Sterk konsentrasjon av husdyrgjødsel

21.12.2012
Over tid har husdyrholdet og dermed husdyrgjødsla blitt konsentrert i noen få regioner i Norge. Halvparten av landets husdyrgjødsel finnes i fylkene Rogaland, Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Det viser SSB-rapporten Jordbruk og miljø – Tilstand og utvikling 2012.

Av Jon Magne Holten

Tilstrekkelig jordbruksareal som gjødsla kan spres på har blitt en begrensende faktor i Norges mest husdyrtette fylke, Rogaland. I gjødselforskriften er det krav om minst 4 dekar fulldyrka jordbruksareal per gjødseldyrenhet. Rogaland sett under ett ligger like rundt denne grensen.

Lite kretsløp i konvensjonelt jordbruk

Rapporten fra SSB viser at kretsløpet i det konvensjonelle jordbruket er dårlig. Planteproduksjonen, dvs. korn til kraftfôr, foregår i hovedsak på Østlandets flatbygder og i Trøndelag. Dette fôret blir transportert til husdyrområdene hvor det kan fôres fram flere husdyr enn det det lokale arealgrunnlaget kan understøtte. Resultatet av denne geografiske delinga av plante- og husdyrproduksjon er at store mengder næringsstoff blir flyttet fra en region til en annen.

Enkelte regioner får dermed et overskudd av husdyrgjødsel og næringsstoff, som fører til stor avrenningsrisiko og miljøproblem. Kornområdene derimot, som har lite husdyr, lider under mangel på husdyrgjødsel. Det konvensjonelle jordbruket løser dette bruddet på kretsløpet med å benytte kunstgjødsel.

Fra bondens gull til algeoppblomstring

På 80-tallet ble avrenning av nitrogen og fosfor fra jordbruket, men også fra andre kilder, større enn det naturlige kretsløpet klarte å håndtere. I 1988 førte store oppblomstringer av den giftige algeslekten Chrysochromulina til fiskedød i Skagerrak. Gjødsel, i form av kunstgjødsel og husdyrgjødsel, var blitt et betydelig miljøproblem, og noe måtte gjøres både lokalt og globalt. Avtaler om redusert tilførsel av fosfor og nitrogen til utsatte havområder ble iverksatt gjennom Nordsjødeklarasjonen. Begrensning i høstpløying for å unngå erosjon var det viktigste tiltaket som ble gjennomført.


Kretsløpsjordbruk

Østersjøen er langt sterkere rammet av overgjødsling enn Nordsjøen. Derfor har Østersjø-landene blant annet gått sammen for å redusere utslippene av næringsstoff til Østersjøen. BERAS (Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society) er et prosjekt som ser på kretsløpsgårder som den beste løsningen for tilstrekkelig matproduksjon, ved at næringsstoffene går i kretsløp og sikrer gode avlinger. Samtidig slipper Østersjøen belastningen av høye nitrogen- og fosformengder.

En balansert husdytetthet er i følge BERAS 0,5 – 1 melkekyr per 10 dekar. Gode vekstskifter med eng og stor selvforsyningsgrad med fôr er andre prinsipper i et kretsløpsjordbruk.

Prosjektlederen Arthur Granstedt uttaler:

“Abstaining from synthetic fertilizers and chemical pesticides is not enough. A truly sustainable farm must operate in accordance with basic ecological principles: renewable energy sources, closed cycles and biodiversity”

Lenker:

>> Jordbruk og miljø – Tilstand og utvikling 2012

>> BERAS: Kretsløpsjordbruk - Ecological Recycling Agriculture (ERA)

Annonsører

Samarbeidspartnere