Såfrø – livsviktig og sårbart

18.04.2016
Avstanden mellom bønder og planteforedlere har økt de senere årene. Mange bønder ønsker å engasjere seg mer i dette viktige fagfeltet. Biologisk mangfold og kunnskap om egen frødyrking kan være avgjørende for matproduksjonen i et klima i endring.


I en kronikk på forskning.no stiller seniorforsker Anne-Kristin Løes i NORSØK og daglig leder Regine Andersen i Oikos-Økologisk Norge det viktige spørsmålet: Kan vi få mer robuste kornsorter hvis vi går andre veier i planteforedlingen, og satser bevisst på et stort genetisk mangfold?
Arbeidet gjennom COBRA-prosjektet har bidratt til å undersøke dette. I kronikken belyses både biologiske og juridiske forhold.

Norge - en pådriver
Bønders rett til å velge, produsere, bruke og dele frø til videre dyrking fra planter de dyrker selv, er bokstavelig talt en livsviktig rettighet.
Norge har vært en pådriver for at internasjonal lovgivning om plantegenetiske ressurser skal inneholde slike rettigheter. Den norske lovgivningen om såvarer gir bønder og hagebrukere flere rettigheter sammenliknet med lovverket i mange andre land.

Trenger større mangfold
Her i landet har vi store lokale variasjoner i lysforhold, klima og jordsmonn. Derfor har vi behov for mange ulike plantesorter hvis alle dyrkere skal få godt tilpasset sortsmateriale.
I økologisk dyrking er det også behov for planter med noe andre egenskaper enn de vanlige sortene, og dagens utvalg av sorter alt for lite. Derfor har mange økobønder engasjert seg i sortsvalg, sortsprøving, deling og omsetning av eget såfrø.
Interessen er stor når organisasjoner som Oikos-Økologisk Norge har tatt initiativ til å etablere nettverk av «biomangfoldbønder» og arrangerer kurs og seminarer om såfrø.

Utfordrende sortskrav
Bønder som ønsker å prøve nye veier i plantevalget møter imidlertid mange praktiske og juridiske utfordringer. For å forenkle internasjonal handel med såvarer, er det innført strenge krav til at en sort skal være enkel å definere og gjenkjenne og være stabil over tid. Konseptet med populasjoner går helt på tvers av disse kravene.

Populasjoner som alternativ
Sorter som er stabile over tid, kan ha dårligere evne til å tilpasse seg endrede klimabetingelser, eller til å takle store variasjoner i dyrkingsforhold. Et alternativ til ensartede sorter kan være å utvikle mer varierte populasjoner som over tid tilpasser seg forholdene på stedet, hvis bonden dyrker sitt eget såfrø. Det kan dermed tenkes at de blir mer robuste for eksempel mot tørke, soppsjukdommer eller vannmetta jord, enn ensartede sorter, selv om avlingsnivået i gode år må forventes å bli lavere enn for de beste ensartede sortene. I COBRA-prosjektet ga flere to-årige feltforsøk interessante resultater, som er nøyere beskrevet i kronikken.

Les kronikken i sin helhet HER

Hør mer om temaet på Podcast HER


COBRA
COBRA-prosjektet (Coordinating Organic plant BReeding Activities – for diversity) omfattet 42 samarbeidspartnere fra til sammen 18 land. Målet var å kombinere det beste fra tradisjonell planteforedling med en bevisst satsing på stor genetisk variasjon i foredlingsarbeidet, i kornvekster som hvete og bygg, og kjernebelgvekster som erter og bønner. Fra norsk side har det vært deltakelse fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Bioforsk Økologisk, nå Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og Oikos - Økologisk Norge. Oppgavene våre har vært å undersøke røttene til kornplanter, og hvordan lovverket påvirker arbeidet med genetisk mangfold.

COBRA på Facebook

Farmers’ rights
Farmers’ rights er et nettsted for alle som er opptatt av plantemangfold og genetiske ressurser. Kapitalsterke internasjonale selskap fremmer sine interesser, for eksempel ved å søke patentrettigheter. Det er behov for en motvekt som kan fremme bondens interesser. Fra norsk side støtter Landbruks- og matdepartementet opp om dette arbeidet, blant annet gjennom det internasjonale frøhvelvet på Svalbard og ved å sikre at norsk lovverk ivaretar bondens rett til å bruke eget såfrø.

Bønders rett til å velge, produsere og bruke frø fra planter de dyrker selv til videre dyrking, og å dele disse med andre, er bokstavelig talt en livsviktig rettighet, og Norge har vært en pådriver for at internasjonal lovgivning om plantegenetiske ressurser skal inneholde slike rettigheter. Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten) er en bindende multilateral avtale som omtaler dette som en rettighet, men uten å fastlegge konkret hva rettigheten går ut på. I stedet er det opp til hvert enkelt land å definere dette. Dette punktet i Plantetraktaten har vært det mest omdiskuterte av alle, og punktet som har vakt sterkest følelser internasjonalt. Særlig utviklingslandene gikk inn for en langt sterkere formulering som stadfestet bønders rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge egenprodusert frø. Dette ville være en praktisk anerkjennelse av bønders bidrag til å bevare verdens genetiske mangfold og til å utvikle kommersielt sortsmateriale gjennom eget foredlingsarbeid. Det arbeides nå for å utvikle en felles forståelse av dette under Plantetraktaten. Utviklingen går langsomt, men i riktig retning.

Hør også en Harvest-podcast om såfrø og viktigheten av å bevare disse.

Tekst og foto: Marit G. Wright

Annonsører

Samarbeidspartnere