Riktig matvett

13.05.2015
I mandagens Nationen er hotellkjeden Choice matforvirret. I jungelen av sprikende informasjon sliter kokkene med å velge råvarer som ivaretar både helse, miljø, dyrevelferd og etikk best mulig. Her er noen svar.

Økologisk landbruk er i stadig utvikling, gjennom forskning og økt kunnskap innen agronomi, biologi og teknikk, og ikke minst praksis. Målet er å kunne benytte de metoder som til enhver tid er mest i tråd med prinsippene for økologisk landbruk, nemlig økologi-, helse-, rettferdighets- og føre-var-prinsippet.

De fire prinsippene settes ut i livet gjennom bruk av lokale og fornybare ressurser på gårdsnivå, bevaring og forvaltning av biologisk mangfold og et variert kulturlandskap. I økologisk landbruk ønsker bøndene å spille på lag med naturens kretsløp og samspill, og bruker derfor ikke kunstgjødsel eller kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Det er spesielt tre forhold en bonde må tenke på: fôr til dyra, gjødsel til plantene og sykdomskontroll.



Hvorfor økologisk?

Mer av det gode og mindre av det dårlige

Økologiske planter får vokse i sitt naturlige tempo, uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Det gir ofte utslag i høyere innhold av noen vitaminer og mineraler, samt antioksidanter. Vi finner også mer tørrstoff og mindre vann i økologiske grønnsaker, noe som bidrar til en høyere næringstetthet og ofte mer smak.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) gjorde i fjor en gjennomgang av forskingen knyttet til forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat og produksjon med hensyn til helse og dyrevelferd. Rapporten fra VKM slår fast at det ikke finnes tilstrekkelig forskning for å konkludere om økologisk mat er sunnere enn konvensjonell mat. Likevel, økologisk mat 'scorer' best på de aller fleste områdene VKM har undersøkt.

I fjor sommer kom i tillegg en stor studie som slo fast at økologisk mat har mer antioksidanter (opp mot 60 prosent) og mindre giftig kadmium og sprøytemiddelrester enn konvensjonell mat. Basert på 343 fagfellevurderte publikasjoner er dette den mest omfattende analysen av næringsstoffinnholdet i økologisk og konvensjonelt produsert mat til nå.

Godt for dyrene

På økologiske gårder har dyrene bedre plass, bedre tilrettelagte forhold for naturlig atferd, større tilgang på uteareal, beite og naturlig fôr. Dette gir utslag i god dyrehelse og høy kvalitet på kjøtt, melk og egg som husdyrene gir oss.

Vi må ta vare på våre beste venner

Kjemisk-syntetiske sprøytemidler og ensidige monokulturer ser ut til å være livstruende for biene våre. Stadig flere bie- og humlebestander forsvinner og mange av artene er allerede utryddet eller er utrydningstruet. Biene pollinerer ca. én tredjedel av maten vi spiser. Forsvinner biene våre, forsvinner store deler av livsgrunnlaget vårt. Bienes eksistens er rett og slett livsviktig, og er alene grunn god nok til å velge økologisk mat.



Konklusjon: Økologisk mat har flere fordeler sammenlignet med konvensjonell mat, både med hensyn til helse, miljø, dyrevelferd og biologisk mangfold. Et særlig viktig aspekt er bedre levekår for biene og dermed også for oss mennesker.



Økologisk eller lokalprodusert mat?

Mange lurer på om det er best å velge økologisk eller lokalprodusert mat. Ja takk, begge deler, sier vi, men det alternativet får vi dessverre ikke ofte nok. Vi oppfordrer derfor flere bønder til å dyrke økologisk i Norge, siden etterspørselen etter økologisk mat stiger så kraftig. Vi vil støtte opp om norsk produksjon av de råvarene vi har forutsetning for å dyrke her til lands, basert på norske og lokale ressurser.

I dag importerer vi mye mat til Norge, også økologisk mat. Cirka 60 prosent av maten vi spiser i Norge, inkludert dyrefôr, importeres. Matvarer som ikke kan produseres i Norge, f.eks. bananer, appelsiner, kaffe og sjokolade, må vi importere. I blant annet bananproduksjon brukes det svært giftige sprøytemidler som ikke er tillatt i Norge, derfor bør vi kjøpe så mye økologisk som mulig. Da blir det mye mindre forurensing og bøndene slipper å bli utsatt for helseskader på grunn av forgiftning.

I det konvensjonelle landbruket brukes både kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, dette er også i stor grad importerte varer. Når i tillegg over 50 prosent av maten til våre husdyr er importert fôr, hvor lokal er maten da? og er da lokal mat mer miljøvennlig enn økologisk?

Kjøttforbruket i i-land medfører redusert areal til produksjon av mat i u-land. For å produsere fôret til våre husdyr legger vi beslag på arealer i andre deler av verden og bruker av andre lands ressurser. Bare i Norge legger vårt forbruk av kraftfôr beslag på et areal i andre land tilsvarende 25 prosent av vårt eget jordbruksareal. Et vesentlig lavere kraftfôrbasert kjøttkonsum i den vestlige verden vil kunne bidra betydelig til matvaresikkerheten i resten av verden.

Mange tror at transport av mat er en stor miljøbelastning, men det viser seg at produksjonsmetoden er av mye større betydning. Derfor er det viktig at den importerte maten vi handler er økologisk produsert.


Konklusjon: Førstevalget er å kjøpe norske, økologiske råvarer. Er de i tillegg lokalproduserte, er det et pluss. Å handle mat etter sesong vil også bidra til mer norskprodusert mat.



Rødt eller hvitt kjøtt?

Hvilken type kjøtt vi skal velge når vi først spiser kjøtt, strides «ekspertene» om.


Når helsemyndighetene gir råd, tar de bare hensyn til folkehelsa, ikke miljø og dyrevelferd, som er vel så viktige momenter. Dette er en av grunnene til at matrådene er så sprikende. At kjøttforbruket bør begrenses på grunn av helsa, er det ikke enighet om. Det er imidlertid enighet om at kjøttinntaket bør begreses av miljøhensyn. Kraftfôrproblematikken er allerede nevnt over som en av årsakene.

Mer Omega-3 og mindre mettet fett og salt

Helsemyndighetenes bakgrunn for kjøttanbefalingene på maks 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uka, baseres på at det er vist en sammenheng mellom inntak av slikt kjøtt og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. I tillegg bidrar bearbeidede kjøttprodukter mye til inntaket av mettet fett og salt, noe vi bør spise mindre av. Men, ubearbeidede kjøttprodukter fra grasfôrede dyr, har en mye bedre fettsyresammensetning med mer omega-3, samt høyere innhold av vitaminer som vitamin E, enn dyr som får kraftfôr. Kostanbefalingene sier ingenting om dette, som er vesentlige aspekter å ta hensyn til i kjøttanbefalingene. Grasbasert, rødt kjøtt er næringsrikt og sunt og kan absolutt inkluderes i et fornuftig og bærekraftig kosthold.

Kjøttproduksjon på norske ressurser

At vi bør basere kjøttforbruket vårt på de ressursene vi har tilgjengelige i Norge, er smart både i et helse-, klima-, miljø- og matsikkerhetsperspektiv. I Norge har vi store beitearealer som ikke brukes – gratis fôr til dyr som for oss blir mat av topp kvalitet. Både forbrukere, dagligvarebutikker og de som jobber innen storhusholdning bør etterspørre kjøtt fra beitedyr, for å bidra til at mer mat baseres på norske ressurser.

Kjøtt fra vilt sier myndighetene lite om. Både for helsa og miljøet kan vi godt inkludere en del viltkjøtt på menyen. Dette er dyr som går ute hele året og som lever av det naturen har å by på. De fôres ikke opp på mat som kunne ha vært menneskemat. Det betyr lav miljøbelastning og god smak. Dette gir også magert kjøtt som inneholder mange nyttige vitaminer og mineraler, samt sunne fettsyrer.

Hønsekjøtt er ypperlig mat

Tidligere var det langt vanligere å bruke høns som mat. De fleste av dagens verpehøns destrueres eller brukes i industri når de ikke lenger er effektive nok som eggleggere. De burde vært brukt som mat, både for miljøet og helsa. Høns tar lengre tid å tilberede enn kylling, men til gjengjeld smaker de mer.

Helsemyndighetene anbefaler oss å spise mer hvitt kjøtt. De fleste tenker på kylling, men kalkun og høne inngår også i denne kategorien. Vi spiser enorme mengder kylling i Norge i dag, ca. 18 kg pr. person pr år. Forbruket av hvitt kjøtt er nesten doblet siden 2005. Hvitt kjøtt anbefales fordi det er magert og næringsrikt. Men i likhet med våre andre husdyr, er også fôret kyllingen får av betydning for næringsinnholdet. I dag fôres kyllingen med soya fra Brasil. Ikke bare er det lite bærekraftig, men kjøttet blir heller ikke så sunt. Soya inneholder mye omega-6, noe vi får for mye av i dag. Hvis soyaoljen i fôret byttes ut med linolje og rapsolje, eller hvis dyrene fôres med gras og grovfôr, vil de selv danne mer av de essensielle omega-3-fettsyrene og kjøttet vil få en sunnere fettsyresammensetning og kvalitet.

Antibiotikaresistens

I dag er også resistente bakterier hos kylling et stort tema. Antibiotika i fôret er den enkeltfaktoren som i størst grad fremmer resistensutvikling. Bruk av antibiotika som narasin trigger resistensutvikling hos kylling og kan medføre store helseutfordringer. Det begynner å bli økende resistens mot narasin i Europa, og det kan ofte være en koblet resistens. Det har Tore Midtvedt, professor i mikrobiologi ved Karolinska institutet i Sverige, tidligere uttalt til Nationen. Bakterier som blir resistente mot narasin, kan ifølge Midtvedt i neste omgang også bli resistente mot antibiotika, også antibiotika-typer som mennesker bruker. I så fall kan antibiotika miste effekten mot sykdom. I Europa fører resistente bakterier for tiden til 25.000 dødsfall årlig, og problemet er økende. Resistens mot antibiotika blir nå oppfattet som en trussel på linje med terrorisme og klimaendringene. I tillegg til at det ikke brukes narasin i økologisk kyllingproduksjon, har økologiske kyllinger bedre levekår og helse. Økologisk kylling og økologiske egg bør være førstevalget både med hensyn til helse, miljø og dyrevelferd.


Konklusjon: Velg rødt grasfôrbasert kjøtt, økologisk hvitt kjøtt og viltkjøtt. Varier mellom kjøtt fra ulike dyr og begrens det totale kjøttforbruket til fordel for bærekraftig fisk, belgvekster og grønt.



Ja eller nei til palmeolje?

Palmeolje er en billig vegetabilsk olje, og brukes derfor flittig av matvareindustrien. Den har vist seg å være sterkt kolesteroløkende, og kan dermed gi økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Produksjonen av palmeolje er i tillegg en stor belastning for miljøet. Årlig hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia. Palmeoljeproduksjonen tuer i tillegg både urbefolkning og det biologiske mangfoldet.

For å bøte på kritikken av ulovlig hogst og blodige konflikter, opprettet palmeoljeindustrien sertifiseringsordningen RSPO. Palmeoljeselskapene kan søke om å få sertifisert enkeltplantasjer og raffinerier, og må gjennom en kontroll der det sjekkes at de oppfyller kravene. Det er for eksempel krav om at primærskog ikke skal hugges, at lokalbefolkningen skal være informert og ha gitt sitt samtykke til plantasjeetableringen.

Mange av RSPO-kriteriene er gode på papiret, men ordningen får kritikk for at bedrifter som bryter dem ikke blir straffet. I dagens system mikses palmeolje fra ulike plantasjer og det er umulig å vite hvor palmeoljen man kjøper er produsert. I tillegg mikses nesten all RSPO-sertifisert palmeolje med ikke-sertifisert palmeolje i store blandingstanker. Det er så å si umulig å vite hvor palmeoljen kommer fra - Hvis den ikke er sertifisert økologisk. Økosertifiseringen gjør at man kan spore produktet, men dessverre er bare 2 % av verdens palmeolje økologisk. I barnemat er det greit med økologisk palmeolje, fordi barn trenger mer mettet fett enn voksne.



Konklusjon: For å være på den sikre siden er det best å styre unna palmeolje, og heller velge andre vegetabilske oljer som ikke er knyttet til de samme utfordringene som palmeolje. Produkter som inneholder sertifisert økologisk palmeolje er ok.



Les saken i Nationen her.



Nyttige verktøy og kilder:

Sesongkalender

Økologiske, norske leverandører og produsenter

Hvorfor økologisk frukt og grønt?

Hvorfor økologiske meieriprodukter?

Hvorfor velge lammekjøtt?

Sunt kjøtt med sunt fôr

Gå for det ville

Null stress, bedre kjøtt

Gamle høner er også mat

Verdens viktigste summetone

Palmeoljeguiden



Annonsører

Samarbeidspartnere