvald Erga, Erga gard på Jæren

Fra utflukt på landsmøtet i 2008, styreleder Kristen Ulstein til venstre.  Oikos bilde.

 

 Oikos årsmelding for 2009 skal behandles av Landsmøtet, forslaget er nå publisert og du finner det i boksen til høyre

 

 Slik er oppsummering av året 2009

 

Ambisiøse mål

Oikos arbeider for et økologisk samfunn. Det er ambisiøst. Et økologisk samfunn er et fellesskap og en forvaltningsordning der mennesker er bevisste på at vi også er natur og inngår i helhetlige kretsløp og prosesser. Menneskelig aktivitet griper inn i komplekse økologiske systemer der alt henger sammen, og krever derfor ydmykhet og respekt for grunnleggende lover i naturen. Kloden setter absolutte grenser på mange områder. På noen områder ser vi nå at samfunnet rundt oss også er i ferd med å erkjenne dette, som i forhold til menneskeskapte utslipp og klimaendringer.

 

 

På det praktiske planet arbeider Oikos for omlegging av driftsformene i matproduksjon etter økologiske prinsipper. Økt bruk av økologiske varer - i Norge og i resten av verden - er et virkemiddel for å nå dette målet. Det er en produksjonsomlegging som gir de avgjørende gevinstene. Vi har sett store framskritt, men potensialet er større.

 

 

Godt driftsår

2009 har vært et nytt aktivt driftsår for Oikos. Organisasjonen fortsetter å framstå som kraftsenteret i den økologiske bevegelsen i Norge. På mange områder noterer vi oss store og små framskritt og seire. Vi blir respektert og lyttet til. Men virksomheten i Oikos hemmes av flere forhold. Grunnbevilgningen fra Landbruks- og matdepartementet har stått stille i mange år. Medlemskontingent gir ikke noe bidrag til virksomheten, men returneres uavkortet til medlemmene i form av bladet Ren Mat. Dette har etter hvert ført oss inn i en situasjon der kjernevirksomheten er underfinansiert og mye oppmerksomhet retter seg mot å skaffe prosjektfinansiering. Dette svekker muligheten til å opptre offensivt og kreativt som pådrivere for økologisk produksjon og forbruk. Det legger også begrensninger på muligheten til å videreutvikle organisasjonen.

 

 

Generasjonsskifte

Administrasjonen har de siste årene vært gjennom et naturlig "generasjonsskifte". I Oikos har vi vært bortskjemt med gode medarbeidere som har blitt værende i

mange år. En relativt stabil personalsituasjon er særlig viktig i en virksomhet som dette, der nyansatte skaffer seg det meste av kompetansen de trenger i jobben og tidligere ansatte tar med seg det meste av kompetansen sin når de forlater oss. For Oikos er en kunnskapsorganisasjon.

 

Vi besitter en unik kompetanse på flere områder, en kompetanse som Norge trenger. Det er derfor på sin plass å takke både tidligere og nåværende ansatte for det hver enkelt har tilført av kompetanse, ideer, og ikke minst entusiastisk og pågående arbeidsglede og innsats. Dere har gjort Oikos til det vi er.

 

 

Trender i markedet

Det er ingen tvil om at trender i markedet for økologiske produkter er helt avgjørende for utviklingen i og grunnlaget for økologisk produksjon i Norge. Selv om det er en produksjonsomlegging som er Oikos' hovedmål, må vi derfor likevel innrette både oppmerksomhet og ressursbruk mot markedet.

 

I 2009 økte omsetningen av økologisk mat med 5 % målt i kroner og øre. Også antall produsenter og produksjonen fortsatte å øke. Dette er gledelig. Derimot opplevde vi en nedgang i volum solgte varer på 8 %, i følge Statens Landbruksforvaltning (SLF).

Det innebærer at fjoråret ble preget av en større overproduksjon av økologisk mat enn vi har opplevd de foregående årene. Tallene reflekterer også en prisøkning ut til forbruker.

 

Omsetningsvekst, men volum fall

Årsakene til denne utviklingen er sammensatt. Tine har opplevd en sterk nedgang i salget av økologiske melkeprodukter etter at de ga produktene er ny og mer anonym

profil og nedtonet Ø-merket til fordel for sitt eget økologimerke. En omsetningsøkning i lavpris- og lavsortimentsbutikker tolkes som et resultat av finanskrisen. Siden disse

butikken har lite utvalg av økologiske varer, om noe, har dette åpenbart bidratt til nedgangen i omsatt volum. Prisøkningen på allerede dyre produkter utfordrer nå også grensene for forbrukernes betalingsvilje. På andre områder, som innen økologisk vin, har det vært omsetningsvekst i 2009 og vi opplever også økende interesse for økologiske tekstiler.

 

Økologisk informasjon må styrkes

En hovedutfordring er å få til et godt samspill mellom markedsføring av produkter og informasjonsarbeidet. Det statlig finansierte generiske informasjonsarbeidet fungerer ikke slik det er organisert i dag. KSL Matmerk er begrenset av altfor mange utenforliggende hensyn. I framtida bør Oikos ha en større rolle når det gjelder å drive informasjon om de økologiske prinsippene og slik bygge opp om merverdien ved økologisk produksjon og forbruk.

 

Regjeringens mål

Regjeringen valgte, etter forslag fra Oikos, å stå ved målsettingen om at 15 % av produksjon og omsetning av mat skal være økologisk i sin nye Soria Moria erklæring. I stedet for å oppgi målet, fordi det kunne framstå som urealistisk med dagens utviklingstakt, ble merkesteinen flyttet fra 2015 til 2020. Når den økologiske varehandelen i Norge i dag ligger på vel 1 % og økologisk areal på 5 % mente vi at tidfestingen til 2015 ikke var hensiktmessig. Det er like fullt behov for omfattende og økende tiltak for å nå målet.

 

Ros til landbruksministeren

Oikos er glad for at landbruksminister Lars Peder Brekk tydelig støtter opp om arbeidet for denne målsettingen og er en aktiv talsperson for økologisk produksjon. Landbruks- og matdepartementet har også fremmet en egen handlingsplan som er viktig for det videre arbeidet. Oikos har, både gjennom Møtearenaen og på egen hånd, kommet med mange innspill i denne prosessen. Gode rammevilkår for økologisk produksjon er det viktigste virkemiddelet for å fremme økt omlegg og nå 15 % målet. På dette grunnlaget har Oikos vært opptatt av å ha dialog med partene i jordbruksoppgjøret. Nå opplever vi imidlertid at de siste oppgjørene har gitt mindre på overføringer og mer på marked. Samtidig har Nortura og Tine lagt økende press på produsentene for å inngå mindre gunstige avtaler, med redusert merpris. Slik kan landsbrukssamvirke svekke effekten av virkemidlene som er satt inn for å fremme omlegging.

 

 Merking av økologisk mat

Utviklingen når det gjelder kontroll og merking blir en megautfordring i de nærmeste årene. Det er helt avgjørende for forbrukernes tillit til økologiske produkter at et strengt kontrollregime blir opprettholdt. Vi vil derfor følge nøye med på hvor kontrollansvaret blir plassert og hva som blir Debio's rolle i framtida. Det norske Ø-merket er godt etablert i markedet, og er den viktigste veiledningen for forbrukerne i butikken. Innføring av det nye EU-merket må bygge videre på det momentum som Ø-merket har skapt, og dette kan bare oppnås med en lang overgangsperiode og store ressurser til introduksjonskampanjer. Hvis ikke frykter vi at bunnen kan falle ut av et lite og sårbart marked for økologiske produkter.

 

 Styreleder Kristen Ulstein             Daglig leder Reidar Andestad

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere