Ønskede stoffer i økologisk mat

21.07.2011
Høyt tørrstoffinnhold i grønnsaker, frukt og poteter er positivt opp til et visst nivå, det gir blant annet bedre holdbarhet og ’mer for pengene’ av innholdsstoffer. Av 19 studier hvor tørrstoffinnhold i økologisk og konvensjonelt dyrka frukt og grønnsaker ble undersøkt, var det 10 hvor økologisk dyrka produkter hadde høyest tørrstoffinnhold, 1 hvor det var høyest i konvensjonelt dyrka produkter og 8 undersøkelser som viste liten eller ingen forskjell (Soil Association 2001), skriver Agropup i en større artikkel.
– Mange har fått med seg fordelen med at økologisk mat ikke inneholder restsprøytemiddel, ikke så mange kjenner til at økologisk mat ofte har flere positive næringsstoffer for kroppen som antioksidanter, mineraler og vitaminer, sier Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge.

Det er mange grunner til å fylle kjøleskapet med økologisk mat, sier Reidar Andestad i Oikos Økologisk Norge.  Foto:  Økologisk Landsforening

 

Tørrstoffene

Tørrstoffinnholdet i produkter påvirkes bl.a. av mengde N-gjødsel som tilføres. I økologisk landbruk tilføres det gjerne mindre mengder nitrogen enn i konvensjonell dyrking. Jensen et al. (2001) konkluderer med at økologiske planteprodukter har høyere tørrstoffinnhold enn konvensjonelle på grunn av dette, skriver Grete Lene Serikstad i artikklen Økologisk mat - bedre og sunnere enn ikke-økologisk mat?

 

Vitaminer

Innholdet av C-vitamin i frukt og grønnsaker påvirkes også bl.a. av mengden nitrogengjødsel som blir brukt. En dansk gjennomgang av sammenlignende studier mellom økologiske og konvensjonelle produkter konkluderer med at innholdet av C-vitamin tenderer til å være høyere, mens innholdet av beta-karoten tenderer til å være lavere i økologiske produkter (Jensen et al. 2001). En annen gjennomgang av 13 ulike studier konkluderte med at sju av dem viste høyere C-vitamininnhold i økologiske produkter og 6 studier viste ingen forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle produkter (Soil Association 2001).
Det svenske Livsmedelsverket undersøkte næringsinnholdet i en del matvarer i 2008. Analysene viste at innholdet av vitamin B12 var høyere i økologiske egg i forhold til konvensjonelle egg. Forskjellen ble forklart med at de økologiske hønene hadde fått fiskemel i fôret. De inneholdt også mer karoten om sommeren, noe som ble forklart med at de økologiske hønene spiser grønne planter når de går ute. De økologiske eggene inneholdt også mer lutein, zeaxantin og beta-kryptoxantin, antakelig pga. maisglutenmel i fôret (Gard et al 2010).
Prøver av økologisk og konvensjonell melk fra et av Arlas meierier i Danmark ble sammenlignet i løpet av store deler av 2004. Analysene viste at økologisk melk i 7 av 10 prøver inneholdt signifikant mer vitamin E enn den konvensjonelle melka. Samtidig var innholdet av syntetisk vitamin E lavere enn i konvensjonell melk (Nielsen et al. 2004).

 

Få personer har gjennom så mange år jobbet systematisk med å analysere internasjonal forskning om økologisk produksjon og mat som Grete Lene Serikstad ved Bioforsk Økologisk.  Hun er forfatter av artikkelen vi har laget et utdrag av.Foto:  Oikos.


Mineraler

Flere av litteraturoversiktene nevnt foran konkluderer med ulikt innhold av et eller flere mineraler i økologisk og konvensjonell mat. Noen studier viser at det er lavere mineralinnhold i økologiske produkter. Soil Association (2001) konkluderer med at driftsmåten innvirker på innholdet av mineraler i produktene, sammen med mange andre faktorer, og at studiene som ble analysert viser en tendens til at det er høyere mineralinnhold i økologisk dyrka frukt og grønnsaker enn i konvensjonelle. Worthington (2001) gikk gjennom 41 sammenlignende studier mellom økologiske og konvensjonelle produkter, og fant signifikant høyere innhold av Fe, Mg og P i økologiske produkter.


I to år ble prøver av økologiske og konvensjonelle epler, poteter, pærer, hvete og mais tatt fra varer i butikker i Chicago. Mellom 4 og 15 prøver av hver varegruppe ble tatt ut. Gjennomsnittlig innhold av mineraler var høyere i den økologiske maten: 63 % mer kalsium, 78 % mer krom, 73 % mer jern, 118 % mer magnesium, 91 % mer fosfor, 125 % mer kalium og 60 % mer sink. Økologiske produkter hadde også 29 % mindre kvikksølv (Journal of Applied Nutrition 1993; 45:35-39).
Proteiner
Nitrogeninnholdet i planteprodukter kommer til uttrykk ved innhold av nitrat, innhold av rå- og renprotein og aminosyresammensetning. Det er vanskelig å fastslå generelle nivå for gunstig innhold av protein i produktene. I et kosthold med rikelig inntak av protein, har prosentvis proteininnhold over et visst nivå i planteprodukter liten sunnhetsmessig betydning.

 

Ut fra lavere mengde nitrogengjødsel i økologisk dyrking er det naturlig at totalt proteininnhold er lavere i økologiske produkter enn i konvensjonelle. Jensen et al. (2001) konkluderer i sin litteraturgjennomgang at økologisk korn har 10-20 % lavere proteininnhold enn konvensjonelt, på grunn av mindre nitrogengjødsling. I Apelsvoll-prosjektet ble det registrert lavere proteininnhold i den økologisk dyrka hveten enn i den konvensjonelle hveten, forskjellen var særlig stor i høsthvete (Eltun 1996).
Kornforskere har funnet at proteininnholdet i norsk korn kan være unødvendig høyt. Ikke bare proteinmengden, men også proteinkvaliteten er viktig når det gjelder bakekvalitet. Proteinkvaliteten er bl.a. avhengig av kornsort (Elden & Haugsvær 2004). Granstedt & Kjellenberg (1997) fant at proteinkvaliteten var signifikant bedre i hvete gjødslet med organisk gjødsel enn hvete gjødslet med mineralsk gjødsel.


Fettsyresammensetning

Fettsyresammensetningen har betydning for hvor sunt et produkt kan sies å være. Det er blant annet forholdet mellom omega-3 og omega-6 og innholdet av fettsyren CLA som er viktig.
Forholdet mellom fettsyrene omega-3 og omega-6 i kostholdet bør være 1:3. Universitetet i Aberdeen har funnet at økologisk melk har et langt gunstigere forhold mellom disse fettsyrene enn konvensjonell melk. I deres forsøk hadde økologisk melk opp til 71 % mer omega-3 enn konvensjonell melk, dette pga. den høye andelen av rødkløver i fôrrasjonen til disse kyrne (www.abdn.ac.uk). Resultatene stemmer godt overens med resultatene fra et stort prosjekt i Wales om egenproduksjon av proteinfôr som viste at fôring med ensilert rødkløver økte innholdet av alfa-linol-syre (omega-3 fettsyre) i melk, fra 0,5 % til 1,5 %. På bakgrunn av denne kunnskapen ble det tatt prøver av melka på 10 økologiske og 8 konvensjonelle bruk i Wales. I snitt gjennom flere måneder hadde den økologiske melka minst 65 % høyere innhold av alfa-linol-syre, enn melka fra de konvensjonelle brukene (Organic Centre Wales 2004).

 

Melk fra 415 prøver tatt fra 25 økologiske gårder i Nederland i løpet av 2004-2007 ble analysert for innhold av fettsyrene CLA og Omega-3. Innholdet i denne melka var høyere (1,0 respektive 1,5-2 mg per g melkefett) enn i den konvensjonelle melka. Forskerne konkluderer med at fôrsammensetningen har stor betydning for innholdet av fordelaktige fettsyrer i melk, hvor graspellets som kraftfôr, mye rødkløver og mest mulig ferskt gras øker mengden av disse fettsyrene (De Wit & de Vries 2008)
Melk fra kyr på fem økologiske og fem konvensjonelle gårder ble analysert for fettsyrer. Parvise gårder, bla. geografisk, sikret mest mulig, sammenlignbare forhold. Prøvene ble tatt i innefôringssesongen. Fôret på de økologiske gårdene inneholdt mer kløver/gras og mindre mais og kraftfôr enn fôret på de konvensjonelle gårdene. Melka fra økokyrne inneholdt signifikant mer omega 3-fettsyrer og CLA enn de melk fra konvensjonelle kyr i undersøkelsen (Adriaansen-Tennekes 2005).
Fettsyresammensetningen i melk fra 5 konvensjonelle og 5 økologiske gårder i hhv. Sverige, Danmark, Storbritannia ble undersøkt. Andelen gras/kløver-fôring var høyere i Storbritannia og på økologiske gårder sammenlignet med konvensjonelle gårder i samme land. De økologiske kyrne fikk mindre mengder kraftfôr. Melk fra økologiske gårder hadde høyere innhold av gunstige fettsyrer enn den konvensjonelle melka. Denne forskjellen var størst for den britiske melka og forskjellen var størst for omega 3-fettsyren linolensyre (Butler et al 2007).

 

Fettsyren CLA finnes i melk. Høyt CLA-innhold kan være gunstig for bl.a. forebygging av hjerte- og karsykdommer og kreft. CLA-innholdet påvirkes blant annet av mengden friskt gras i fôret.
I et forsøk ved Norges Landbrukshøgskole ble melk fra økologiske og konvensjonelle kyr analysert. Innholdet av CLA i den økologiske melka var i snitt dobbelt så høyt som i den konvensjonelle, uavhengig av kraftfôrnivå. De økologiske kyrne kalvet om våren og en stor del av fôropptaket ble derfor gjort på beite (Stene et al. 2002). Nyere norske forsøk viser også at det er forskjell i fettsyresammensetningen mellom økologisk og konvensjonell melk. I disse forsøkene ble det forklart med blant annet mer beite og større kløverandel i grovfôret på de økologiske gårdene som var med i forsøket (Adler et al 2011).
En studie av 312 ammende kvinner i Nederland viste at økologisk melk og kjøtt i kostholdet til kvinner som ammer gav positivt utslag for kvaliteten på brystmelka. Forskerne fant at et kosthold hvor minst 90 % av meieri- og kjøttproduktene var økologiske, gav høyere innhold av konjugert linolsyre, også kalt CLA, i brystmelken, sammenlignet med et kosthold med produkter fra konvensjonelt landbruk. Høyt innhold av fettsyren CLA kan være gunstig for bla forebygging av hjerte- og karsykdommer og kreft. For nyfødte mener forskere at CLA bidrar til å utvikle immunforsvaret (Rist et al 2007).

 

Sekundære plantestoffer - antioksidanter

Sekundære plantestoffer er en samlebetegnelse på en rekke ulike stoffer, blant annet antioksidanter. Innholdet påvirkes av dyrkingsmåten, blant annet vil økt N-gjødsling redusere innholdet. De antas å ha forebyggende effekt på kroniske sykdommer som kreft, hjerte/kar og diabetes. Flere forsøk viser høyere innhold av slike stoffer i økologisk frukt og grønt, sammenlignet med konvensjonelt dyrka frukt og grønt. Forskjellene kan være til dels store, med opptil 60 % mer i økomat.
Noen få sammenligninger mellom økologiske og konvensjonelle produkter er gjort for å undersøke innholdet av sekundære stoffer. Det er en tendens i disse undersøkelsene til at økologiske produkter har 10-50 % høyere innhold av sekundærstoffer enn de konvensjonelle (Soil Association 2001).


En norsk litteraturgjennomgang konkluderer med at økologiske produkter har høyere innhold av antioksidanter i plantevekster, sammenliknet med konvensjonelt produserte matvarer (Holmboe-Ottesen 2004).
En gjennomgang av sju rapporter med til sammen 15 sammenliknende studier viste at i 13 av disse hadde økologiske produkter et høyere innhold av antioksidanter enn tilsvarende produkter dyrket konvensjonelt. Gjennomsnittlig i disse 13 undersøkelsene var innholdet i økologiske produkter omtrent 30 % høyere (Benbrook 2005b).
Resultater fra det store QLIF-prosjektet viser at økologisk produsert frukt og grønnsaker har mer antioksidanter enn tilsvarende produkter dyrket konvensjonelt. For melk var det tilsvarende forskjell, den økologiske melka inneholdt mer antioksidanter enn melk fra kyr på konvensjonelle gardsbruk (Leifert 2009).
Finske forskere har undersøkt innholdet av utvalgte fenoler i jordbær dyrket i drivhus. Ulike dyrkingstiltak ble undersøkt, bl.a. ulik mengde nitrogengjødsel. Lavest N-gjødsling gav signifikant høyere innhold av sekundærstoffer. Størst forskjell var det i innhold av quercetin, hvor det laveste N-gjødselnivået gav 57 % mer quercetin i jordbærene enn jordbærene gjødslet med den høyeste N-mengden (Anttonen et al 2006).

 

Ved universitetet i California har forskere funnet at økologiske tomater inneholdt henholdsvis 79 og 97 % mer av de to flavonoidene quercitin og kaempferol enn tomater dyrket konvensjonelt. Forskerne brukte data fra et 10-årig prosjekt hvor faktorer som jordkvalitet, vanning og høsting var like for de to dyrkingssystemene. Forskerne forklarer forskjellen med tilgangen på nitrogen. Når det er rikelig tilgang på lettløselig nitrogen, som i konvensjonell dyrking, reduserer plantene produksjonen av sekundære metabolitter(Mitchell et al 2007).
I California ble lykopen-innholdet i 13 ulike ketchup-typer undersøkt, hvorav tre av dem var produsert på økologiske tomater. Ketchup-typene som var produsert med økologiske tomater inneholdt opptil 57 % mer lykopen enn de andre typene (Ishida & Chapman 2004).

 

I en dansk undersøkelse av økologisk og konvensjonell melk fra Arla meieri, ble innholdet av karotenoider målt. I tillegg til å virke som antioksidanter, bidrar de også til å danne viktige aromakomponenter. Analysene viste at innholdet av disse stoffene var høyere i den økologiske melka, og innholdet av stoffet beta-karoten var 2-3 ganger høyere i den økologiske enn i den konvensjonelle melka. Det var ikke forskjell i fettsyresammensetningen. Årsaken til ulikhetene er sannsynligvis forskjellig fôring, de konvensjonelle kyrne fikk mye maissilo, mens i økologisk drift fikk kyrne gras og belgvekster i større grad (Nielsen et al. 2004).

 

 

Dette er et utdrag av rådgiver Grete Lene Serikstad i Bioforsk Økologisk sin artikkel på Agropub. Her finner du hele artikkelen med fyldig litteraturliste.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere