Økologi fra nisje til norm - Økologikongressen 2009

20.11.2009
Etter å ha gått en runde med dagligvarekjeder, trend- og handelsanalytikere konkluderer Gitte Hvoldal, med at den økologiske handelen nå vil ta seg opp igjen i Danmark. Hun var en av innlederne på Økokongressen i Odense 18-19.november.

– Salget i 2009 ser ut til å bli på samme nivå som i 2008, som var et rekordår. Det er ikke ille når finanskrisen har herjet. Folk har vært trofaste mot økologien. Det viktige i denne prosessen er at de danske butikker ikke har tatt økovarene av hyllene, men beholdt samme trykk. Når økonomien bedrer seg forventer vi derfor en ny, god oppgang i salget, mener Hvoldal.

Bildet er fra en Døgn Nettobutikk i København. Det  handles vesentlig mer økologisk mat i København-området enn ellers i Danmark. Samme trend finner vi i Norge, med større (vareutvalg) og omsetning i Oslo enn i forhold til resten av landet. Det er ikke vi som har gitt damen blå tenner, det kommer heller neppe på grunn av økologisk mat.  Foto Oikos.

 

Utvalg av økologisk leverpostei.  I Norge er det Grøstad Gris og Norgården som har økologisk leverpostei, men dessverre finnes det foreløpig i få butikker. Foto: Oikos

 

Basisvarer, fornuft og luksus 

Forbruket vil stige fordi flere forbrukere vil velge økologiske basisvarer som melk, gulrot og frukt.  Samtidig vil flere forbrukere utvide deres sortiment av økologiske varer.

 

-Det betyr at de vil velge økologisk spekepølse til matpakken og mer økologisk til middag, i følge markedskonsulent Gitte Hvoldal.  Hun deler det økologiske  forbruket opp i tre nivåer: lavpris, sunn fornuft og luksus.  Nå har mange fokusert på lavpris en stund, så vil en velge flere produkter enn basisprodukter på grunn av sunn fornuft og deretter vil luksussalget av økologisk mat øke igjen.

 

Hver danske kjøper økovarer for 800 kr i året.  Ingen andre land har høyere snitt enn det

 

Det er konkurranse mellom forskjellige tilbydere av økologisk melk i Danmark. De er flinke til å fortelle historien bak produktet på sine kartonger. 

Arla satser økologisk

-Vi vil økologiseres, sa direktør Lars Aagard fra Meierigiganten Arla Foods, i sin innledning på Økologikongressen. Naturlighet er det samlede begrep for denne satsingen. Økologisk er sentralt her.  Arla vil også bidra i debatt om kvalitet og livsstil.

 

- Vi vil ha aktiv deltakelse på tvers av bransjer og mellom leverandører. Midler til innovasjon har vi fordoblet.  Fortsatt har vi fokus på omlegging til økologisk drift, i tillegg til forskning på primærproduksjon. Nye former for forbrukerinformasjon vil komme med vekt på dialog og involvering. Økologisk kan gå fremst her og plattformen er lagt, sa Aagard.

 

Skryteplakat hos Irma. Det kan en godt lage når en setter verdensrekord.  Foto: Oikos

Smak x smak x smak

SMAK var sentralt i innledningen fra innkjøpsdirektør Hans Christian Ipland, fra Irma. Først skal kundene få hva kundene vil ha.  Deretter skal kundene få noe de ikke visste at de kom for å få. I dette ligger videreutvikling av kjente varetyper som for eksempel mel, melk og gulrot.

 

- Kundene lyver når de sier at de vil lage all maten selv. Inspirasjon vil de derimot gjerne ha. Irma vil videre definere oss på pris, kvalitet, ansvarlighet og service. Vi vil følge Økologisk Landsforenings klimaråd.  Det er bra for kloden og for jordet, og vi vil spare penger på det, fortalte en tydelig engasjert innkjøpsdirektør. Han viste til Irma sin rekord i uke 40, der 34,3 % av alle varene de solgte var økologiske. For 2008 og 2009 er snittet 21,4 %. 46 % av alle solgte brød og bakervarer er økologisk, 29 % av frukt og grønt og 14 % av kjøttet.

 

Se eget oppslag om Irma

 

Mer klima inn i økoregelverket

Direktør i Økologisk Landsforening Paul Holmbeck sa under klimadebatten, at der det økologiske regelverket i EU ikke var godt nok av hensyn til kunnskap om klima, vil organisasjonen jobbe for å forbedre dette regelverket.

 

Stemme fra India

På seminar om frø og patentretter var dr Vandana Silva oppkoblet på konferansvideolinje.  Hun viste til hvor viktig det er for bøndene å ha styring med frø og såvarer selv, og hindre at Monsanto tar kontrollen over matproduksjonen. Hun viste til at mange fattige bønder ser til å ha begått selvmord som følge av priser og gjeld til såvareselskaper.  

 

Monsanto har i India kjøpt opp en rekke gamle såvaremerkenavn og bøndene er ofte ikke klar over at de kjøper produkt som er kontrollert av dette selskapet, fordi de opptrer under andre navn. Hun viste til at Monsanto har saksøkt bønder som hatt fått forurensa sine åker med Monsantos frø, gjennom frø kommet med vinden fra nabogårder. Monsanto krever at bøndene skal betale for smitten, ikke at bøndene skal få kompensasjon på grunn av GMO-forurensing! Hun utfordret alle økologiske bønner til å være frøpassere.

 

Hun tok også opp forholdet med at det produseres så mye soya i verden og i områder hvor det tidligere ikke har vært naturlig å dyrke soya.  Hun mente at dette kom av at Monsanto og andre GMO-selskaper pusher denne produksjonen, fordi de her sitter med rettigheter på frømateriale og aktuelle sprøytemiddel og dermed vil sikre sin inntjening og makt.

 

Norsk deltakelse

Fra Oikos deltar tre ansatte med Ren Mat og to fra styret og noen lokale produsenter fra Rogaland.  Ellers deltar Statens Landsbruksforvaltning, Debio og noen flere fra Norge, sammen med 400-500 andre.  Svensker var det lite av.

 ---------

Denne saken er laget av Reidar Andestad, kommentar til reidar@oikos.no

Annonsører

Samarbeidspartnere