Om dyrevelferd og alternativ behandling - på nytt

03.05.2011
Diskusjonen om dyrevelferd og bruk av homøopati i økologisk landbruk fortsetter. Veterinær Anne Viken har utfordret fagsjef Jon Magne Holten i Oikos som har gitt sitt svar. Her er Anne Vikens motsvar.

Veterinær og direktør Kristin Sørheim påpeker at når det gjelder dyrevelferd, er regelverket for økologisk produksjon strengere enn for det konvensjonelle. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk.

Tilsvar fra Anne Viken - 5. mai 2011

Fagsjefen skriv: «Det som er så merkelig med Vikens innlegg er at hun krever forskningsbasert dokumentasjon av andre (Oikos - Økologisk Norge og Bioforsk Økologisk), og frakjenner oss erfaringsbasert kunnskap. For sin egen del baserer Viken seg nettopp på egen erfaring. Dette er temmelig inkonsistent. Jeg vil selvsagt anerkjenne Vikens rett til å basere sin kunnskap på egen erfaring, men da må hun sannelig også gjøre det på vegne av andre. Noe annet er rett og slett useriøst av veterinær Viken. Det hadde også vært greit å få oppklart hva Vikens intensjoner er. Hva slags type husdyrhold er det hun vil støtte opp om?»

 

Fagsjefen har visst ikkje lese det eg har skrive. I lesarbrevet i Klassekampen som også ligg på min blogg (http://anneviken.blogspot.com/2011/04/eg-utfordrar-bioforsk-til-forklare-oss.html ) viser eg til forskning: «Det finst ingen dokumentasjon på at desse behandlingsformene verkar på dyr, jamfør Lisbet Hektorens forskning. Derimot finst det dokumentasjon på at bruk av homeopatiske preparat gir same resultat som om ein let vere å behandle.»

 

Eg viser også til eit tilfelle av eiga erfaring i siste tilsvar. Altså, for å illustrere eit poeng som alt er sett av andre forskarar. Det er fullstendig faglig legitimt. Eiga erfaring utan forskning, slik Kristin Sørheim viser til i sitt siste innlegg (http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=12454 ) er derimot ikkje god nok dokumentasjon til å forsvare anbefaling av homøopati.

 

Angåande kva slags husdyrhald eg vil støtte opp om, trur eg vi er einige i at eit husdyrhald basert på god dyrevelferd der ein anvender kompetansebasert behandling av dyr/ sjuke dyr, heilt enkelt sagt. Dette inngår i sin tur i ein større debatt om landbruk og matproduksjon, etikk og dyrevelferd nasjonalt og internasjonalt.

 

Det kan vere verdt å sjå til Sverige og debatten som foregår der rundt økologisk landbruk og medisinering. I Aftonbladet 31. mai 2010 skreiv informasjonssjef i Det Svenske Veterinärförbund, Johan Beck-Friis, at mange reglar i det svenske Krav-regelverket, altså det svenske regelverket for hald av økologiske dyr, fører til dårleg dyrevelferd. Det kan vere på tide at ein tørr ta denne debatten også i Norge.

 

Johan Beck-Friis skriv: «Med detta inte sagt att ekologisk djurhållning är sämre än konventionell, för det är den inte. Den är inte heller i alla avseenden bättre för djuren, båda systemen har sina för och nackdelar. De nackdelar som beror på ett stelt regelverk känns dock onödiga och borde snabbt kunna åtgärdas.»

Les heile artikkelen her: http://www.aftonbladet.se/debatt/article7216690.ab

 

Bakdelane som heng saman med eit stivbeint regelverk, bør fjernast, skriv han, og der er vi inne på eit vesentleg punkt. Og her kjem kritikken mot anbefalingane av alternativ behandling i økolandbruket inn. Bør ein ikkje kunne diskutere om desse bør fjernast? Mitt svar er ja. Vi har sett sjølv kva Bioforsk og Oikos seier til det.

 

Om veterinærbehandling og homøopati i økologisk husdyrhold

Av Jon Magne Holten, Oikos - Økologisk Norge

 

Jeg har blitt utfordret av Anne Viken på hennes blogg til å svare på spørsmålet om alternativ behandling av husdyr, inklusiv homøopati. Her er mitt svar.

 

For det første vil jeg understreke at diskusjonen om bruken av homøopati i økologisk drift er ei avsporing av det større temaet om dyrevelferd i husdyrholdet. Jeg forventer at Viken har satt seg godt inn i regelverket og praksis i økologisk husdyrhold og da har hun lest følgende i det som heter Veileder B:

Forebyggende dyrehelsetiltak står sentralt i økologisk husdyrhold og skal bygge på følgende prinsipper:

a) valg av egnede raser eller avlsdyr

b) et dyrehold tilpasset de forskjellige artenes behov, som fremmer stor motstandsdyktighet mot sykdom og forebygger infeksjoner

c) bruk av fôr av god kvalitet sammen med regelmessig mosjon og tilgang til beiter, noe som stimulerer dyrets naturlige immunforsvar (f.eks. sambeiting eller vekselbeite for å redusere parasittpress)

d) passende besetningsstørrelse for å unngå dyrehelseproblemer som kan oppstå som følge av for stor tetthet

 

Når dyr likevel blir syke eller skadet, skal de behandles omgående, og om nødvendig flyttes til egne sykebinger eller sykerom. Hensynet til dyrets velbefinnende må være overordnet, slik at ikke nødvendig legemiddelbruk unnlates selv om det medfører utvidet tilbakeholdelsestid eller tilbaketrekking av økologisk godkjenning

 

Disse setningene understreker de overordna prinsippene som gjelder sykdomsforebygging og veterinærbehandling i økologisk husdyrhold. Jeg går ut i fra at Viken synes dette virker som rimelige formuleringer. Hvis ikke mener jeg hun har et merkelig syn på veterinærbehandling og dyreetikk.

 

Siden Viken så hardnakket krever et svar som inneholder forskningsmessig dokumentasjon av homøopati så skal jeg prøve å gi henne det. Jeg forutsetter videre at Viken som selv er veterinær er enig i at det er strid om bruken av alternative behandlingsmåter (inklusiv homøopati) innen både human- og veterinærmedisin. Nettopp denne diskusjonen er et bevis på det. Trass i motstanden mot alternative behandlingsformer (akupunktur, kiropraktikk, fytoterapi, homøopati) blant mange leger og dyrleger er det likevel svært utbredt i sykdomsbehandling av i alle fall mennesker. Jeg håper at Viken er med på det premisset. Skulle hun ikke være med på dette premisset, så impliserer det at hun mener at store deler av norsk befolkning er totalt ignorante om sin egen helse.

 

Et homøopatisk forskningsinstitutt i Storbritannia har samlet inn data fra veterinærbehandling med homøopati. Ut av 767 pasienter viste 79,8 % forbedring, 6,1 % forverring og 11,7 % ingen forandring. Det vil jeg påstå viser at homøopatisk behandling har effekt. Effekten vil naturligvis avhenge av veterinærens/behandlerens evne til å stille riktig diagnose og gi riktig medisin. Disse avgjørende kliniske ferdighetene seg i så måte ikke fra ordinære leger/dyrleger. Forskningsmetoden som er brukt er beskrevet og etterprøvbar, og dermed en vitenskapelig metode. Artikkelen er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift. http://dx.doi.org/10.1016/j.homp.2006.10.002

 

For å vise at homøopatmedisin er et stridbart tema, vil jeg vise at svenske veterinærer gjorde forsøk med behandling av diare hos kalv og fant ingen effekt. Det som skiller disse to artiklene er at forskningsmetoden var totalt forskjellig. Disse svenskene brukte et såkalt dobbelt-blindt randomisert placebo-kontrollert forsøksoppsett. Da var det nok gitt på forhånd at resultatet ble ingen effekt. For å få effekt av homøopati må det middelet tilpasses det enkelte individ. I denne svenske artikkelen ble ett og samme middel gitt til alle pasientene. En blir da lett henledet til å anta at disse veterinærene ikke behersket homøopatmedisin. Og med en slik inkompetanse er det da heller ikke så merkelig at effekten uteble.

http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1751-0147-44-97.pdf

 

Så får det bli opp til leserne av denne debatten å bruke sin egen dømmekraft til å avgjøre om homøopati har effekt eller ikke. Uten å ha egen erfaring med homøopatibehandling av husdyr, så vet jeg av norske bønder som bruker det med positiv effekt. Disse bøndene bruker også ordinær veterinærmedisin.

 

Det som er så merkelig med Vikens innlegg er at hun krever forskningsbasert dokumentasjon av andre (Oikos - Økologisk Norge og Bioforsk Økologisk), og frakjenner oss erfaringsbasert kunnskap. For sin egen del baserer Viken seg nettopp på egen erfaring. Dette er temmelig inkonsistent. Jeg vil selvsagt anerkjenne Vikens rett til å basere sin kunnskap på egen erfaring, men da må hun sannelig også gjøre det på vegne av andre. Noe annet er rett og slett useriøst av veterinær Viken. Det hadde også vært greit å få oppklart hva Vikens intensjoner er. Hva slags type husdyrhold er det hun vil støtte opp om?

 

Som avslutning håper jeg vi kan enes om at behandlerens ferdigheter, enten det er en ordinær veterinær, akupunktør, homøopat etc, til å stille diagnose og gi rett behandling/legemiddel er avgjørende for effekten av behandlinga.

 

Direktør i Bioforsk øko greier ikkje framlegge eit einaste vitenskapleg dokumentasjon på at homeopati verkar på dyr. Då går turen til Oikos - Økologisk Norge, sin fagsjef Jon Magne Holten. Greier han det? - 4. mai 2011. Av Anne Viken

 

 

Økologisk dyrevelferd, igjen - 29. april 2011

Av Kristin Sørheim, direktør Bioforsk Økologisk

 

Bioforsk Økologisk er glade for at det blir ein debatt om dyrevelferd. Utgangspunktet for vår reaksjon var følgjande oppslag i Teknisk Ukeblad: "Veterinær Anne Viken, som i mange år har uttalt seg kritisk til økologisk landbruk sier: Økobøndenes interesseorganisasjon hevder at økologisk landbruk har positiv virkning på dyrevelferden. Men samtidig vet man at økologiske mjølkebønder med opp til 35 kyr kan ha kyrne på bås. Dette har man ikke anledning til i konvensjonelt landbruk..."

 

Om lausdrift og båsfjøs m.m.

I Forskrift om hold av storfe er det slått fast at det skal innførast lausdrift for storfe. Kravet gjeld for nybygg, medan det for eksisterande båsfjøs er gjeve dispensasjon til 2024. I særlege tilfelle kan det også gjevast ytterlegare dispensasjon. Regelverket er altså ikkje slik at alle konvensjonelle kyr i dag har krav om lausdrift, medan økokyr i små besetningar står på bås.

 

Heilt sidan 1.1.2001 skal nybygg for økologisk produksjon ha vorte bygd som lausdriftsfjøs. Generelt krav om lausdrift for økologiske kyr kom i 2005, men storfe i bygningar oppført før 24. august 2000 har hatt unntak frå kravet til 1.1. 2011. Altså er kravet om lausdrift gjort gjeldande 13 år tidlegare enn for konvensjonelle bruk. Besetningar under 35 kyr har fått dispensasjon inntil vidare, men alle økologiske besetningar har krav om mosjon og utegang. Lufting skal i utgangspunktet gjennomførast dagleg, men minst to gonger i veka.

 

Luftearealet kunne gjerne vore større, men er altså minst 6m2 per ku. Det gjev meir areal til å bevege seg på for kua enn inne i eit lausdriftfjøs. Desse minste besetningane er også dei som lettast vil greie å gjennomføre dagleg lufting og mosjon, sommar som vinter.

 

Økologiske produsentar er ikkje berre underlagt regelverket for økologisk produksjon men også det generelle lovverket. Det økologiske regelverket er tilleggsreglar og på same måte som i konvensjonell produksjon skal alle nybygg vere lausdriftsfjøs, og alle kyr stå i lausdrift frå 2024.

 

Konklusjonen blir framleis frå vår side at regelverket for oppstalling av økologiske mjølkekyr er strengare og legg mest vekt på dyra sin naturlege åtferd. For andre dyreartar som t.d. fjørfe og svin er det enda større skilnader på regleverket.

 

Om regelverket for behandling av sjuke dyr

Anne Viken refererer i sitt innlegg i Klassekampen til at ho har "tungt bevæpna skyts", vegleiaren for økologisk landbruk. Innleiingsvis i denne vegleiaren står det, som nemnt ovanfor:

"Det er viktig å merke seg at de krav som følger av økologiregelverket gjelder i tillegg til kravene som de aktuelle virksomheter er pålagt i øvrig generelt og spesielt regelverk, når det gjelder hygiene, helse, dyrevelferd og merking."

 

I punkt 4.7 står det - før det sitatet Viken trekkjer fram:

"Forebyggende dyrehelsetiltak står sentralt i økologisk husdyrhold og skal bygge på følgende prinsipper

  • Valg av egnede raser eller avlsdyr

  • Et dyrehold tilpasset de forskellige artenes behov, som fremmer stor motstandsdyktighet mot sykdom og forebygger infeksjoner

  • bruk av fôr av god kvalitet sammen med regelmessig mosjon og tilgang til beiter..

  • Passende besetningsstørrelse for å unngå dyrehelseproblemer som kan oppstå som følge av for stor tetthet..

  • Når dyr likevel blir syke eller skadet, skal de behandles omgående, og om nødvendig flyttes til egne sykebinger eller sykerom. Hensynet til dyrets velbefinnnende må være overordnet, slik at ikke nødvendig legemiddelbruk unnlates selv om det medfører utvidet tilbakeholdelsestid eller tilbaketrekking av økologisk godkjenning.

Dette er i samsvar med EU-forordninga.

 

Ordlyden i Forskrift om hald av storfe - den generelle som gjeld alt dyrehald i Norge er slik:

"Sjuke og/eller skadde storfe skal straks behandles på forsvarlig måte. Dersom effekten av slik behandling uteblir, skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isoleres på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives. "

Regelverket er altså også her strengare for økologisk enn for anna dyrehald. Viss ein skal diskuter regelverket for økologisk landbruk, må ein referere heile regelverket, ikkje berre utvalde sitat.

 

I Nationen 11. oktober 2010 skriv Viken m.a. om "behandlingsnekt" med antibiotika på økologiske dyr i Amerika. I samme artikkelen refererer ho om samtalar med økologiske bønder som ser bort frå karenstider eller som vel å ikkje behandle sjuke dyr pga av lang karenstid og økonomisk tap. Eg er av den oppfatning at det ikkje går an å bruke enkeltdøme frå eigen praksis eller enkelt-utsegn ein har fått servert til å kritisere økologisk landbruk for dårlegare dyrevelferd enn det konvensjonelle. Når det gjeld Amerika har dei også eit anna regelverk enn i Norge og EU.

 

Viken vil ta eit oppgjer med bruk av homeopati som behandling av sjuke dyr. Både homeopati, kiropraktikk og akupunktur er enda omstridde behandlingsformer for dyr og menneske. Det finst studiar og erfaring som viser god effekt ved somme lidingar, og det er også veterinærar som praktiserer desse behandlingsmetodane. Det er ikkje særskilt for økologisk produksjon. I min 30-årige praksis som veterinær har eg møtt fleire konvensjonelle enn økologisk husdyrhaldarar som brukar homeøpati og alternative behandlingsformer på dyra sine. Men det er alltid viktig å presisere at ein ikkje skal eksperimentere med usikre behandlingsmetodar på dyr som er alvorlege sjuke eller har store lidingar.

 

Økologisk landbruk har også ein årleg revisjon av drifta si, og det ser eg på som ei ekstra sikring. Alle husdyrhald burde hatt minst ei årleg oppfølging!

 

Bioforsk Økologisk meiner ikkje at det er behov for eit "større oppgjer" med regelverket for behandling av sjuke, økologiske dyr, men vi arbeider stadig med å foreslå forbetringar der vi meiner det trengs, men regelverket er altså vedteke i EU og implementert av norske styresmakter.


Om eit enda betre økologisk landbruk

Bioforsk Økologisk arbeider for å fremme eit økologisk landbruk i tråd med dei grunnleggjande prinsippa. Vi gjev kontinuerleg råd til Mattilsynet og andre om regelverksendring. Vi har ofte sagt at vi meiner regelverket ikkje er godt i forhold til å nå dei ideelle måla. Det kan gjelde både dyrevelferd, agronomi, miljø-effektar og det kan gjelde utforminga av dei økonomiske verkemidla. Vi stiller gjerne på det samme laget for å lage eit meir miljøvenleg og etisk forsvarleg landbruk.

 

Eg utfordrar Bioforsk til å forklare oss kvifor økolandbruket anbefaler homeopati framfor skulemedisin - 28. april 2011

Les Anne Vikens svar på bloggen hennes.


Bedre dyrevelferd i økologisk landbruk - 26. april 2011

AV Kristin Sørheim, direktør Bioforsk Økologisk

 

I flere innlegg har kjendisblogger Anne Viken gått ut mot økologisk landbruk generelt, og dyrevelferden i økologiske besetninger spesielt.

 

Kronargumentet synes å være at økologiske melkekubesetninger under 35 kyr inntil videre har fått dispensasjon fra kravet om å bygge løsdriftfjøs. Viken ser helt bort fra kravet om lufting og utegang som gjelder for økologiske besetninger, og også helt bort fra overgangsordninger og dispensasjonsgrunnlag som er gjeldende og har vært praktisert for konvensjonelle besetninger.

 

Når det gjelder dyrevelferd, er regelverket for økologisk produksjon strengere enn for det konvensjonelle. Krava til økologisk produksjon kommer i tillegg til de generelle lovene, forskriftene og retningslinjene. Det er lagt større vekt på at dyra skal kunne sikres en mest mulig normal adferd i økologisk produksjon. Bl.a. er arealkrava strengere i økologisk husdyrhold, altså får dyra mer plass, noe som er bra for dyrevelferden. Dette gjelder både storfe, småfe, svin, fjørfe og kaniner. Det er krav til daglig lufting og mosjon. Det er samme krav til tilsyn, sjukdomsforebygging og behandling som for konvensjonelt landbruk. Her er bare nevnt noen eksempler hvor regelverket er mer tilpassa dyras adferdsmønster. Det finnes mange flere og det er mulig å gå mer detaljert inn på beskrivelse og begrunnelse, jfr. EU-forordning nr. 2092/91. Konklusjonen vår er at vi mener dyrevelferd er bedre ivaretatt gjennom det økologiske regelverket enn de generelle reglene.


Vi har også registrert en del synsing og udokumenterte påstander om at dyra i økologiske besetninger ikke får veterinærhjelp når de er sjuke og at det blir forsøkt alternative behandlingsmetoder som forårsaker unødig lidelse. Driftsforma kan ikke avskrives på grunn av slike lettvinte påstander. Det vil alltid kunne forekomme brudd på regelverk, både i konvensjonell og økologisk drift. Vi må tilstrebe at det ikke skal skje, både gjennom kunnskapsbygging og tilsyn. Men for å vurdere ei driftsform, må vi legge til grunn utforminga av regelverket og at praksis er i samsvar med regelverk, formål og etiske prinsipper.


Økologisk landbruk er tufta på fire etiske prinsipper: helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. Det er en utviklingsretning, mer enn en ferdig driftsmetode. Bioforsk Økologisk arbeider gjennom forskning, utviklingsarbeid, rådgivning og informasjon, for å fremme og utvikle økologisk landbruk i tråd med de grunnleggende prinsippa. Vi kan dokumentere gjennom forskning og utprøving nasjonalt og internasjonalt, at det er mange argumenter for å drive økologisk, både miljøargumenter, dyrevelferdsargumenter og helseargumenter. Å påstå at økologisk landbruk er en ren bløff, må være et utslag av mangelfull kunnskap på området.

 

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere