Økologisk landbruk til debatt

24.09.2010
Miljøvennligheten ved økologisk landbruk er under debatt og frontene blir tydeligere. Forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk mener noen aktører (les: Oikos) har et avslappet forhold til fakta, og er selektive i hva de referer og videreformidler.
- Det er godt gjort av direktøren å ikke ta økologisk landbruk mer alvorlig, uttaler Jon Magne Holten i Oikos. Det er fullt mulig å dyrke for eksempel økologiske jordbær uten å sprøyte de med gift seks ganger som er snittet i den konvensjonelle dyrkinga. Les føljetongen under.

Bildet viser svedjerug hos den økologiske kornprodusenten Johan Swärd på Hadeland. Oikos - Økologisk Norge ved fagsjef Jon Magne Holten sier om debatten med Bioforsk sentralt,  at det både er fullt mulig og mest miljøvennlig å produserere mat uten bruk av skadelige kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel og samtidig oppnå gode avlinger av høg kvalitet. 
 
 

Innleggene i debatten er i kronologisk rekkefølge, med det nyeste øverst. 

 

Økologisk krigføring- Nationen 23. september 2010
Av Kolbjørn Anda, økobonde og leder i Oikos Rogaland

 

Eg las med interesse artikkelen i Nationen 11/9 med overskrifta "økologisk krigføring". Her kjem forskningsdirektør i Bioforsk Nils Vagstad og professor på Ås Ole Gjølberg fram med sine tankar om forholdet mellom konv. og øk. landbruk, og om sitt syn på organisasjonen Oikos.


Som aktiv økobonde på Jæren vil eg først ta tak i noko av det Vagstad seier. Han er opptatt av at Bioforsk skal være nøytral i denne diskusjonen og utelukkende framskaffe kunnskap. Vidare seier han at effektiv produksjon er ein forutsetning for miljøvennlig produksjon, noko eg er heilt enig i, under forutsetning av at me definerer ordet effektiv.


Ligg det kun inne ein stor produksjon i dette begrepet, eller har det noko med kva me puttar inn og kva me tek ut att i ein gitt produksjon? Vidare seier Vagstad i same avsnitt at "hvis vi skal produsere den mengden mat som blir produsert i Norge og i verden i dag, er bruk av kunstgjødsel en forutsetning for å begrense uheldige miljøeffekter". Kva meiner forskningsdirektøren med denne påstanden og er han framleis nøytral med å utrykkje seg på ein slik måte? Som praktisk bonde på "grasrota" ser eg kva konsekvensar eit høgt kunstgjødselforbruk kan ha. Sjøl har eg som økobonde heilt klare begrensingar i forhold til kor mykje husdyrgjødsel eg kan bruke og datoar for utkøyring å forhalde meg til. For kunstgjødsel derimot finns ingen slike begrensningar verken på mengde eller tid på året for utkøyring!


Så er jo det interessante spørsmålet kva som i praksis er den reelle mengden brukt i dei ulike produksjonane og tidspunktet på året for utkøyring av kunstgjødsla. Og her skortar det nok på kunnskap både hjå den eine og den andre. Me har med andre ord ikkje krav om noko gjødselregnskap i norsk landbruk i dag.


Så til Ole Gjølberg, professor ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Ein av påstandane til Gjølberg er at "i konvensjonelt landbruk er det mye mer kontroll, i økologisk landbruk blir det mye slump." Dette er i beste fall reint vrøvl. Som økobonde har eg ein kontroll i året i tillegg til mulige uanmeldte besøk. Som konvensjonell bonde hadde eg ingen kontroll av drifta i det heile tatt!


Gjølberg stiller også spørsmål om økologisk landbruk sitt forhold til nitrogen. Her stiller han spørsmål om "når en bonde må bruke massevis av ressurser og energi på å skaffe nitrogen som ikke skal komme fra industrien, hva er da definisjonen på miljøvennlig?" Med å stille eit slikt spørsmål meiner eg at Gjølberg avslører ein total mangel på kunnskap i nokre av dei heilt grunnleggande prinsippa i både konvensjonell og økologisk produksjon. Eg tenker då på vekstskifte og bruk av kløver og andre belgvekstar som tek nitrogen frå lufta. Dette er to av dei viktigaste metodane for å skaffe til veie nitrogen til plantene og for å oppretthalde eit godt jordliv. Nettopp på denne måten slepp økobøndene å bruke ressurser og energi på å kjøpe kunstgjødsel.


Så heilt til slutt blir landbruksminister Lars Peder Brekk beskyldt av Ole Gjølberg for å vere naiv i forhold til økologisk landbruk. Eg synest det er flott at me har ein naiv landbruksminister på dette området! For eg ser Lars Peder Brekk i denne samanheng som åpen for det som skjer i verden i dag og ikkje bunden opp av dogmer og gamle handlingsmønstre.

Kanskje er me på vei mot eit paradigmeskifte på området ressurs- og miljøforvaltning slik me opplevde for nokre hundre år sidan i forhold til det faktum at jorda er rund.

 

 

Bioforsk vil ikke - Nationen 21. september 2010
Av Liv Birkeland, tidligere Bioforsk-ansatt

Til tross for skiftende regjeringer og ministre, har de politiske ambisjonene om 10-15 prosent økologisk landbruk stått fast. Forskning og kunnskap er avgjørende for både utvikling og gjennomføring av landbrukspolitikken. Mat- og landbruksdepartementet (LMD) eier sitt eget forskningsinstitutt, Bioforsk, og finansierer store deler av drifta der. Problemet er bare at Bioforsk ikke deler sin oppdragsgivers oppfatning og motarbeider den vedtatte politikken. LMD mener at økologiske metoder kan bidra til et mer miljøvennlig landbruk.

Forskningssjef Nils Vagstad i Bioforsk er tydelig på at et slik potensial ikke finnes.

Samtidig er det jo nettopp miljøargumentene Bioforsk ofte bruker når nye forskningsmillioner tilfaller instituttets arbed med økologisk landbruk. Hvordan framstå som seriøs og troverdig når dette viktige argumentet ifølge forskningssjefen ikke eksisterer?

At ledelsen i Bioforsk motarbeider utviklinga av økologisk landbruk, knebler den offentlige meningsutvekslinga og hindrer at viktig kunnskap når fram til beslutningstakere er et demokratisk problem. Og det er fryktelig synd for heile landbruksforskninga i Norge.

 

 

Upresist om miljøvennlig landbruk - Nationen 20. september 2010
Av Liv Solemdal, rådgiver Bioforsk Økologisk


I Nationen lørdag 11. september kan vi lese at den mest miljøvennlige måten å produsere mat på skal være "moderne kunnskapsbasert landbruk tuftet på ny teknologi og fornuftig bruk av plantevernmidler". Videre blir det slått fast at "kunstgjødsel er en forutsetning for å begrense uheldige miljøeffekter".


Det er vanskelig å gå inn i en diskusjon når utgangspunktet er både upresise og udokumenterte påstander. Et komplekst samspill av faktorer bestemmer hva som er mest miljøvennlig. I tillegg til energi- og næringsstoffregnskap, er sentrale faktorer effekt på biologisk mangfold, utslipp av klimagasser og risiko for forurensing med miljøgifter. Både innenfor konvensjonelle og økologiske driftsmåter vil det være stor variasjon i hvordan produksjonen påvirker miljøet på lang sikt. Sammenligning av driftsmåter er interessant, og bør fange opp ulike aspekter.


Bioforsk sin oppgave må videre være å klarlegge hva som er best praksis innen ulike driftsretninger. Dette er kunnskap myndighetene etterspør i sin utforming av landbrukspolitikken, og kunnskap bøndene trenger for å lykkes med sin produksjon. Landbruks- og matdepartementet ber i sine tildelingsbrev til Bioforsk at institusjonen skal jobbe med å utvikle og fremme bærekraftige og miljøvennlige driftsformer, herunder økologisk produksjon. Om lag 10 % av de ansatte i Bioforsk jobber med økologiske prosjekter.


Svenske forskere har i flere år arbeidet med helhetlige problemstillinger knyttet til forurensing av Østersjøen. Et EU-støttet FOU-prosjekt påviste at utviklingen mot stadig mer intensiv, spesialisert landbruksproduksjon hadde bidratt vesentlig til å forverre vannkvaliteten. Gjennom registreringer på 48 gardsbruk og beregninger gjort av forskerne, ble det vist at økologisk kretsløpslandbruk med et balansert forhold mellom dyretall og areal, har et stort potensial til å redusere avrenningen av nitrogen, fosfor og kjemiske sprøytemidler til havområdet. EU har nå bevilget ca SEK 30 mill til et treårig oppfølgingsprosjekt for å redusere nitrogen- og fosforavrenning gjennom omlegging til økologisk kretsløpslandbruk. Prosjektet, som kalles BERAS Implementation, involverer 10 land og ledes fra Sverige.


Når politiske myndigheter også i Norge finner det hensiktsmessig at deler av landbruksnæringa driver økologisk, er det blant annet for at driftsformen har en spydspissfunksjon i å gjøre hele landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig. Et viktig mål i den retning er å gjøre matproduksjonen mindre avhengig av kjemisk sprøytegift og de begrensede gjenværende fosforreservene, som vi vet kommer til å være oppbrukt innen få generasjoner. Det finnes en rekke eksempler på at økologisk landbruk har fylt og fyller sin spydspissfunksjon gjennom vektlegging på miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Ett eksempel er bonden som Nationen fortalte om i sommer. Den dårlige nyheten var at han måtte slutte med økologisk jordbærproduksjon fordi han ikke fikk omsatt produktene sine. Den gode nyheten er at en av de dyktigste jordbærprodusentene i landet viser at han greier å dyrke fram flotte jordbær uten å sprøyte seks ganger med gift, som er gjennomsnitt i konvensjonell dyrking. Dette må nettopp sies å vise vei mot en mer miljøvennlig produksjon.

 

 

Bioforsk og økolandbruk - Nationen 18. september 2010
Av Nils Vagstad, forskningsdirektør i Bioforsk


Debatten de siste dagene bekrefter inntrykket av at noen aktører har et avslappet forhold til fakta, og er selektive i hva de refererer og videreformidler. Derfor følgende presiseringer:

1. FoU knyttet til økologisk landbruk er et av hovedsatsningsområdene ved Bioforsk. Aktiviteten målt i form av prosjekter og økonomisk omfang har økt sterkt etter etableringen av Bioforsk i 2006. Vi snakker om pengebeløp på 40 til 60 millioner kroner i året i FoU dersom en ser samlet på det som tilfaller vår enhet på Tingvoll (som har FoU på økologisk landbruk som hovedformål) og aktiviteter ved andre fagområder/enheter som direkte har relevans for økologisk dyrking. Ja, det er godt gjort av Oikos å påstå at Bioforsk motarbeider økologisk landbruk.


2. Regjeringens "15 prosents mål" er en viktig ramme for Bioforsks omfattende øko-satsning. Vår rolle er utelukkende faglig i den forstand at vi skal være en objektiv kunnskapsleverandør, i første rekke for å bistå med forskningsbasert agronomisk kompetanse for å møte konkrete dyrkingsmessige utfordringer innen økologisk jordbruk. De produksjonsmessige flaskehalsene står sentralt. Derfor har vi laget en fagstrategisk plan på Økologisk landbruk og mat som blant annet fokuserer mye på de kritiske dyrkingstekniske områdene som gjødsling/planteernæring, plantevern, etc. Bioforsks forsknings på økologisk landbruk fikk forøvrig hederlig omtale i ei nylig evaluering.


3. Bioforsk har også et ansvar å bistå med beslutningsgrunnlag for politikkutforming og forvaltning, ikke minst i forhold til bærekraftig utvikling og miljø (f.eks. i forhold til klima og vannforurensning). Våre etiske retningslinjer skal alltid ligge i bunn for vår virksomhet, og vi har derfor et åpenbart ansvar i å sørge for at våre myndigheter kan tufte sine beslutninger på et mest mulig korrekt og robust faglig grunnlag. Dette understreker at Bioforsks rolle ikke er å være "for" eller "mot", ei heller være påvirket av "politisk korrekthet" når vi formidler våre forskningsresultater.

 

 

Objektivitet i Bioforsk - Nationen 15. september 2010
Av Ingvar Hage, direktør ved Bioforsk Øst

 

Det diskuteres jevnlig om fordeler og ulemper med forskjellige produksjonsmetoder for maten vår, tidvis med betydelig engasjement. Faglig diskusjon basert på faktiske observasjoner er en naturlig og nødvendig del av prosessen med å framskaffe ny kunnskap. Faglig diskusjon bringer oss gjerne framover. Det hilser vi velkommen, faglig diskusjon er viktig for Bioforsk. Når nå Nationen 11. september beskriver og illustrerer det som kalles "den økologiske krigføringen", er vi imidlertid ikke sikre på at debatten bidrar til vesentlig framgang. Trolig er Ole Gjølberg nær en god beskrivelse ved at han mener det er en klassisk konflikt mellom fakta og følelser, en kulturkollisjon. Det kan vi leve med, kanskje til og med delta i. Det Bioforsk derimot ikke kan leve med, er at det fra Reidar Andestad og Oikos igjen stilles tvil om den faglige integritet for vår forskning og våre forskere. Det vises til at Yara betaler, underforstått at Bioforsk er kjøpt og betalt av Yara, og dermed opptrer som leiesoldater for Yara i "den økologiske krigføringen". Dette er feil, og vi har forsøkt å forklare det før. Jo, Yara er med og finansierer en bit av vår forskning. Det samme er flere andre næringsaktører, likevel dessverre med mindre andel enn hva myndigheter og offentlig forskningsfinansiering forutsetter. Medfinansiering fra næringsaktører sikrer at forskningen er relevant og praktisk nyttig. Det betyr ikke at næringsaktørene kjøper seg ønskede resultater.

 

Bioforsk har i mange år arbeidet med å utforske og utvikle agronomisk gode og miljø- og klimamessig best mulige driftsformer på norske garder, med og uten husdyr, med konvensjonelle og økologiske driftsformer. Vi mener det er grunnlag for å påstå at Bioforsk har bidratt betydelig til utviklingen av økologisk jordbruk i Norge. Det betyr imidlertid ikke at vi kan la være å påpeke svakheter ved driftsformene, hva enten vi snakker om økologisk eller konvensjonelt jordbruk. Det motsatte ville være tvilsom omgang med våre egne fakta.

 

 

Økologisk krigføring - Nationen 11. september 2010

Nationen hadde 11. september et større oppslag over tre sider som de kalte: Økologisk krigføring.  Det satte igang debatten vi har referert til over.


Her kan du lese saken i Nationen som pdf.

 

Denne saken er oppdatert og utvidet 24.09.10 kl 10.50 med Ingvar Hages leserinnlegg. 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere