Politikk og økologi i byen

22.03.2007
Statusrapporten 2007 fra Word Watch Institute poengterer at urbaniseringen av jordkloden fortsetter, og nå bor over halvparten av verdens befolkning i byer og tettsteder. Dette setter sterke økologiske avtrykk og skaper ubalanse. Modeller for økologisk landbruk og helhetstenking i byen kan gi positivt mangfold, kunnskap og moderne byutvikling.

Det skjer store og alvorlige effekter av folkeflytting inn til byene. En viktig trussel er at den beste jordbruksjorda bygges ned til boliger og industri. Byene ble jo i sin tid anlagt der det var matjord og vann. En like alvorlig konsekvens av urbaniseringen er tiltagende fremmedgjøring og kunnskapsmangel ift. naturgrunnlaget. Mennesker blir formet i tekniske byrom og til en livsstil som ofte skaper mistilpasning og sosiale problem. Når naturen bygges ned og husdyra må ut av byen, mister folk sine grønne lunger som barn og voksne kan puste inn naturbasert livskunnskap og aktivitet gjennom.

Folk har tradisjonelt produsert mat også i byene. De hengende hager i Babylon var eksempel på urbant landbruk, og store deler av verden har fortsatt matproduksjon i nærheten av byene. Men matproduksjon og tilgang til mangfoldig natur fortrenges når byene vokser. I Norge er det nå kun noen få gårder igjen som ligger i byen og som kan ha en funksjon i fremtidas byøkologi. En av disse er Bodin gård sentralt i Bodø. Her skal Nordland fylkeskommune som eier beslutte i løpet av våren hva som skal skje med.

Nye modeller for bruk av slike bynære gårder vider mange muligheter og stor samfunnsnytte, men dette er ofte vanskeig å dokumentere på kort sikt. Sterke utbyggingsinteresser kjører frem økonomiske kalkyler og konsekvenser som presser lokale politikere. Da er et avgjørende at det finnes kunnskap og kalkyler som viser lønnsomheten i å sikre naturområder i byen for etterslekta. Økologisk økonomi og kretsløpstenking er viktig verktøy i moderne miljøpolitikk. Kostnader og gevinst med ulike valg må på bordet slik at alternativ kan diskuteres.

De siste års forbruksvekst i Norge gjør det nødvendig å arbeide for et mer bærekraftig forbruk og bedre kontroll med avfall, forurensning og energisløsing. Allianser mellom landbruk og bymiljø kan gi viktige bidrag til løsninger. Prosjekt for bynært landbruk er igangsatt i alle de største byene i Norge. Folkeaksjoner og fakkeltog mange steder viser at engasjementet er stort når konfliktsituasjoner oppstår. Folk oppfatter naturen i nærmiljøet som verdt å kjempe for. Lokal natur og økologi blir et verdispørsmål, i tillegg til at det handler om å ta vare på matjord og produktive agrosystem.

Betydningen av en gård midt i byen kan være meget stor på mange måter. Moderne landbruk trenger kontakt med potensielle forbrukere, leverandører og rekrutter. Gården som forskningsarena for mange ulike tema er også viktig, særlig i nærkontakt med studenter og fagmiljø ved øvrige institutt i byen. I Bodø kan dette kanskje realiseres på en nyskapende måte gjennom tverrfaglig samarbeid og praksisbaserte studier. Worldwatch Institute og andre faginstanser etterlyser større ansvar i byene for egen matforsyning og mer helseforebyggende tiltak.

En grønn modernisering kan realiseres dersom økologi, økonomi og kultur sees i sammenheng. Kreative fagfolk innen mange yrker må på banen. Satsing mot barn og ungdom kan gjerne inngå. Hva med høyere studier i jordkultur og matkultur? Også økologisk boligbygging, landskapspleie, energi og transport er gode tema i en studentby, der morgendagens løsninger og holdninger kan skapes. Oppfølging av Lokal Agenda 21 er en bra ramme for mye av dette, men det trengs mer konkret oppfølging. Regionale handlingsplaner for økologisk landbruk er på plass og bør brukes aktivt. Landbruksproduksjon med variert husdyrhold er en berikelse for byen, og kan være både matkammer, møtested og læringsarena. Økologiske bønder har ofte gjort klare verdivalg om la gården ha åpent samspill med omgivelsene. Økologisk landbruk er en driftsform som har et klart regelverk, og produkter må være sertifisert for å kunne selges som økologiske.

De mange positive tilleggseffektene av økologisk gårdsdrift kan kanskje også sertifiseres i framtida. Det pågår allerede prosjekt med testing av modeller for folkestøtta gårdsdrift, såkalt andelslandbruk, der lokalsamfunnet er medeiere og enhver deltar aktivt ut ifra sine forutsetninger (Community Supported Agriculture, CSA). Oikos deltar i dette prosjektet og i en rekke andre utviklingsprosjekt, som både kan bidra til å trygge fremtidas matproduksjon og samtidig skape en økologisk vekstsone mellom byen og distriktene rundt. Både nasjonalt og globalt må helhetlig økologisk tenking legges til grunn for å skape en reell grønn modernisering som svar på urbaniseringen.

Oikos – Økologisk Landslag bidrar aktivt til nytenking og utvikling, og følger opp tema på et åpent seminar i forbindelse med landsmøtet i Bodø den 23. mars. Seminaret har tittelen ”Økologisk landbruk i byen – mangfold, kunnskap og moderne byutvikling”.

Kurt Atle Hansen
Styreleder i Oikos

 

Annonsører

Samarbeidspartnere