Økologifagdagen 2016

13.10.2016
«Taktskifte mot 2020 – Hvordan møte økt etterspørsel etter økologisk mat» var tema for årets økologifagdag på Nofima AS. Programmet favnet bredt, med spenn fra Riksrevisjonen til økologisk tare. Med dyktige og engasjerte foredragsholdere fikk de ca. 30 deltagerne en lærerik og spennende dag.

Isabell Lien, som leder arbeidet med økologisk mat ved Nofima, ønsket velkommen og Ole P. Bernhus, leder i Debio, var dagens ordstyrer.


Tilbakeblikk og fremtiden

Riksrevisjonens undersøkelse, Sigmund Nordhus

De fleste har fått med seg debatten om Riksrevisjonens undersøkelsen av arbeidet til styresmaktene for å nå målene om økologisk landbruk på Stortinget. Sigmund Nordhus , avdelingsdirektør ved Riksrevisjonen, presenterte de viktigste funnene i rapporten. Det er mange faktorer som er med og bremser utviklingen av økologisk mat i Norge. I Danmark og Sverige som nærmer seg en andel på 10% økologisk mat, har det offentlige vært en pådriver. Her hjemme har det offentlige i svært liten grad prioritert økologisk:

-          bare 25% av offentlige kunngjøringer inneholder krav om økologisk mat

-          enda færre stiller krav om prosentandel økologisk

-          bare ca. 10% av de Debiogodkjente spisestedene er økologiske

Det ble påpekt at flere offentlige kjøkken ønsker mer øko, men de får ingen støtte ovenfra.  Landbruks- og matdepartementet har et ansvar og må gjøre mer for å være en pådriver mot de andre departementene.

Rapporten påpekte også at den generiske markedsføringen ikke er tilstrekkelig. Matmerk får i dag 2 millioner fra utviklingsmidlene samt 2,5 millioner fra Omsetningsrådet.


Virkemidler for tilgang til «nok» økologiske råvarer/produkter. Trender

ØKOLØFT på Stortinget, Une Aina Bastholm

Miljøpartiet De Grønne er det partiet som engasjerer seg mest i økologisk mat. De ønsker et ØKOLØFT på Stortinget og vil fremme et Dokument 8-forslag på Stortinget. Det inneholder 12 punkter som tar tak i svakhetene påpekt av Riksrevisjonen i myndighetenes satsing. Une Aina Bastholm som er talsperson for MDG sammen med Rasmus Hansson, og vara til Stortinget, presenterte forslaget og fikk mange innspill og kommentarer. Blant disse var styrking til utvikling av bearbeidede produkter, styrking av rådgivningstjenesten mot det offentlige, mer til veiledning mot produsentene, tall for import av økologisk mat mm.

Skyldfri mat, Annechen Bugge
Annechen Bugge er forsker ved SIFO.
Vi vil at maten skal være god for meg, for andre, for dyra, naturen, miljøet og kloden. Å velge rett mat blir stadig mer komplekst. «Kostholdsskurkene» er mange. Det skyldes hyppige opplag i media, bøker og filmer som skaper et bilde av mange produkter som farlige. «Naturlig» er et begrep som står sterkt.  Når det gjelder økologisk mener:

-          61% at øko bør få mer støtte en konvensjonell mat

-          56% at det er sunnere

-          40% at det smaker bedre

-          Økomat reduserer skyldfølelsen


Utfordringer og erfaringer med økologisk matvareproduksjon


Baking, Andrè Løvaas
Andrè Løvaas er baker ved Nofima og trener for baker- og konditorlandslaget. Baking med økologiske kornprodukter var utgangspunktet for innlegget. Det ble en inspirerende reise i kornets historie som går 11.000 år tilbake. Urkorn som enkorn, kjempedurum, emmer, spelt og svedjerug har gitt bakeren «en større palett å male på». Økologisk korn ble sammenlignet med singelmalt whisky, der smak og bakeegenskaper varierer mye mer enn det standardiserte industrimelet. Det gir utfordringer for bakeren, som må være mer tilstede og lese deigen. Økokorn er også mer enzymaktive.

For sunnheten er grovhet viktigere enn hvilke kornsort vi bruker. De viktigste næringsstoffene sitter i skallet, og her finner vi også melkesyrebakteriene og gjærceller som gjør at vi kan lage surdeig og bake brød uten å tilsette annet enn vann og salt i melet.  Nordmenn er «volumdopa» når det gjelder brød – det skal være så luftig. Korn med mye gluten kom til Norge fra USA. Gluten består av gliadin og glutenin og forholdet mellom de to påvirker deigens konsistens. Løvaas avsluttet innlegget med å forklare hvorfor vi kan lage «eltefrie» brød. Prøv selv.

Brødr Ringstad, Kjell Ringstad
Brødr Ringstad har vi omtalt tidligere. De tar «Kjøtt på blodig alvor». Økologisk kjøtt utgjør ca 7-8% av omsetningen. Daglig leder Kjell Ringstad pekte på butikkene som det beste markedet for øko. Horeca var vanskeligere og lite villig til å betale litt mer. Øko fra Ringstad finner du i utvalgte butikker i kjedene Rema 1000 og Meny i Østfold og Oslo. Hedersprisen til pølsefor årets økoprodukt var med og åpnet dører. Regelverket er greit for produksjon av økologisk kjøtt. At det er få påleggstyper på markedet, skyldes forbudet mot nitritt som medfører at økoprodukter blir mer grå.

Tare, Lill-Ann Gundersen
Tang og tare er makroalger. Tang finner vi i fjæra og tare et stykke lengere ut. Taredyrking er ingen stor næring i Norge, men Lill-Ann Gundersen fra Selskapet for Norges Vel, kunne fortelle spennende om samarbeidet med Seeweed AS for å starte opp med dette på Bulandet og Værlandet i havgapet utenfor Askøy. Taren dyrkes på tau, sås om høsten og høstes om våren, og miljøpåvirkningen er svært liten bortsett fra konkurransen om fiskeplasser. Tare brukes omtrent som en grønnsak/salat. Pesto, mel, oljer, øl, burger og pasta ble nevnt som eksempler, og land som Irland og Japan er langt framme. Det er to selskaper som har sertifikat fra Debio i dag.

Rørosmeieriet, Trond Lund
Rørosmeieriet er en bauta for økologiske meieriprodukter i Norge. Mye har skjedd siden oppstarten i 2001. Meieribestyrer Trond Lund ga et fint innblikk i historien, Røros som varemerke, tjukkmjølk, hvorfor sure produkter er så sentralt (salting var en dyr måte å konservere på i innlandet før i tida), Norges mest moderne meieri på Tolga, ny økologisk yoghurt (ekstra mild pga. tjukkmjølkkultur, nytt smør med velsmakende og så lokalt som mulig, salt fra North Sea Salt, hvorfor de satser på mest mulig grasforing mm. Lokalt og på lag med naturen er grunnleggende for Rørosmeieriet, og dagens store nyhet var lansering av økologisk skolemelk til skolene på Røros.


En som våger å satse, Rakel Skjerve
Rakel Skjerve driver Holt gård i Undrumsdal i Vestfold sammen men sin mann. De har bygd opp en allsidig gård med mange bein å stå på. Melkeproduksjon, foredling av melka til yoghurt og andre produkter, søndagsåpen kafe, besøk av barnehager, fødselsdager og andre arrangementer og nytt Bryggerhus med plass til 70 personer, er noen av dem. Andelslandbruk med grønnsakproduksjon er startet opp, og andelsmeieri og –kjøtt er også aktuelt. Kort vei til både Tønsberg, Horten og Åsgårdstrand gir gode muligheter, og de har fått støtte fra Innovasjon Norge til videre utvikling av aktivitetene.

Tekst: Jens Petter Homleid
Foto: Sewaeedfromnorway.no

Annonsører

Samarbeidspartnere