Økte nitrogenutslipp et alvorlig miljøproblem

13.11.2009
- Økende tilførsel av biologisk aktivt nitrogen representerer et alvorlig miljøproblem både mht. klimagassutslipp og forurensning av hav, vann og vassdrag, sier forsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk.

Nye beregninger viser at hele 80 % av lystgassøkningen i atmosfæren stammer fra landbruket.

Lystgass ingen forlystelse for klimaet

Sissel Hansen, forsker ved Bioforsk Økologisk, hadde i sitt innlegg på Klimaseminaret hos Oikos 4. nov, fokus på hvordan lystgass dannes og hvordan det kan knyttes til landbrukets nitrogenoverskudd. Tidsskriftet Nature publiserte i september en artikkel fra  Stockholm Resilience Center. Der har de beregnet at hvert år øker mengden biologisk aktivt nitrogen med 150 millioner tonn (Mt), hvorav 80 Mt stammer fra kunstgjødsel, 40 fra forbrenning av fossile energikilder og 20 fra biologisk N-fiksering.

 

Høye N-overskudd i Norge 

I Norge er N-overskuddet skremmende stort: Ulike beregninger som ble gjort på 90-tallet (Dahl 1990 og Bleken & Bakken 1997) viste et overskudd på 13-15 kg N per dekar (mengde nitrogen tilført - mengde N i produkt). Sissel Hansen la fram foreløpige tall fra et samarbeidsprosjekt mellom NILF, UMB og Bioforsk Økologisk som ikke tyder på at det har blitt noen bedring i norsk melkeproduksjon.

 

Effekter ved økologisk landbruk 

Hun viste videre til at i forhold til gjennomsnittet av dagens jordbruk er det i økologisk drift:

  • Lavere mengde nitrogen totalt i systemet
  • Biologisk nitrogenfiksering som er viktigste N-kilde
  • Lavere intensitet i husdyrholdet
  • Lavere N2O-utslipp per arealenhet
  • N2O-utslipp per produktenhet lavere eller på samme nivå - avhengig av avlingsnivå

 

- Det er i husdyrholdet at landbruket må redusere utslippene av lystgass, sa forsker Sissel Hansen fra Bioforsk Økologisk under Oikos klimaseminar 4. november 2009.

 

Plante- og husdyrproduksjonen må integreres

De store N-tapene finner vi i forbindelse med husdyrproduksjon hvor det kjøpes inn betydelige mengder nitrogen både i fôret og i form av kunstgjødsel. Dette ble tydeliggjort i innlegget til Artur Granstedt, professor i økologisk landbruk ved SLU og daglig leder av Biodynamiska Forskningsinstitutet. Hans forskning som har hatt som mål å undersøke i hvilken grad et økologisk kretsløpsjordbruk kan begrense den ødeleggende næringstilførselen til Østersjøen, viser tydelig behovet for en mer integrert plante- og husdyrproduksjon. 

Et kretsløpsjordbruk som avpasser antall dyr til egen fôrproduksjon vil etter hans beregninger redusere jordbrukets klimagassutslipp med ca 20 %. Da blir det også balanse mellom mengde husdyrgjødsel og spredeareal, noe som vil redusere avrenning av næringsstoffer.

Dagens gjennomsnitt av økologisk landbruk er imidlertid et godt stykke unna en slik kretsløpspraksis. Artur Granstedt viste også betydningen av lokal foredling og forbruk og - ikke minst - betydningen av å redusere vårt kjøttforbruk.

 

Last ned foredragene fra klimaseminaret 4.11.2009:

 

Berit Swensen - Klimaendringer, matsikkerhet og bærekraftig bruk av Jordas ressurser - Hva kan økologisk jordbruk bidra med? (pdf)

Jon Magne Holten - Kan økologisk landbruk fø verden? (pdf)


Artur Granstedt
- Vårt ansvar för jordens framtid - Ekologiskt kretsloppsjordbruk i Östersjö-området (pdf)
 


Lillian Øygarden
- Landbruket i et endret klima - hvilke utfordringer vil vi møte? (pdf)


Sissel Hansen
- Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer (pdf)

 

Tekst: Berit Swensen, berit@oikos.no

Annonsører

Samarbeidspartnere