Øko-arealet øker i EU – går ned i Norge

22.11.2016
Nationen har gjennomgått Eurostats ferske rapport for utviklingen i det økologiske landbruket i EU. I perioden 2010 til 2015 økte økologisk areal i EU med 21% mens vi her hjemme har hatt en nedgang på 17%. De fire største landene, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland, hadde alene 53% av totalen på 11,1 millioner hektar. De samme landene har også flesteparten av de 268.292 økologiske produsentene.

- Dette gir oss en svært god oversikt over utviklingen i Europa, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. I lys av den raskt økende etterspørselen etter økologisk mat i Norge, bør det få alle varsellampene til å lyse rødt hos norske politikere. Om ikke omleggingstakten får et helt annet tempo, vil mesteparten av økomaten måtte importeres de nærmeste årene, og den norske bonden får ikke være med på markedsveksten, sier hun.

Rapporten fra Eurostat inneholder omfattende data for en rekke områder knyttet til økologisk landbruk. I tillegg til de 28 medlemslandene har Tyrkia, Serbia, Sveits og Norge bidratt med data. Dette øker sammenligningsgrunnlaget.

Mulige forklaringer
Ola Flaten, forsker ved NIBIO, peker i Nationen på at det antakeligvis er mindre forskjell på økologisk og konvensjonelt landbruk i Norge enn i EU, og at dette kan forklare forbrukernes oppfatning. Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, er ikke helt enig i denne analysen. – Det er antakelig riktig, som Flaten påpeker, at folk opplever forskjellene som mindre i Norge enn i andre land. Men likevel opplever vi nå en rask vekst i etterspørselen. Det er ikke her problemet ligger. Det Eurostat viser er at produksjon i Norge gikk ned de siste fem årene, mens den går opp i andre land. Dette må forklares på andre måter, sier hun.

Flaten viser også til forskning om forbrukerpreferanser fra 2011. Andersen mener at tallene er foreldet i lys av dagens raskt voksende etterspørsel, men at det knapt er blitt gjort tilsvarende undersøkelser i de senere årene. - Vi mangler grunnleggende kunnskap om forbrukeratferd knyttet til økologisk mat, sier hun. - De viktigste årsakene til den lave produksjonen i Norge er gjengitt i Riksrevisjonens rapport fra 2016 om myndighetenes arbeid for å nå Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk, sier Regine Andersen. – De handler om leveringsavtaler, forutsigbarhet, overskuelig regelverk og tilskuddsordninger.

Etterlyser virkemidler
Regine Andersen viser også til at EU-landene generelt legger bedre til rette for økologisk produksjon enn hva vi har sett her hjemme. – Det er åpenbart at den norske politikken på dette området ikke henger med. Vi har et politisk mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020, som Stortinget har fastsatt. Men virkemidlene som settes inn står ikke på langt nær i forhold til disse målene. Dette har Riksrevisjonen slått fast med all tydelighet i sin rapport fra gjennomgangen av mydighetenes arbeid for økologisk mat, sier Andersen.

Trenden i ferd med å snu
Debio kommenterer saken med at trenden i Norge er i ferd med å snu. Antall sertifiserte bedrifter har økt de siste to årene, og i 2016 er det også forventet en økning i antall økologiske gårdsbruk og areal, for første gang på flere år. Økologisk forbruk har i snitt vokst med 17% pr år i perioden 2010 – 2015, med 2014 som et toppår med nærmere 30%. I følge Landbruksdirektoratet var økningen på 21,9% i første halvår i 2016.

– Vi ser at samarbeidsprosjektet Landbrukets ØKOLØFT er et viktig tiltak for å inspirere flere bønder til å legge om til økologisk produksjon, men skal vi få omleggingstakten opp, krever det også at myndighetene følger opp Riksrevisjonens anbefalinger og styrker satsingen på økologisk produksjon og forbruk. Her er det mye å ta tak i, sier Regine Andersen.

Økologisk vekst dekkes opp av import
Stabil og økende vekst i økologisk forbruk kombinert med fall i økologiske arealer og antall produsenter, gir grunn til bekymring. Offentlige tall for import av økologisk mat foreligger ikke, tiltross for at dette ville vært et nyttig verktøy for å følge utviklingen. Varegrupper med norsk underskudd gjelder hovedsaklig grønnsaker, frukt/bær, poteter og ikke minst korn.

EUs økologiske tilstand 2015
I tillegg til å vise utviklingen fra 2010 til 2015 for økologisk areal og økologiske gårdsbruk, presenterer rapporten fra Eurostat også status for 2015 på en rekke områder:

-          De enkelte lands prosentvise andel av totalt areal (fig 2)

-          Økologisk areals (inkludert under omlegging) andel av totalt landbruksareal (fig 3)

-          Andel av økologisk areal som er under omlegging (fig 4)

-          Prosentvis andel av økologisk areal som er dyrket mark, beite/eng og frukt/bær (fig 5)

-          Andel av ulike produksjonsretninger på økologisk dyrket areal (tab 2)

-          Andel av de ulike dyreslag innen økologisk husdyrhold (fig 6)

-          Antall økologiske dyr (storfé, gris og sau) (tab 4)

-          De enkelte lands andel av totalt antall økologiske produsenter (fig 7)

-          Andelen av økologiske gårdsbruk i forhold til totalen i de enkelte land (fig 8)

-          Økologiske bedrifter etter type produksjon (tab 5)

-          Gjennomsnittlig størrelse økologiske gårder (fig 9)

-          Andel økologisk bedrifter etter type i forhold til totalt antall (fig 10)


Du finner hele rapporten her.

Lenke til saken i Nationen her.


Ingressbilde: De enkelte lands andel av økologisk areal i EU (Eurostat)

Annonsører

Samarbeidspartnere