Øko-handelen slår alle rekorder

18.03.2015
Salget av økologisk mat i Norge økte med nesten 30 prosent i fjor. Aldri har økomarkedet i Norge økt raskere. Dette viser tall som ble lagt fram av Landbruksdirektoratet i dag. - Men det er et skår i gleden, sier daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, Regine Andersen. - For norsk økologisk produksjon synker, og den raskt stigende etterspørselen dekkes for en stor del av import, sier hun.

Det må tas omfattende grep nå, om vi skal sikre norske økovarer i framtiden, mener Regine Andersen.

Landbruksdirektoratet la i dag fram rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2014. Rapporten gir omfattende og detaljert statistikk over utviklingen innen produksjon og omsetning siste år. Omsetningen økte fra 1,35 milliarder kroner til 1,74 milliarder kroner, en vekst på nesten 30 prosent i 2014, viser Landbruksdirektoratets rapport.

Gledelig vekst, men basert på import
– Dette er ikke bare et blaff, sier Regine Andersen. - Tallene viser stø kurs mot stadig høyere omsetning, og aldri har veksten vært så høy som nå. Dette er svært gledelig, framholder hun. – Samtidig viser tallene et stadig større gap mellom omsetning og produksjon. Gapet Regine Andersen - vår- sommerdekkes ved økt import. Dette er et paradoks, sier Regine Andersen. - Økologiske forbrukere er mer kvalitetsbevisst enn gjennomsnittsforbrukeren og ønsker også i større grad kortreist norsk mat, men det er ikke mulig å framskaffe tilstrekkelig norskprodusert vare til å møte den økte etterspørselen, sier Andersen.

Kan definere seg ut av markedet
Oikos-lederen mener det må tas omfattende grep nå. Hvis ikke, vil vi om få år måtte importere også økologisk melk og kjøtt, om utviklingen fortsetter, slik vi alt importerer en stor del av frukt, grønt, bær og korn i dag. Dessuten står de store markedsregulatorene i fare for å definere seg ut av markedet, mens produsentene i stadig større grad finner veien rundt samvirkene og direkte til butikk-kjedene, mener hun.

Tyngre å legge om til økologisk drift
Størrelsen på det økologiske jordbruksarealet synker og det ble 220 færre økologiske gårdsbruk i fjor. - Denne utviklingen må snus, sier Oikos-lederen. - Årsakene til nedgangen er sammensatt. En viktig grunn er at det er vanskelig for bønder å få leveranseavtaler om økologisk mat med samvirkene. Dessuten ble omstillingsmidlene kuttet i fjor, samtidig som grovfôr-tilskuddet er svært lavt. I tillegg må bøndene selv betale for å bli kontrollert slik at maten blir godkjent som økologisk, og kontrollgebyret økte sterkt i fjor. Dette til sammen gjør det svært mye tyngre å legge om til økologisk produksjon, og det er noe av forklaringen på at karensarealene minker, sier Andersen.

Kontrollgebyret må fjernes
– Et enkelt grep ville være å fjerne kontrollgebyret, sier Regine Andersen. Det er forskjellsbehandling i forhold til de konvensjonelle bøndene. Det er også uhensiktsmessig at staten både tar og gir. De økologiske bøndene bør slippe kontrollgebyret, sier Andersen til Nationen. Dessuten bør det legges bedre til rette for omlegging, mener hun.

Samvirkene må åpne for nye økomatprodusenter
Regine Andersen oppfordrer Landbrukssamvirkene til å åpne for flere økomatprodusenter for å møte framtidens etterspørsel. Det tar tid å omstille, derfor gjelder det å starte i tide, framholder hun. – Dessuten er miljøgevinsten for samfunnet knyttet til produksjon, uavhengig av hvordan produktene selges - Dette er også en viktig begrunnelse for å slippe til flere produsenter i tråd med Stortingets målsetninger om økologisk produksjon. Landbrukssamvirkene har markedsregulerende ansvar, noe som etter vår mening bør ivaretas på en langt mer proaktiv måte. – Samvirkene bør blant annet også markedsføre økologisk mat mer aktivt inn mot matkjedene. – Det går så det griner for mange av de økologiske produsentene innen for eksempel melk og kjøtt. Her har samvirkene noe å lære, sier Andersen.

Sterkt kort i jordbruksforhandlingene
Oikos arbeider for et omfattende løft for økologisk produksjon i årets jordbruksforhandlinger. - Med dagens omsetningstall for økologisk mat har vi fått et sterkt kort til partene i jordbruksforhandlingene, sier Regine Andersen. Hun inviterer dessuten faglagene til å gå i bresjen for en storstilet rekrutteringskampanje for flere økologiske bønder. - Det ville gi et viktig signal om en ønsket utvikling, sier hun.

Les mer om arealutviklingen hos Debio

Les hele rapporten fra Landbruksdirektoratet her

Les intervju om saken med Regine Andersen i Nationen her

produksjon og omsetning 2014


Oikos' gjennomgang av Landbruksdirektoratets rapport

Omsetningen økte fra 1,35 milliarder kroner til 1,74 milliarder kroner, en vekst på nesten 30 prosent i 2014, viser Landbruksdirektoratets rapport. Totalt salg av økomat inkludert andre salgskanaler utgjorde 1,6 milliarder kroner i Norge i 2013, mens det i fjor hadde steget til 2,08 milliarder. På verdensbasis er det bare svenskene som har sterkere vekst enn oss, 38 prosent.

Grønnsaker er størst, frukt øker mest

Varekategorien frukt, bær og nøtter økte kraftig i 2013 og veksten var enda høyere i 2014. Økningen gikk fra 47,5 prosent i 2013, til 69 prosent i 2014. I kroneverdi utgjorde produkter i denne varekategorien 93,1 millioner kroner i 2013 og økte til 157,4 millioner i 2014. De to fruktene som selger mest er banan og eple, med henholdsvis andeler på 35 prosent og ca. 25 prosent. Salget av bananer økte med ca. 75 prosent i 2014, mens epler økte med nesten 70 prosent.

Av økologiske grønnsaker og poteter ble det solgt varer for 395,8 millioner kroner, noe som betyr en økning på så mye som 46,2 prosent fra 2013. Grønnsaker har gradvis overtatt plassen som den største varekategorien i omsetning av økologisk mat, skriver Landbruksdirektoratet.

Egg øker i både produksjon og salg

Landbruksdirektoratet skriver at økningen i salg generelt sett, i liten grad reflekteres i økt produksjon i Norge. Egg er imidlertid et unntak. Produksjonen i Norge har økt med 23 prosent og andelen er nå oppe i 4,7 prosent, mot 3,8 prosent i 2013. Totalt har markedet kommet i relativt god balanse igjen etter noen år der produksjonen var langt høyere enn salget, rapporteres det.

Trenger mer grøntproduksjon i Norge - og i Sverige

- Med økt etterspørsel og begrenset tilgang på importert vare av god kvalitet, er det potensial for å øke den norske produksjonen, skrev Landbruksdirektoratet allerede i 2012. Det vil også framover være vekstmuligheter for norsk produksjon av grønnsaker, skriver de i rapporten for 2014. Dersom tilgjengeligheten hadde vært større, ville omsetningen også ha vært det, noe som er likt som i Sverige. I den svenske rapporten som ble offentliggjort tidligere i år, nevnes det at dersom tilgjengeligheten på svenske økovarer hadde vært større, kunne de har solgt mer.

Surmelk har nådd 15-prosent målet - søtmelk er vekstdriver

Omsetningen av økologiske meierivarer økte med 12 prosent i 2014. Den sterkeste vekstdriveren i kategorien var søtmelk med en vekst på 38 %, selv om den bare utgjør 2,5 prosent av totalt melkesalg. Rørosmeieriet og Coop sin storsatsing på flere søtmelksprodukter har gitt gode bidrag i riktig retning for melka, både i 2013 og i 2014. Et eksempel er at salget av melk har økt med 96 prosent i Coop extra.

Økologisk surmelk utgjør nå 15 prosent av det totale salget av surmelk i Norge. Økningen fra 2013 til 2014 var på 7,9 prosent, hvilket er en veldig positiv utvikling sammenlignet med en svak nedgang fra 2012 til 2013. En grunn til at salget av surmelk øker, er trolig at Tines Cultura naturell bare finnes i økologisk versjon. Den er kommet i tillegg til at Kefiren har vært heløkologisk siden 2005. Rørosmeieriet dobler sin produksjon og deres surmelk blir fra 2015 også omsatt i større grad gjennom Coop i Änglamark-serien. Det kan bidra til at salget vil øke ytterligere.

Lavprisbutikker tar markedsandeler

Sammenlignet med 2013 var det en større andel av de økologiske varene som ble solgt gjennom lavprisbutikker i 2014. Av alle økologiske grønnsaker, kornprodukter og bakervarer solgt gjennom lavpris, var andelen 45 prosent i 2013 og 50 prosent i 2014. - Utvalget av økologiske produkter, særlig basisvarer, har blitt bedre i lavprisbutikker. Det er en fordel for mange forbrukere som gjør sine daglige innkjøp i disse butikkene, sier markedsrådgiver i Oikos, Cathrine Andersen.

Husdyrproduksjon

Fra 2013 til 2014 har antallet husdyr økt for alle dyreslag utenom storfe. Det betyr at flere dyr får leve friere liv på økologiske gårder, særlig verpehøns og griser. - Imidlertid forventer vi at antallet storfe også vil stige igjen, fordi Nortura sier at de satser på økologisk storfe og småfe framover, sier Cathrine Andersen. - Nortura er den største markedsaktøren for kjøtt og egg i Norge, så hva velger å satse på har stor betydning, mener Andersen. - Vi vet blant annet at de øker produksjonen av kjøttdeig i år, og vi vil samarbeide om å promotere økokjøttet i dagligvaren, gjennom prosjektet Økodemo i butikk, opplyser hun.

Når det gjelder småfe er antallet sauer og geiter stabilt. Utegangersau og -lam en den husdyrkategorien som har størst andel økologisk med 18,4 prosent.

Høyt gebyr gjør at bønder melder seg ut

For første gang gikk det totale økologiske dyrkingsarealet ned i 2013, og nedgangen fortsetter noe i 2014. Det betyr at økologisk areal i Norge er falt til 4,7 prosent av det totale landbruksarealet. Regner man med areal under omlegging er andelen 5,1 prosent. I 2014 som i 2013, var det nedgang i økoarelaene i tretten av fylkene i Norge.

Les mer om arealutviklingen hos Debio.

Hva skjer i verden?

På ti år har den totale omsetningen av økologiske varer i verden blitt nesten tre ganger så stor. USA er det landet som har størst total omsetning, mens Danmark har størst omsetning i prosent (8), og Sveits har størst omsetning i verdi (210 euro pr innbygger). I Europa som helhet er det økologiske egg og grønnsaker som utgjør de største markedsandelene, og Italia har det største økoarealet i Europa med 10,3 % av totalt landbruksareal.

Mattrygghet

Kina er nå det fjerde største landet i verden når det gjelder omsetning målt i verdi. Flere problemer med lav kvalitet og dårlig kontroll av matvarer i landet, har gjort at mange kinesere har blitt mer opptatt av mattrygghet. Ettersom økologisk sertifisert mat blir oppfattet som tryggere enn mye annen mat, har omsetningen av økologiske matvarer økt mye de siste årene, skriver Landbruksdirektoratet.

- Vi har hatt utfordringer knyttet til mattrygghet også her i landet i det siste, i form av antibiotikaresistens i kylling, sier seniorrådgiver i Oikos, Maiken P. Sele. - Dette har medført at salget av konvensjonell kylling har gått betraktelig ned og økologisk kylling har økt med 33.1 prosent i 2014, påpeker Sele. - Vi vil jobbe videre med å gjøre økologisk fjørfekjøtt som helhet, lettere tilgjengelig i større deler av landet. Samarbeid med Homlagarden, dagligvarekjedene og flere produsenter som kan tenke seg å legge om produksjonen blir viktig, mener Sele. - Vår rolle i Oikos er å bidra til utvikling gjennom god dialog i hele verdikjeden -  fra bønder til foredlere, grossister, butikker og forbrukere, avslutter hun.

Les hele rapporten fra Landbruksdirektoratet her.

Annonsører

Samarbeidspartnere