Økologisk landbruk styrker biologisk mangfold

22.02.2013
En ny oppsummering av de siste års forskning på effekten av økologisk landbruk viser at biomangfoldet øker med økologisk landbruk, særlig planter som er insektspollinerte, ettårige og sjeldne arter.

Den økologiske gården Kvittem i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Foto: privat.

Umiddelbar positiv effekt

Det er Sveriges landbruksuniversitet (SLU) som har laget oppsummeringen. Det ble funnet om lag 20 prosent høyere biomangfold på økologiske gårder, sammenlignet med konvensjonelle gårder. Derimot ble det ikke funnet noen forskjell mellom nylig omlagte og eldre økologiske gårder, noe som betyr at det blir en positiv effekt for planter umiddelbart etter omlegging til økologisk drift. Dette er fordi plantemangfoldet drar nytte av en lavere eller total stopp i bruken av kjemiske sprøytemidler, særlig ugrasmidler, en lavere intensitet i dyrkinga, flere vekster på gården og at plantebestandene er tynnere.

Økologisk produksjon øker også mangfoldet i selve jorda, men for jordfaunaen varierer imidlertid resultatet mellom organismegrupper og studier.


Bedre for livet rundt gårdene

En stor andel naturlige habitater, som for eksempel beitemark og økologisk dyrka dyrket jord, er gunstig, da landskapet rundt inneholder levesteder som planter kan spres fra. Forholdet mellom mengden åkerkanter og åkerens overflate har også vist seg å være viktig på økologiske gårder. Jo mer åkerkant, desto flere arter. Det er også viktig for mange insekter at det finnes bo- og overvintringsplasser i for eksempel flerårige åkerkanter eller i beitemarker. Dette kan være alt i fra varme, åpne grusoverflater til tre eller død ved og stråansamlinger.

Visse fuglearter øker i antall med økologisk landbruk, særlig insektetere. Om en studerer antall arter eller antall individ av fugler, viser det seg ofte at økologiske gårder har større mangfold. Som regel drives dette av noen få arter. Lavere dyrkingsintensitet, tynnere plantebestander og mindre mengde kjemiske sprøytemidler har indirekte effekter på tilgangen til mat som frø og insekter. En større andel vårsådd korn er også gunstig.

Dyr på gården er positivt siden de blant annet bidrar til tradisjonelle beitemarker, mer eng og flere insektarter. Når det gjelder landskapet, blir fugler positivt påvirket av småskala, sammensatt landskap med stor andel naturlige miljø og beitemarker der de kan hekke og lete etter mat. Men det fins unntak, for eksempel sanglerker trives bedre i store åkre og storskala landskap.

Varierende effekt på økosystemtjenester

Økosystemtjenester er tjenester til menneskene fra økosystemene som kan måles i penger, som for eksempel pollinering, biologisk bekjemping av skadedyr, næringsomsetning og nedbryting i jorda. I Sverige har produksjonen i jordbruket økt fra 50- til 90-tallet, men viktige økosystemtjenester som jordfruktbarhet og vannrensing har blitt skadelidende.

Ville pollinatorer, som bier og humler, har større mangfold i økologisk landbruk og i småskalalandskap. Antall arter av pollinatorer er ofte høgere på økogårder sammenlignet med konvensjonelle. Det er observert at sommerfugler øker i antall ettersom tiden går etter omlegging til økologisk drift. Pollinatorene drar nytte av at det på økologiske gårder ofte er mer eng med mer blomstrende arter, som også blomstrer i en lengre periode.

Insektpollinering er viktig for et tjuetall av vekstene som dyrkes i jordbruket og hagebruket i Sverige. I en studie ble jordbærplanter i kanten av en kornåker bedre pollinert og fikk høgere bærkvalitet i nærheten av de økologiske åkrene sammenlignet med de konvensjonelle åkrene.

Skadedyrbekjemping gjennom naturlige fiender er også en viktig økosystemtjeneste som kan føre til mer enn 50 prosent redusert avlingstap, og øke kornavlingene med mer enn 30 kg per dekar. I denne studien var den prosentvise avlingsøkningen størst på økologiske gårder. En annen studie viste at potensialet for biologisk kontroll var størst på økologiske gårder i småskalalandskap.

Også naturlige fiender til skadedyr påvirkes av det omgivende landskapet. Det finnes en mengde insekter som for eksempel jordløpere, nettvinger og parasitoider og edderkopper som spiser skadedyr som blant annet bladlus. De fleste gruppene ser ut til å trives bedre med økologisk drift, selv om unntak finnes. En har også sett at kondisjonen og fruktbarheten til de naturlige fiendene kan være bedre på økologiske gårder. Dette tyder på at det finnes mer mat der.

Utseendet og strukturen til landskapet rundt har vist seg å være veldig viktig for ei rekke organismer og funksjoner, og det kan også påvirke effekten av økologisk landbruk. Økologisk landbruk har ofte størst positiv effekt i storskala landskap, men det totale antallet arter eller individ er ofte størst i småskalalandskap. I småskalalandskapene er imidlertid forskjellen mellom økologisk og konvensjonelt landbruk liten. Der finnes det allerede et rikt biologisk mangfold som gjør at effekten av økologisk landbruk ikke blir så stor.

Hva sier EUs regelverk for økologisk produksjon om biologisk mangfold?

Det finnes et felles regelverk på EU-nivå som gir rammene for økologisk produksjon og merking av økologisk produkter. ”Økologisk produksjon skal ha følgende generelle mål: å etablere en bærekraftig forvaltning for landbruk som respekterer naturens systemer og kretsløp og bevarer og forbedrer kvaliteten på jord og vann, plantenes og dyrenes helse og balansen dem i mellom, bidrar til høg grad av biologisk mangfold, utnytter energi og naturressurser som vann, jord, organisk materiale og luft på en ansvarlig måte, overholder strenge krav til dyrevelferd og særlig respekterer dyrenes artsspesifikke adferdsbehov, og å tilstrebe å framstille produkter av høg kvalitet.” (Rådsforordning (EU) nr 834/2007).

Last ned rapporten

>> Ekologiskt lantbruk, biologisk mångfald och ekosystemtjänster - i ett landskapsperspektiv. EPOK, SLU (2013)

Annonsører

Samarbeidspartnere