Økologisk brer om seg

05.09.2012
Siste helga i august ble den sjette Økofestivalen arrangert i Sande med rekordmange utstillere og stands med et vell av tilbud og smaksprøver. Alt var med et økologisk fortegn, hvilket er veldig naturlig i en kommune med stort økologisk landbruksareal og satsing på økologisk mat i SFO og eldreomsorgen.

 

 

 

I Sande er 24% av dyrkbart landbruksareal økologisk og bygda er storleverandør av økologiske matprodukter på landsbasis. Jordbruksarealet som brukes til økologisk dyrking i Norge har i følge Debio tredoblet seg siden 2000. Debio kontrollerer og godkjenner alle økologiske matvarer som produseres i landet. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk.

 

Sterkt fagmiljø

Sande var tidlig ute når det gjaldt økologisk produksjon og noen av pionerene kan se tilbake på over to tiår med prøving og feiling. - Hadde det ikke vært for deres pågangsmot, innsats og tro på at dette er riktig, ville økologisk jordbruksproduksjon i Norge sett helt annerledes ut. De har satte Sande på kartet og trukket med seg flere i arbeidet med å utvikle og øke den økologiske produksjonen, sier leder i Økofestivalen 2012 og prosjektleder i Økoløftet i Drammensregionen, Anita Panman.

 

- Sande kommune er et forbilde for andre kommuner, sier Maiken Sele i Oikos - Økologisk Norge. - De har 24 % økologisk landbruksareal, 60% av maten i SFO er økologisk og Sandetun sykehjem er Debiosertifisert. For alle som trenger inspirasjon til å jobbe videre for utviklingen av økologisk landbruk og forbruk i Norge er Sande virkelig stedet å besøke, sier hun.

 

Økologiske metoder påvirker konvesjonelt jordbruk

Helge Bonden som dyrker konvensjonelle bær, poteter, korn og salat på ca. 350 mål, sier han har lært mye av økobøndene i Sande og har selv redusert sprøytingen betydelig. 

 

- Vi bruker nå mange av metodene økobøndene var først ute med, for eksempel når vi planter isbergsalat. Da legger vi først ut plast laget av mais og kjører så over med en spesialmaskin som stikker hull i plasten i riktig planteavstand og planter så manuelt i disse hullene. Ugresset hindres og vi trenger ikke luke eller sprøyte, sier han. Når sesongen er over pløyes den organiske maisplasten ned og blir til jord.  - For å hindre ugresset i å vokse i rendene der traktorhjulene må ha plass har vi etterlignet mekaniske redskaper fra Finstad gård hvor de har drevet økologisk siden 80-årene. Det er en slags roterende piassavakost som vi monterer bak på traktoren og tar ugresset med, sier han.

 

Plast og kjerringråd

Helge Bonden dyrker også betydelige mengder bringebær og har en blåbæråker på forsøksstadiet. Disse blir også plantet ned gjennom en plastduk, dette er oljeplast men den er armert og varer i minst 10 år. - Her slipper vi også å luke og vi klipper gresset som vokser mellom radene med en vanlig gressklipper, sier han. 

 

Bringebær har i alle år vært utsatt for en aggresiv midd som det før ble brukt mye sprøytemiddel for å få bukt med. - Nå har vi gjennom mye prøving og feiling funnet en langt mer miljøvennlig metode for å kvitte oss med denne plageånden, vi blander matolje med grønnsåpe og sprøyter dette på plantene på et bestemt tidspunkt på høsten og har faktisk klart å bekjempe midden med et gammelt kjerringråd, sier han.

 

Kunnskap reduserer sprøyting

Bonden sier at man tidligere brukte sprøytemidler som tok så og si knekken på alt av insekter og skadedyr, jo flere jo bedre. - I dag vet vi mye mer og mange av insektene er faktisk til nytte, de såkalte rovinsektene som spiser skadeinsektene. Også dette var økobøndene først ute med og i dag kan man faktisk kjøpe rovinsekter og sette dem ut i avlingene til bekjempelse av skadeinsektene. Dette gjelder planter i veksthus, men det forskes også på denne metoden brukt på friland.

 

Samarbeid og forskning

Det er bundet opp veldig mye kapital i landbruksarealet og i produksjonen, og bøndene prøver på flere måter å reduserer risikoen, bl.a. ved å være med i såkalte Forskningsringer innen sine egne fagfelt. Forskningsringene er en slag samvirkebedrift, her deltar også økobønder og erfaringer som gjøres utveksles bøndene i mellom. - Vi ser på metoder som fungerer og det er jo et mål å reduserte sprøytingen til et minimum selv om vi ikke kan kalle oss økologisk, sier han. Bøndene kan også kjøpe konsulenttjenester i Forskningsringene som sitter på mye kunnskap og nye forskningsresultater. - Det har skjedd mye positivt i landbruket de siste årene og jeg ser ofte at det er ny giv ved et generasjonsskifte. Det samarbeides også mer og det legges opp til en stadig bedre logistikk mot våre grossistkunder, sier han.

 

Større bruk og mer industrielle metoder

Bonden peker også på det faktum at det går mot større bruk og at flere bønder slår seg sammen og samarbeider. - Dette er det både fordeler og ulemper med, men grossistene vi leverer til ønsker større og færre produsenter. Vi må også innse at vi konkurrerer med store bruk i utlandet som har en langt med industriell måte å dyrke på, sier han. Helge Bonden har sammen med sin bror, som dyrker bringebær og poteter samt korn, nylig bygget et stort kjølelager for frukt og grønnsaker. De er åpne for å leie ut til andre produsenter.

 

Biologikunnskap er nøkkelen

Jo mer en kan om biologi jo bedre lykkes man, sier Helge Bonden som trives og synes det er spennende å drive med frukt og grønt i dag. - Vi er inne i en positiv trend innen landbruk, det er mer samarbeid, også over landegrensene som bidrar med kunnskap og nye metoder. Jeg og mange med meg tror på en positiv utvikling innen landbruket og det er veldig positivt med ny og mer miljøvennlig drift, sier han.

 

Butikkene selger mer økologiske varer

Butikksjefen i Meny Sande, Sten Egil Søberg sier han merker en stigende interesse for økologiske varer i sin butikk og følger opp på stadig nye områder. - Vi opplever en langt større interesse blant kundene våre, spesielt i forbindelse med Økofestivalen hvor vi også hadde stand med smaksprøver, sier han.

Annonsører

Samarbeidspartnere