Sådde frø for verdens beste lov

23.05.2014
Med utsikt over hovedstaden ble årets såfrøaksjon gjennomført i et strålende vårvær på Bygdø Kongsgård torsdag 22. mai. Under mottoet «La det gro uten GMO» sådde de rundt 100 deltakerne gamle kornsortene for hånd.

Før frøene ble sådd fikk deltakerne høre flere appellanter med ulikt ståsted og bakgrunn. Alle understreket at dagens GMOer er unødvendige, usikre og uønsket, samt at de bidrar til å svekke bøndenes sjølråderett.

Svarstad Haugland styrte ordet
Regine Andersen, daglig leder for Oikos – Økologisk Norge og koordinator for nettverket for GMO-fri mat og fôr innledet arrangementet og ønsket Valgerd Svarstad Haugland, denne gang i kraft av sin egen person og engasjement, velkommen som ordstyrer for såfrøaksjonen. Den tidligere profilert KrF-politiker er i dag fylkesmann i Oslo og Akershus og leder dermed landets største kornfylke. Svarstad Haugland understreket hvor viktig det er å bevare matjorda for matproduksjon.

Landbruket må ta ansvaret
Første appellant på talerstolen var leder i Bondelaget, Nils T. Bjørke. - Vi vil ha frihet til å produsere god og trygg mat. Landbruk er ikke en produksjon der et fåtall firma på verdensmarkedet skal bestemme. Det gir ikke tillit at det er de samme som produserer sprøytemidler, som også produserer GMOer, sa en engasjert leder. - Snakker man med bønder i USA i dag uttrykker også de en bekymring, og sier at GMO ikke er så kjekt lenger. Her hjemme klarer ikke norske myndigheter å ta en avgjørelse på GMO-søknadene som ligger på bordet. Da må landbruket sjøl ta ansvar. Vi er villige til å betale den prisen det koster for å ha GMO-fri såvare i norsk landbruk. Vi vil produsere trygt og bærekraftig i Norge, avsluttet Bjørke.

Genetisk forurensning
Neste taler var Kathrine Kleveland, leder i Bygdekvinnelaget og tidligere koordinator av Nettverket for GMO-fri mat og fôr. - Det er godt og riktig at vi er en bred allianse. Bygdekvinnelaget er opptatt av ren og god mat, og den skal være uten GMO. Vi har verdens beste genteknologilov i Norge som sikrer forbrukeren, og vi forventer at den restriktive norske linja videreføres. I USA har flere begynt å røre på seg, og staten Vermont er den første som krever merking av GMO-mat, kunne Kleveland informere.  - GMO tyner ut jorda, fører til genetisk forurensing, og det bidrar ikke til bærekraftig utvikling. Vi er enige med GMO-industrien om at sult er et stort problem, men industrien har til gode å sannsynliggjøre at GMO reduserer sulten i verden. Det er de store selskapene som trenger GMO, ikke Norge. Vi må ikke la kortsiktig økonomisk handling være viktigere enn god og trygg mat, avsluttet Bondekvinnelagets leder.

Eksperiment
Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet var nestemann på talerstolen. Han uttalte bekymring for hva han omtalte som eksperimentering på mange nivåer. - GMO i mat og fôr er et eksperiment på mange nivå. Hva kan spredning av gener fra GM-vekster føre til? Mer GMO-dyrking vil føre til sprøytemiddelresistens og mer sprøyting. Regjeringa må avvise GMO-søknadene som ligger på bordet. Amerikanske bønder blir nå anbefalt å bruke mekanisk ugrasbekjemping, fordi ugraset nå har blitt resistent mot sprøytemidler, og GMO kan heller ikke redde verdens matforsyning. Vi trenger et mangfold i jordbruket, ikke et enfold, avsluttet Haltbrekken.

Mattrygghet foran kortsiktig gevinst
Bjarne Rask Thomsen var som direktør ved Denofa næringslivets representant på arrangementet. Denofa importerer og foredler soya fra Brasil til norsk kraftfôr. -Denofa vil fortsatt stå for GMO-fri soya. Vi må sikre at helse og mattrygghet går foran kortsiktig økonomisk gevinst. GMOer er utviklet for å tjene penger til agrokjemiselskapene, uttalte den frittalende direktøren.

Kunnskap er nøkkelen
Kari Gåsvatn var representant for pressen og er til daglig kommentator og journalist i Nationen. Hun var bekymret over utviklingen. - Allerede nå er 14 ugrasarter resistente mot ugrasmiddelet glyfosat pga. sprøyting i GM-vekstene. Bøndene anbefales å bruke mekanisk ugraskontroll, fordi mer glyfosatsprøyting har blitt uvirksomt. Nøkkelen til motmakt er kunnskap og alliansebygging, fortalte hun.


Pengekreftene står bak
Hans Jürgen Schorre, norsk/tysk teolog og miljøverner og seniorrådgiver for miljø- og samfunnsspørsmål i Kirkerådet knyttet kirken til landbruket. - Lenge har vi blitt advart mot å dyrke Mammon, i dag kalles nok dette for markedskreftene. Det er lett å se at pengekreftene står bak GMOene, sa Schorre før han leste opp ei hustavle av biskop Finn Wagle:

ROPET FRA EN SÅRET JORD

Menneske, du som har kunnskap om godt og ondt: Livet er truet, ta ditt ansvar!

OPPDAG HELHETEN
Jorden er et vev uten sømmer som ingen har rett til å rive i stykker.

SANS HELLIGHETEN
En hellig duft hviler over alt som er til. Livet skal verdsettes, vernes og elskes.

GLED DEG OVER SKJØNNHETEN
Skaperverket eier sin egen rikdom. Ingen ting er bare råvarer. Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk.

DYRK SAMMENHENGEN
Ditt liv er innfelt i jordens liv. Alt er gitt deg til låns. Alt skal du overlate til dem som følger etter.

KJEMP FOR RETTFERDIGHETEN
Moder jord har nok til alles behov, Men ikke til alles grådighet. Misforholdet mellom fattig og rik er forakt for menneskeverdet.

LEV I FORSONINGEN
Menneske, du som har makt til å ødelegge jordens vev: Du er kalt til et liv i forsoning!

Sortsmangfoldet gått tapt
Etter allsang med bøndene Kari Klev og Ivar Lien fra Flesberg var turen komet til økobonden Johan Swärd fra Hadeland. Han har rundt 50 gamle kornsorter på gården sin, og fortalte at globalt har 75 % av sortsmangfoldet i jordbruket gått tapt de siste 100 årene. - De gamle landsortene som vi dyrket for vel 100 år siden var ulike de moderne sortene. De var mer uensartet, og derfor har de stor tilpasningsevne til ulikt klima og jordsmonn. Tenk på hvilket håp dette gir for klimaendringene, avsluttet en entusiastisk Swärd, før han fortalte om kunsten å så og inviterte alle ut på Bygdø Kongsgårds åker for så fire gamle sorter av emmer, spelt, hvete og bygg. Appellanter og frammøte dannet lang rekke og sådde såkornet for hånd, som en markering for en GMO-fri framtid.

BAKGRUNN
Om såfrøaksjon Breisåing for hånd av ikke-GMO såfrø som symbol for en GMO-fri framtid er opprinnelig et sveitsisk initiativ. Det ble arrangert i Norge for første gang i 2010 på gården Ommang Søndre på Løten.   Arrangører Nettverk for GMO-fri mat og fôr består av 17 forskjellige organisasjoner: Biologisk-dynamisk Forening, Coop Norge Handel, Debio, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Norges Miljøvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Naturvernforbundet, Oikos – Økologisk Norge, Spire - Utviklingsfondets ungdom og Utviklingsfondet   Nettverket ble opprettet i 2009 og organisasjonene har sluttet seg til en felles plattform:http://www.bygdekvinnelaget.no/content/plattform-quotnettverk-gmofri-mat-og-f%C3%B4rquot   Om GMO GMO er en organisme som har fått endret sitt arvemateriale ved bruk av genteknologi. Det er hovedsakelig to egenskaper som er tilført dagens GMOer: enten tåler de sprøytemidler eller så produserer de insektgift. Av planter som er genmodifisert så er det primært soya, mais, bomull og oljevekster. Som følge av EØS-avtalen vurderer Norge alle genmodifiserte organismer (GMO) som blir godkjent i EU, men kan ta egne beslutninger i tråd med den norske genteknologiloven. I følge genteknologilovens artikkel 10, kan ”utsetting av genmodifiserte organismer […] bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.”   Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er godkjent til mat eller fôr i Norge. I desember 2012 forbød regjeringen en genmodifisert raps fra Monsanto som tåler sprøytemidler. Da var det 12 år siden forrige GMO-beslutning i Norge. Tidligere har en rekke GMOer som inneholder gen som koder for antibiotikaresistens blitt forbudt.   Siden juni 2008 har regjeringen hatt til vurdering to typer genmodifisert mais, begge tåler sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet (glufosinat ammonium) er så helseskadelig at det er forbudt å bruke det i Norge.

Siden mai 2011 har myndighetene hatt en type potet til vurdering, som er genmodifisert til å få endret stivelsesinnhold til bruk i industrien. Denne inneholder også gen for antibiotikaresistens. Slike gener fra plantene kan bidra til resistensutvikling hos sykdomsfremkallende bakterier. Konsekvensene av dette kan bli store. Multiresistente sykdomsfremkallende bakterier er en global helseutfordring.

Annonsører

Samarbeidspartnere