Sprøytemidler i mat er en helsefare

18.07.2013
Maten vår inneholder stadig flere og nye typer fremmedstoffer. Norske helsemyndigheter sier at tillatte nivåer av sprøytemiddelrester i mat ikke utgjør noen helsefare, WHO sier det motsatte. Dette skriver Inge Lindseth og Kari Tande-Nilsen i en kronikk i Aftenpostens webutgave 12. juli 2013.

Inge Lindseth, klinisk ernæringsfysiolog, 4M-klinikken og Kostreform for bedre helse og Kari Tande-Nilsen, ernæringsfysiolog, Oikos - Økologisk Norge. Kronikken tar utgangspunkt i vurderinger fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM). I mai i år ga VKM ut en oppdatert rapport om cocktaileffekten - den samlede effekten flere ulike stoffer kan ha på helsa - med hensyn til fremmedstoffer i mat og drikke, deriblant kjemisk-syntetiske sprøytemidler.


I VKM's oppdaterte rapport om cocktaileffekten av 2013 konkluderer VKM som i 2008: «Det er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier». På samme tid som VKM lanserte sin rapport utga World Health Organization (WHO) rapporten Endocrine Disrupting Chemicals - 2012 om fremmedstoffers negative hormonelle effekter.

Selv om WHO har vurdert flere stoffer enn bare de som opptrer i mat, kommer det tydelig frem at sprøytemidlers effekter på helsa vurderes som klart mer alvorlig enn det VKM kommer fram til. At WHO og VKM konkluderer vidt forskjellig er urovekkende, og reduserer troverdigheten til norske myndigheter. I tillegg baserer VKM sin rapport utelukkende på én forskningsrapport hvor flere av forfatterne bak rapporten kommer fra industrien selv.

Sprøytemidler

Til tross for at VKM uttaler at kombinasjonseffekter i liten grad oppstår, sier de at unntaket er når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen, og at dette gjelder flere av sprøytemidlene. Videre sier de at det trengs mer forskning på området.

At VKM konkluderer slik de gjør, og at de til en viss grad motsier seg selv, er forvirrende. Det er også foruroligende at WHO i forbindelse med sin rapport uttaler at de aller fleste kjemikalier som brukes kommersielt i dag i svært liten grad har blitt testet for deres hormonelle effekter på kroppen.

The President's Cancer Panel i USA er et annet eksempel på en instans som konkluderer annerledes enn VKM med hensyn til sprøytemidler: de anbefaler befolkningen å spise økologisk frukt og grønt for å minske inntaket av sprøytemiddelrester.

Norge på importtoppen

Mattilsynet setter grenseverdier for tillatt mengde sprøytemiddelrester i mat, og følger her grenseverdiene som brukes i EU-landene. Sprøytemidlers grenseverdier i EU vurderes av EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA).

I Norge er det i dag tillatt å bruke omkring 230 ulike sprøytemidler. Total omsetning av sprøytemidler i Norge var i 2011 høyere enn i 2009 og 2010, og lå rundt 15 prosent over gjennomsnittet for de siste fem årene.

I 2012 ble det funnet rester av sprøytemidler i mat i 55 prosent av prøvene. Norge importerer stadig mer mat, og ligger nå på importtoppen i Europa, nest etter Sveits. Det medfører at vi også eksponeres for andre typer sprøytemidler enn de som er tillatt i Norge.

Oppsiktsvekkende forskning

Forskning på sprøytemidler og negative helseeffekter har etter hvert blitt mer utbredt, og flere studier har vist urovekkende resultater. Blant annet ble sammenhengen mellom diabetes og såkalte POPs (Persistent organic pollutants = langsomt nedbrytbare organiske giftstoffer, hvorav mange av slike stoffer inngår i sprøytemidler) for alvor satt på kartet i 2006.

David Jacobs ved Universitetet i Minnesota i USA fant at mennesker som har høye nivåer av POPs har større sannsynlighet for å utvikle diabetes. Overraskende nok hadde de som hadde lavt nivå av POPs, men som hadde mange av de klassiske risikofaktorene for diabetes, svært liten sannsynlighet for å utvikle diabetes. Flere andre studier har senere støttet opp om disse funnene, også studier gjennomført i Norge.

Jerome Ruzzin og hans medarbeidere ved Universitetet i Bergen gjorde i 2011 funn som sikkert har fått norsk fiskeoppdrettsnæring til å skjelve i buksene. Etter bare åtte ukers fôring av mus med norsk oppdrettslaks fikk musene klare tegn på at de var i ferd med å utvikle diabetes. Mus som fikk en tilsvarende diett, men med renset fiskeolje med redusert innhold av miljøgifter (POPs), viste ikke tegn til diabetesutvikling.

Økt kreftrisiko

Forskning har også vist at barn og fostre er særlig utsatt for fremmedstoffer i mat. Blant annet i en studie fra UC Davis og UCLA i USA hvor resultatene viste at særlig små barn har lett for å overstige fremmedstoffers grensenivå, noe som også var forbundet med økt risiko for å utvikle kreft.

WHO skriver i rapporten Endocrine Disrupting Chemicals - 2012 at det kan være en sammenheng mellom bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og flere typer kreft, ADHD blant barn og dårlig sædkvalitet. De vektlegger også kombinasjonseffekter av ulike hormonhermende stoffer.

Danmarks Tekniske Universitet påviste i 2011 at en blanding av fem vanlige antisoppmidler ga hormonforstyrrende effekter blant gravide rotter. Ingen av stoffene viste skadelige virkninger når de ble gitt hver for seg.

Interessekonflikter på menyen

I stedet for at de senere tids forskningsfunn fører til en sterkere føre var-holdning, har Mattilsynet i år økt grenseverdiene for flere sprøytemidler i Norge. Selve prosedyrene for hvordan kjemisk-syntetiske sprøytemidler godkjennes av EFSA er en lite oversiktlig prosess.

Imidlertid kan man i rapporten «Conflicts on the menu» utgitt av Corporate Europe Observatory og Earth Open Source (2012) lese at EFSA kritiseres for å være inhabile i sine vurderinger av både sprøytemidler og tilsetningsstoffer. Rapporten påpeker at EFSA består av et flertall personer med opphav innen, eller med tilknytning til industrien.

I tillegg er forskningen som ligger til grunn for godkjenningen av nye stoffer i stor grad utført av industrien selv. Forfatterne av rapporten legger vekt på at nye stoffer som er oppe til vurdering ikke er tilgjengelig for uavhengige forskere.

Ofte får eksterne forskere først mulighet til å utføre forskning når stoffene allerede er ute på markedet. Denne framgangsmåten er stikk i strid med øvrig forskning, der hypoteser først blir allment aksepterte i det forskningsfunn er bekreftet av flere ulike forskere, og ikke bare av ett forskningsteam. Et konkret eksempel på at feilvurderinger har blitt gjort er at flere stoffer som tidligere var tillatt er blitt forbudt i ettertid, blant annet DDTog bisfenol A, etter at bedre og mer uavhengig forskning er blitt utført.

Føre-var-holdning

De dokumenterte negative helseeffektene ved bruk av sprøytemidler bør veie mye tyngre enn de kortsiktige «fordelene».

Forskningsfunnene som stadig øker i omfang, bør utløse en langt sterkere føre-var-holdning enn det våre myndigheter viser, særlig med hensyn til fraværet av uavhengig forskning som grunnlag for godkjenning av sprøytemidler.

Samtidig bør det i langt større grad satses på videreutviklingen av økologisk landbruk, da dette er fullstendig fritt for kjemisk-syntetiske sprøytemidler.


Kronikken ble første gang publisert på Aftenposten sin nettside.

Annonsører

Samarbeidspartnere