Oikos svarer om klima og økologisk jordbruk

28.04.2010
I en kronikk i dagens Nationen gir Oikos tilsvar på seniorforsker Arne Grønlund som i velkjent stil kritiserer Oikos' klimarapport som ubalansert og tendensiøs. Selv om økologisk jordbruk har positive miljøeffekter, kan det bli enda bedre, hvis det utvikles mer i tråd med den økologiske visjonen, konkluderer Berit Swensen og Jon Magne Holten i kronikken.

Oikos sin kronikk i Nationen 28. april 2010:

Igjen kommer seniorforsker ved Bioforsk Jord og miljø, Arne Grønlund, med sine velkjente argumenter mot økologisk jordbruk (Nationen, 19. april). Denne gangen er det Oikos' «ubalanserte og tendensiøse» rapport "Økologisk jordbruk og klima" som har fått ham til å ta pennen fatt.

 

Grønlund kommenterer ikke at energimengden som går med til å produsere det norske forbruket av kunstgjødsel tilsvarer over halvparten av energimengden som er i den norskproduserte maten vi kjøper. Derimot framsettes nok en gang Yara-argumentet om at kunstgjødsel fører til økt CO2-binding gjennom økte avlinger, denne gangen enda mer tendensiøst enn før.


Nå hevdes det at bruk av kunstgjødsel «vanligvis fører til minst 50 prosent høyere avlinger» - avlingene i økologisk jordbruk er tydeligvis i fritt fall. Innen jordbruksfaglige miljø finnes det eksempler på at det settes likhetstegn mellom forsøkenes null-ledd (kontroll) og økologisk, og det må være denne type «vitenskapelige» resultat som legges til grunn for en slik påstand.


I vår rapport framkommer et noe mer nyansert bilde: Tall fra nasjonale statistikker og ulike studier i seks europeiske land viser at avlingsreduksjonen i økologisk jordbruk varierer mye - fra 0 til 40 prosent, og med 15-30 prosent som mest typiske verdier. Om dette skriver vi i rapporten: «Det er til dels store forskjeller i hvor store avlingsreduksjonene er. Ved å gå nærmere inn på hva som ligger bak slike forskjeller kan man få verdifull kunnskap om hvordan økologisk drift kan øke sitt gjennomsnittlige produksjonsnivå. Det finnes mange gode bruk som har mye å lære bort, og det kan være mye læring i å bli mer bevisst også på hva som ikke fungerer så bra i dagens praksis». Ubalansert og tendensiøst?


Grønlund hevder at denne avlingsreduksjonen i økologisk drift fører til økt nydyrking av skog. Det hadde vært fint om Grønlund kan legge fram dokumentasjon for denne påstanden. Det som beviselig «spiser» skog, er oppdyrking av regnskog for dyrking av soya til husdyrfôr, og Norge er indirekte med på dette.


Videre hevder Grønlund at «det ikke er dokumentert at økologisk jordbruk bidrar til mer karbonlagring i jord enn konvensjonell drift ved produksjon av de samme vekstene» (vår uthevning).


Det har vi da heller aldri hevdet. God økologisk praksis betyr å ha mer allsidig drift med godt sammensatte vekstskifter og så langt mulig en mer integrert plante- og husdyrproduksjon. Problemene med å sammenligne enkeltproduksjoner og -faktorer i konvensjonelt og økologisk jordbruk drøftes for øvrig i et eget kapittel i rapporten.


Her står det blant annet: «Satt litt på spissen blir en sammenligning av økologisk og konvensjonelt jordbruk som å sammenligne epler og pærer. (?) Begge driftsformer har potensial for forbedringer og mange agronomiske tiltak som tar sikte på å redusere klimagassutslipp og andre negative effekter vil virke positivt i begge driftssystem». Og rapportens to siste setninger lyder: «I diskusjoner for og imot økologisk jordbruk blir det feil å fokusere ensidig på klimagassutslipp eller avlingsnivå i enkeltproduksjoner. I diskusjonen må helhetsperspektivet være med og de ulike verdivalgene som ligger under må erkjennes og danne grunnlag for debatten». Ubalansert og tendensiøst?


Og som før hevder Grønlund at økologisk drift vil føre til at vi får flere husdyr og dermed større metanutslipp. Han mener derfor det er merkelig at vi tar til orde for å redusere kjøttforbruket siden vi da vil få mangel på husdyrgjødsel.


Til dette er det bare å si: Les en gang til, så du får med deg at det er det kraftfôrbaserte kjøttet vi vil kutte. I god økologisk drift må også melk produseres på mest mulig grovfôr. Det vil vi nyte godt av på flere vis; jorda får mer humus og bedre struktur når flerårig eng med kløver, gras og mange urter får inngå i vekstskiftet, mens vi som forbrukere får sunnere melk, blant annet med bedre fettsyresammensetning.


Hovedbudskapet i vår rapport er at selv om økologisk jordbruk, slik det drives i dag, har mange positive miljøeffekter, kan det bli enda bedre hvis det utvikler seg mer i tråd med den økologiske målsettingen og visjonen. Dette er ikke basert på ønsketenking, men på en rekke forskningsresultater som vår rapport refererer til.

 

Kronikken er skrevet av: Berit Swensen, forfatter av rapporten "Økologisk jordbruk og klima" og Jon Magne Holten, fagsjef landbruk, begge Oikos - Økologisk Norge.

 

 

Lenke til kronikken i Nationen 28. april 2010 - "Økologisk landbruk - igjen":
http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article5091752.ece

 

Lenke til Arne Grønlunds innlegg i Nationen 19. april 2010 - "Ubalansert rapport fra Oikos":
http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article5077643.ece

 

>> Last ned klimarapporten "Økologisk jordbruk og klima"

 

Annonsører

Samarbeidspartnere