Siste såfrøaksjon vel i havn

27.05.2014
Såfrøaksjonen på gården Ommang Søndre markerte avslutningen på årets såfrøaksjon. - Årets aksjon har gitt god oppmerksomhet rundt GMOer i mat og bidratt til økt bevissthet rundt Norges gode genteknologilov. Vi ser at temaet er høyaktuelt. Det ser vi også på den store velviljen vi har møtt hos alle som er blitt spurt om å bidra under våre ulike arrangementer, sier Regine Andersen, daglig leder for Oikos – Økologisk Norge og koordinator for nettverket for GMO-fri mat og fôr.

Gården Ommang Søndre ligger i Løten kommune på Hedemarken. Gården har en allsidig økologisk-dynamisk drift, der geit og ku med tilhørende osteproduksjon er bærebjelker. Grønnsakproduksjon er også viktig, og gården er et andelsbruk med ca 40 andelshavere. Bente Pünther og Gertjan de Snaijder eier og driver gården.

Sidsel Børresen fra nettverk for GMO-fri mat og fôr og Bente Pünther ønsket velkommen, og ga ordet til dagens tre appellanter:

Ordfører i Løten, Bente Elin Lilleøkseth.Kari Helene Partapuoli,Trond Gjessing
Ordfører i Løten                      Daglig leder i Utviklingsfondet        Daglig leder i Birøkterlaget
Bente Elin Lilleøkseth             Kari Helene Partapuoli                     Trond Gjessing,

Bente Elin Lilleøkseth mente at de store matprodusentene i verden ikke må få mer kontroll over menneskers mat. Hun viste til den norske genteknologiloven, som gjør det mulig å si nei til GMO her  i landet. Det er viktig å slå ring om loven, og vi bør benytte enhver anledning til å påpeke dette, understreket Lilleøkseth.

Kari Helene Partapuoli fortalte at 840 millioner mennesker sulter og mange av de som går sultne til sengs er fattige småbønder. Etter 10 års kommersiell dyrking har GMO lite å vise til. GMO er ikke svaret på fremtidens utfordringer med for eksempel tørke, flom og ustabile regntider. For å bekjempe sult og fattigdom må det satses på et klimarobust landbruk og teknikker som gagner småbonden. Bonden trenger gode og robuste frø som hun selv har råderett over. GMO står for et landbruk med begrenset biologisk mangfold, og kun fire GMO-planter dyrkes. Fremtidens klimautfordringer løses ved et økt biologisk mangfold, ikke et biologisk enfold, hevdet Partapuoli

Trond Gjessing pekte på at det er viktig å bevare et variert planteliv av hensyn til de pollinerende insektene. Kulturlandskapet må ikke bli for velfrisert, sa han. Uten insekter til å pollinere vil matfatet vårt bli betydelig innsnevret. Hva kan så et GMO-landbruk få å si for biene og honningen? For det første regner man med at økt bruk av sprøytemidler i GMO-landbruket er medvirkende årsak til bie-død. Det dreier seg om sprøytemidler av gruppen neonikotinoider. For det andre vil det alltid være rester av pollen i honning. Bier kan fly flere kilometer, og hvis bien har besøkt en GM-plante, vil honningen inneholde GM-pollen. Birøktere blir på denne måten en uskyldig tredje-part, hevdet Gjessing. Etter nye regler vil ikke utenlandsk honning som inneholder GMO-pollen regnes som GMO-holdig. Den blir derfor heller ikke merket. Dette gjelder f.eks honning fra Canada.

Breisåing og velsmakende måltid
Etter appellene var det breisåing av gårdens eget hvete-korn. Gertjan instruerte. Da såingen var vel gjennomført, ble det servert et svært velsmakende, flere-retters måltid av gårdens egen matproduksjon. Noen benyttet også anledningen til å kjøpe med seg av de gode gårdsproduktene.

Takk til vertskap, appellanter og de som møtte fram!

Annonsører

Samarbeidspartnere