Økologiske avsporinger

11.11.2014
Under denne tittelen gikk kommentator i Dagens Næringsliv Kjetil Wiedswang til frontalangrep på økologisk mat og Oikos – Økologisk Norge tirsdag 5. november. Daglig leder i Oikos tar til motmæle i dagens utgave av avisen. Det er på tide å ta et oppgjør med denne typen argumentasjon, skriver hun.

- Innlegget til Wiedswang framstår som en sammenhengende avsporing fra de faktiske forholdene, og vitner om lite befatning med forskningen, skriver Regine Andersen i en kronikk. - Den minner i så måte om kommentaren til Kjetil B. Alstadheim i DN 29. april under tittelen ‘Økokatastrofen’. Innleggene holder ikke vann og føres i en stil som ikke er DN verdig, skriver hun.

Hvor ofte skal Vitenskapskomiteen for mattrygghet feilsiteres?

Andersen framhever nok en gang at det ikke er riktig at Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har konkludert med at det ikke gir avgjørende helseeffekt å spise økologisk mat, slik Wiedswang skrev. Tvert om var konklusjonen at det finnes for lite forskning til å konkludere på dette området. I rapporten fra VKM kommer økologisk mat og produksjon best ut i 21 av 28 hovedkonklusjoner, mens 2 konklusjoner går i favør av konvensjonell mat og 5 er ‘uavgjort’.

Sprøytemiddelrester og risiko

Wiedswang mener sprøytemiddelrester i maten ikke er farlig. Mattilsynet finner stadig oftere sprøytemiddelrester i maten vår, i 58 % av alle matprøvene bare i 2013, skriver Andersen. Selv om restene som oftest holder seg innenfor grenseverdiene for enkeltstoffer, er det ingen grenser for hvor mange stoffer en matvare kan ha. VKM sier det ikke finnes metoder for å måle kombinasjonseffekter av sprøytemidler i kroppen. Likevel antar de at det er trygt. Selv ikke EFSA, EUs mattilsyn, våger å gå så langt, forteller Andersen. De har fastslått at man ikke kan konkludere her. I økologisk produksjon er bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler forbudt, framholder hun.

Underlige konklusjoner om dyrevelferd

Wiedswang mente det ikke er forskjell på dyrevelferd mellom økologiske og konvensjonelle bestninger, basert på VKMs funn. Andersen forteller at VKM slo fast at dyrevelferden er til dels langt bedre for økologiske dyr. Samtidig sier de at utegang gjør økologiske dyr mer disponert for parasitter, bakterier og rovdyrangrep. Så konkluderer de at samlet sett er ikke forskjellene så store mellom økologiske og konvensjonelle besetninger. Når man bruker slike argumenter til å trekke ned de åpenbare fordelene økologiske dyr har av uteliv i frisk luft, tilrettelagt for artenes behov er det noe grunnleggende galt, mener Andersen. Særlig når VKM også slår fast at det ikke er mer sykdom eller dødelighet blant økologiske dyr.

Internasjonal forskning om matsikkerhet

Wiedswang referer til internasjonal forskning, men kan neppe ha satt seg inn i dette, skriver Regine Andersen. Forskningen peker stort sett i en retning: Skal framtidige generasjoner være i stand til å brødfø seg selv, må rovdriften på ressursgrunnlaget slutte. Vi kan ikke fortsette å utpine jorda med massivt tap av matjord tilfølge. Vi kan ikke fortsette å sprøyte i hjel det biologiske mangfoldet og slik bidra til at bl.a. biene forsvinner, som pollinerer en tredel av maten vår. Vi kan ikke fortsette å bruke opp ikke-fornybare ressurser på bekostning av framtidige generasjoner. Vi må videreutvikle og intensivere agro-økologiske metoder.

Dette slo 400 forskere fast i 2008, i den store IAASTD-studien. Tidligere i år konkluderte forskere med at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer i sentrale korndyrkingsområder i verden. En FN-rapport viser at økt kunstgjødselbruk er den viktigste årsaken til at klimautslippene fra jordbruket øker. FNs klimapanel kunngjorde tidligere i år at intensivt jordbruk ikke er robust til å møte klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær. En forskningsrapport fra UNCTAD, slår fast at verden trenger et paradigme-skifte fra grønn revolusjon til økologisk intensivering. Wake up before it is too late, heter den.

Agroøkologiske metoder gir mest avling blant fattigfolk i utviklingsland

Rundt 80 % av maten i fattige land produseres av små familiebruk, forteller Regine Andersen i kronikken. En FN-rapport peker på at økologiske metoder på familiebaserte småbruk er det som sørger for trygg matforsyning for flest mennesker i verden og som gir høyest avlinger i disse landene. FNs’ spesialrapportør for retten til mat og direktøren for FNs miljøprogram har gått ut med dette og tatt til orde for å satse på agroøkologi for å redusere sult og fattigdom, sier hun.

Gode grunner for Stortingets mål på økologiområdet

Det er gode grunner til Stortingets mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020. Økologisk jordbruk tar vare på det biologiske mangfoldet i jorda, insektlivet, fugler, mangfoldet av planter, økosystemtjenester vi er avhengige av for at vi skal kunne brødfø oss i framtida. Det bygger også organisk materiale i jorda, som er viktig for at jorda skal kunne holde på vann. Derfor er økologisk jordbruk mer robust mot klimaendringer. Jord med mye organisk materiale er også et viktig karbonlager. Og enda er det mange flere grunner.

Den gode smaken

Hva smaker best? Wiedeswang framhold i sin artikkel at det ikke var forskjell. Andersen løfter fram de seks beste kokkene i Skandinavia, som besitter tilsammen 9 Michelin-stjerner. De sverger alle til økologiske råvarer. Selv sjimpansene i Københavns zoo velger økologisk når de får sjansen, forteller hun.

Hva er Oikos – Økologisk Norge?

Det blir nesten komisk når Wiedswang kaller Oikos – Økologisk Norge en lobbyorganisasjon for økomatindustrien. Han skulle bare visst at Oikos er en ideell medlemsorganisasjon for forbrukere og bønder som er opptatt av et landbruk på naturens premisser, til beste for miljø, helse og dyrevelferd, avslutter Regine Andersen i kronikken.

Last ned pdf og les kronikken til Regine Andersen i DN 11. november 2014 her

Last ned pdf og les kommentarartikkelen til Kjetil Wiedswang i DN 5. november 2014 her

Last ned pdf og les kommentarartikkelen til Kjetil B. Alstadheim i DN 29. april 2014 her

Annonsører

Samarbeidspartnere