Økolegene

25.02.2010
Petra Parschat og Frank Hilpüsch er skjærgårdsleger i Troms. I 1993 emigrerte de fra Tyskland og bosatte seg i en av Norges minste kommuner med en plan om å leve nær naturen, drive økologisk jordbruk og dele på å jobbe hjemme og ute.

Vakkert i Bjarkøy kommune i Troms. Bilde av Anita Ingebrigsten på kommunens hjemmeside.

Familien på Grytøy

Familien består av Petra og Frank, Hannah (18 år), Morten (15 år), Simon (13 år) og Ida (9 år), hunden Candis, katten Frieda, åtte høner og én hane, to villsvin, seks sauer og en vær. De bor på Fenes på Grytøy. Harstad er en kort fergetur unna.

 

Økolegene Frank og Petra i Bjarkøy kommune. Bilde av Hans Trønsdal i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Syklet seg til Harstad

I 1991 syklet Frank fra Tyskland på en slags «økoturné» gjennom Norge. Han var innom en lang rekke økologiske gårdsbruk og bodde, jobbet og lærte på hvert sted før han syklet videre til det neste. I Kanebogen i Harstad hadde han et ublidt møte med en «idiotisk plassert» bom midt i sykkelstien, og slik kom han til byens sykehus for første gang. Petra var på utveksling til Tromsø, og jobbet siden som turnuslege i Narvik. Det var slik hun hørte om Harstad sykehus.

 

Behov for ny livsstil

- Da jeg begynte å studere medisin, var det fordi jeg ønsket å drive humanitært hjelpearbeid, fortsetter Frank. - Men drømmen om utviklingsarbeid i Afrika ble etter hvert byttet ut. For det første fordi Nord-Norge er så fint og for det andre fordi jeg forsto at utviklingsarbeidet må drives i vår del av verden.

Vi kan opprettholde den livsstilen vi har i dag på grunn av konsekvent misbruk av ressurser i den delen av verden som ikke kan forsvare seg. Hvorfor er bananen billigere enn et norsk eple? Det er verdens fattige som betaler denne differansen!

 

Gjødsel må man ha

Det høres ikke ut som familien er kjøttspisere. Det var de heller ikke, frem til de fikk sauer for sauelortens skyld.

- Vi har vært vegetarianere i størstedelen av vårt liv. Men vi trengte gjødsel, ler de, - og så fant vi ut at det ble flere av sauene etter som tiden gikk. Derfor slakter vi og spiser kjøtt.

 

På småbruket lever lykkelige dyr som alltid kan gå ut. De spiser høy slått og hesjet uten motorisert hjelp. Verken Petra eller Frank har noen formell opplæring i gårdsdrift. Mye har de lært ved prøving og feiling. - Han Frank ser ikkje ulækt, sier folk på Fenes. I sør ville de sagt at han ikke er skuggeredd.

 

Man kan gjøre en forskjell ved å leve bevisst

Frank og Petra er ikke opptatt av å preke for folk om at de skal endre seg. De tror ikke at økologisk mat er så mye sunnere en annen mat heller, og peker på at det er mye «overtro» rundt helsekost. Det de tror på, er at man kan gjøre en forskjell i verden ved å leve bevisst og for eksempel drive økologisk jordbruk.


- Og om man er heldig kan man overføre noen av disse holdningene til barna sine. Det dreier seg om å starte en tankeprosess og det er viktig at dette oppleves som noe positivt, påpeker de.

 

Les den brede presentasjonen av økoekteparet i Tidsskriftet for Den norske Legeforening, der vi har hentet informasjonen over fra.

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere