Økologisk landbruk, kunstgjødsel og klima

11.02.2009
Bidrar kunstgjødsel til å redusere klimautslippene? Berit Swensen i Oikos svarer på kritikk fra Grønlund i Bioforsk Jord og Miljø om økologisk landbruk, kunstgjødsel og klima.

Oikos uavhengig av Yara

- Oikos mottar ikke noe støtte til sitt klimautredningsarbeid fra Yara eller andre kommersielle aktører og kommer heller ikke til å søke om slik støtte, sier Reidar Andestad i Oikos.

- For oss er det viktig å være uavhengige i dette arbeidet.

 

Yaras markedsmakt i Afrika

I siste nummer av Ren Mat har Liv Birkeland er kronikk om Yara og norske interesser i utviklingshjelpen.  Artikkelen heter "Mer av det som ikke virker".  Der kritiserer hun utviklingsminister Erik Solheim for bindingen mellom norske bistandprosjekter og Yaras salgsinteresser i Afrika.

 

Klimadebatt om kunstgjødsel

I Nationen sin leserbrevspalte har det i det siste vært flere innlegg fra Grønlund ved Bioforsk som taler kunstgjødselens interesser.  Berit Swensen, Oikos´ nye utreder innen økologisk landbruk og klima svarer på Grønlunds kritikk av Oikos.

Under finner du tre debattinnlegg i Nationen:

 

 

Kunstgjødsel og klima (Nationen - 11.02.09)

Av Berit Swensen, Oikos

I sitt innlegg «Økologi og klima» 21. januar viser seniorforskerne Grønlund og Knapp Haraldsen i Bioforsk til at Oikos nå har fått midler til å utrede klimaeffekter ved økologisk jordbruk. Fordi Oikos i en kunngjøring har uttalt at «Økologisk jordbruk har potensial til å redusere utslippene av klimagasser og til å binde mer karbon i jord», hevdes det at «allerede før utredningsarbeidet er kommet i gang, synes konklusjonen å være klar». Dette er definitivt ikke tilfelle. Både prosjektets tittel «Økologisk landbruk og klima - potensial og begrensinger» og dets hovedmål «Utrede i hvilken grad økologisk jordbruk, eller visse metoder innen dette, kan bidra til å redusere klimaendringene», viser tydelig at Oikos holder konklusjonen åpen. Det gjør også jeg, nytilsatt utreder på dette prosjektet (tiltrådte 2. februar).

 

Jeg ser helt klart at dette er et komplisert felt, og har foreløpig ingen klare svar. Derimot virker det som om Grønlund og Knapp Haraldsen har bestemt seg for at kunstgjødselbruk er det beste for klimaet. De hevder blant annet at utslippene av lystgass vil være større i økologisk drift. Hva bygger de dette på? Beregningene av lystgassutslipp fra jord og husdyrgjødsel er svært usikre, men vi vet at lystgassproduksjonen øker ved tett jordstruktur og høyt innhold av frie nitrogenforbindelser i jorda. Vi vet også at bruk av kunstgjødsel bryter ned det organiske materialet i jorda og dermed lettere fører til jordpakking, og at dagens kunstgjødselbruk fører til et enormt nitrogenoverskudd i våre økosystem. Hvordan kan de da så kategorisk hevde at økologisk drift, som ofte gir en bedre jordstruktur og et lavt innhold av nitrat og ammonium i jorda, vil føre til økte lystgassutslipp?

 

Videre hevder de at kunstgjødsel fører til en økt biomasseproduksjon (økt binding av CO2 i fotosyntesen) som langt overgår kunstgjødselproduksjonens klimagassutslipp. Hvilke avlingsnivå har de da lagt til grunn, og hvilke kilder bruker de? Har de tatt med den økte rotbiomassen man finner i økologiske dyrkingssystem? Eller den direkte og indirekte lystgassproduksjonen som kan tilskrives kunstgjødselproduksjonen?

 

I tilsagnsbrevet fra SLF heter det at «det kan være hensiktsmessig at det opprettes kontakt med Bioforsk Jord og Miljø, med tanke på kunnskapsutveksling på området». Den oppfordringen følger jeg gjerne, og jeg ser fram til samtaler som kan gi oss alle ny innsikt. Som nytilsatt klimautreder i Oikos har jeg mange spørsmål og få klare svar.


http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article4117971.ece

 

Om grønn mat (Nationen - 04.02.09)

Av Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk Jord og Miljø

Anna-Thea Riisager, talsperson for Grønn ungdom, etterlyser mer grønn mat og hevder at maten vår nesten ikke inneholder noen næring lenger (Nationen 29. januar). Hun er tydeligvis inspirert av Niels Chr. Geelmuyden, som har påstått at bruk av kunstgjødsel har ført til drastisk reduksjon av mineraler i jord og matvarer.

 

En av påstandene er at mineralinnholdet i matjorda i Europa er redusert med 72 prosent fra 1920 til 1990. I artikkelen, som Geelmuyden har brukt som kilde, står det at det skjedd en utarming av plantenæringsstoffer fra jorda, ikke mineraler. Dette problemet er velkjent og skyldes i hovedsak erosjon og mangelfull gjødsling.

 

En annen påstand er at kalsiuminnholdet i brokkoli har sunket med 75 prosent siden 1950. En matvaretabell utgitt av Statens ernæringsråd, viser at det bare har skjedd mindre endringer i kalsiuminnhold i norskproduserte grønnsaker mellom 1960 og 2001. Kostholdseksperter mener for øvrig at vi får i oss alle næringsstoffene kroppen trenger til vekst og utvikling gjennom et vanlig sunt og variert kosthold.

 

Riisager er bekymret for at vi skal utarme 85 prosent av den dyrkbare jorda vår, det vil si den delen som ikke vil bli lagt om til økologisk drift. Jeg kan berolige henne med at så lenge vi bruker kunstgjødsel på riktig måte, til å tilbakeføre de næringsstoffene som bortføres ved avlingen, er det liten fare for at jorda skal utarmes. Næringsmangel er derimot mer vanlig i jord som dyrkes økologisk, hvor man ikke bruker kunstgjødsel.

 

Økologisk landbruk er basert på gode intensjoner, men er styrt av et regelverk som kan være til hinder for at det kan drives bærekraftig i større skala under norske forhold. Vi bør derfor kombinere de beste prinsippene fra økologisk og konvensjonelt landbruk, og tillate fornuftig bruk av kunstgjødsel.

 

Det er prisverdig at norske ungdomspolitikere engasjerer seg i matproduksjon og jordas produksjonsevne. Men det er tankevekkende at kunnskapen ikke er større enn det talspersonen for Grønn ungdom avslører. Hun skriver nemlig: «I det konvensjonelle landbruket jobbes det mot naturen. Alle de faktorene som sikrer et naturlig vekstforhold forsøkes eliminerte.»

 

Norske aviser skal selvsagt være åpne for ulike meninger i sine debattspalter. Likevel burde en avis som Nationen kunne vurdere seriøsiteten og sannhetsinnholdet i de påstandene de setter på trykk, og som presenteres for tusener av lesere i norske bygder som legger ned stor innsats i å produsere sunn og god mat.

 

Økologisk landbruk er basert på gode intensjoner, men er styrt av et regelverk som kan være til hinder for at det kan drives bærekraftig i større skala under norske forhold.

http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article4100935.ece

 

 

Er økologisk klimavennlig? (Nationen - 21.01.09)

Av Arne Grønlund og og Trond Knapp Haraldsen, seniorforskere ved Bioforsk Jord og Miljø

Den økologiske fellesorganisasjonen Oikos har fått midler til å utrede klimaeffekter ved økologisk landbruk. Men allerede før utredningsarbeidet er kommet i gang, synes konklusjonen å være klar. I en fersk kunngjøring hevdes det blant annet: «Økologisk landbruk har potensial til å redusere utslippene av klimagasser og til å binde mer karbon i jord. Metoder som vekstskifte med kløvereng, bruk av husdyrgjødsel og grønngjødsling, som er vanlig i økologisk landbruk, har potensial til å binde mer karbon i jorda enn ensidig åkerbruk, som ofte er praksis i konvensjonelt landbruk».

 

Et av argumentene som brukes er at produksjon av kunstgjødsel er energikrevende og slipper ut store mengder lystgass. Man ser bort fra at bruk av kunstgjødsel fører til en økning av CO2-bindingen gjennom fotosyntesen som er fem-ti ganger større enn klimagassutslippene ved gjødselproduksjonen. Den ekstra biomassen som kunstgjødsla bidrar med kan brukes til mat, dyrefôr eller energi som kan erstatte fossilt karbon.

 

Bruk av husdyrgjødsel og grønngjødsling har utvilsomt potensial til å binde mer karbon i jord enn ensidig åkerdyrking, men bidrar neppe til mindre utslipp av klimagasser. Ensidig åkerdyrking gir grunnlag til større produksjon av mat som kan konsumeres direkte, eller konsentrert kraftfôr. Dyrking av gras og kløver som fôr til drøvtyggere gir mindre energiutnyttelse og fører til store utslipp av lystgass og metan, som har langt større drivhuseffekt enn CO2. Produksjon av husdyr og fôrvekster bidrar til mer enn 90 prosent av klimagassutslippene fra landbruket i Norge. Det er derfor ikke særlig sannsynlig at mer husdyr og husdyrgjødsel, på bekostning av ensidig åkerbruk, skulle føre til mindre klimagassutslipp.

 

Grønngjødsling går ut på å dyrke en vekstblanding hvor formålet er å binde næringsstoffer som skal virke som gjødsel for vekster senere år. Denne metoden har både moralske og miljømessige betenkeligheter. Den innebærer i praksis at man dyrker gjødsel i stedet for mat. Dessuten kan grønngjødsling føre til store utslipp av lystgass som følge av at nitrogenet frigjøres i perioder hvor plantene ikke tar opp næringsstoffer.

 

Både det konvensjonelle og økologiske landbruket har stort forbedringspotensial for å redusere klimagassutslippene. Oikos bør konsentrere seg om hvordan det økologiske landbruket kan bli mer klimavennlig, og ikke spre påstander, som de ikke har faglig dekning for, om at økt produksjon av husdyrgjødsel og grønngjødsel fører til mindre klimagassutslipp enn fornuftig bruk av kunstgjødsel.

http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article4065809.ece

 

Les mer om Oikos´ klimautredningsprosjekt
http://www.oikos.no/newsread/news.asp?n=5490

 

Yaras presentasjon av sin miljøprofil
http://fert.yara.no/no/news_room/feature_stories/energibruk.html

 

Klimaseminar 14. mars i Norrköping med tema: Sol, vind og gjødsel. Arrangør: Ekologiska Lantbrukerna
http://www.ekolantbruk.se/

 

Annonsører

Samarbeidspartnere