Store likheter i økohandelen i Norden?

03.12.2012
Det er mye likt i økologisk handel i Norden, skriver Vista Analyse i sin rapport der de for SLF vurderer støtteordningene for økologisk mat og landbruk i Norge. De peker også på tre felles megatrendene innen matomsetning. – Men det er også mye ulikt, sier markedssjef Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge.

Norge blir mer nordisk

- Den store veksten vi har i økologisk omsetning i Norge fører oss nærmere økologisk handel slik vi finner den i Sverige og Danmark. Det er til stor glede for bevisste norske forbrukere og det er dagligvarekjedene som drar lasset, sier markedssjef Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge.

 

Ut fra handel erfaringene i Danmark og Sverige mener han at det er vekstpotensiale innen alle varegrupper, men størst innen melk og kjøtt. Her vil vi særlig utfordre Tine og Nortura til å satse mer enn de gjør i dag, sier han. Samtidig roser han Røros Meieriet for sin offensive satsing og flere aktører innen økologisk kjøtt som Grøstad Gris og Røros Kjøtt.

 

- En hovedforskjell fra Danmark og Sverige er hvor offensivt meiriet Arla har gått ut og statset på økologiske melekprodukter, samtidig som de har hatt konkurranse av det økologisk meieriet Thiese i Danmark. Videre har de lyktes bedre med å skape forståelse for økologisk mat og vært opptatt av miljøgevinsten denne produksjonen gir. I Norge har vi foreløpig ikke samme drivet for å satse på økologisk. Det er nå glede i Oikos over at rapporten peker på at markedsføringen av økologisk mat må styrkes vesentlig framover, på den måten kan vi ta igjen noe av forskjellen til våre nordiske naboer.sier Reidar Andestad.

 

"Erfaringer fra Danmark og Sverige" kaller Vista Analyse et kapittel i rapporten de har laget i vurdering av økologiske tilskudd for SLF. Vi har sett nærmere på delen som tar for seg økologisk handel. Satsing på økologisk er ikke et særnorsk fenomen og det er en rekke fellestrekk mellom det som skjer i Norge og i våre naboland, skriver Vista Analyse. 

 

Ambisiøse målsetninger i Norden

Den norske regjering har som kjent en målsetting om at 15 prosent av landbruksproduksjonen i Norge skal være økologisk innen 2020 og at 15 prosent av omsetningen innen mathandel i Norge skal være økologisk innen 2020.

 

Både Sverige og Danmark ambisiøse målsetninger for økologisk. Den danske regjeringen la på slutten av 2011 frem handlingsplanen for økologisk mat «Økologisk Handlings-plan 2020». Målet er en fordobling av det økologiske arealet i 2020 (til 12 prosent målt i areal). Den danske regjeringen har også som målsetting at 60 prosent av maten i offentlige kantiner skal være økologisk, og det har vært en rekke initiativ for å øke denne andelen. Danske myndigheter har satt av i alt 2,4 milliarder danske kroner, eller cirka 400 millioner kroner årlig, til satsing på økologisk fra 2009 til 2015.

 

Sverige har vedtatt en målsetting om at andelen av økologisk landbruk må økes til minst 20 prosent av landets jordbruksområder i 2013, i tillegg til at de har hatt en målsetting om offentlig forbruk på 25 prosent økologisk innen 2010. Jordbruksverket har fått i oppgave å analysere behov for og design av nye mål for økologisk produksjon i det kommende Landbruksprogrammet for 2014-2020. De svenske myndighetene bruker mer enn 550 millioner svenske kroner årlig for å støtte økologisk produksjon.

 

 

Muligens inspirert av Danmark startet Ekologiskt Forum i 2010 arbeidet med å utvikle forslag til en svensk strategi for å øke forbruk og produksjon av økologiske produkter. Forslaget omfatter også en analyse av hvordan sektoren vil utvikles etter 2013 fordi det hevdes at en langsiktig strategi er nødvendig. Forumet trekker spesielt frem tre innsatsområder: 1) tiltak for å øke forbruk, 2) mer økologisk mat i storkjøkken og 3) tiltak for å få flere produkter i butikkhyllene.

 

De danske tilskuddsordningene synes videre å skille seg fra de svenske og norske ved i større grad å være basert på midlertidige programmer.

 

Handel

Både Danmark og Sverige ligger på et høyere nivå (målt i andel økologisk omsetning som en del av omsetningen i dagligvare) enn Norge. At nivået er ulikt kan ha en sammenheng med kultur og med forbrukernes opplevelse av forskjellen mellom konvensjonelt og økologisk mat. Både intervjuene og litteraturen peker på at et mer industrialisert landbruk og flere matskandaler kan være årsak til at flere danske forbrukere foretrekker økologisk mat.

Likevel er det interessant å se at forbrukertrendene og omsetningsveksten er relativt like i hele Skandinavia. I samtlige land utgjør meieriprodukter, etterfulgt av grønnsaker, egg og frukt de største produktgruppene, målt i omsetning i dagligvarehandelen, mens barnemat, kaffe og krydderplanter er blant produktgruppene som vokser raskest.

 

Økohandel Norden større figur

 


 

 

Omsetningsveksten har vært relativt lik i alle tre landene i løpet av perioden de senere år. Dette kan indikere at den underliggende forbrukertrenden er relativt lik i de tre landene, men at utviklingen startet tidligere i Sverige og Danmark.

 

 

 

Tre megatrender

Mye kan tyde på at forbruket av økologisk mat er preget av verdier og følelser, og at følelser, trender og miljø er i stadig endring. Både i Norge og andre land snakker man tre langsiktige "megatrender" innen mat. De tre trendene har særlig gjort seg gjeldende de siste ti-årene, og selv om Norge kanskje har ligget noe etter andre land i Europa er disse i høyeste grad sporbare også i Norge:

• Kvalitet får i økende grad betydning (på bekostning av kvantitet). Dette kommer til uttrykk gjennom etterspørsel etter kortreist mat, små-skala mat, mindre foredlet mat, ferskere mat, spesialforretninger etc.

• Mat skal ikke bare smake godt, men den skal være sunn. Dette kommer til uttrykk gjennom ulike «dietter» som for eksempel lav-karbo, lettprodukter, mindre tilsetningsstoffer, «uten sukker».

• Matmarkedet er i økende grad verdibasert der klima, miljø, dyrevern og andre faktorer spiller inn.

 

Økologisk mat (slik som også kortreist, små-skala, kvalitetsmat etc,) kan spille en rolle i disse markedstrendene. Økologisk mat er også blitt en del av den mat- og restaurantkulturen som har bredd om seg i København. Trolig ser man starten på en lignende utvikling i Oslo (og andre storbyer i Norge). Kvalitetsmat er blitt en del av storbylivet. Noe av dette er økologisk, noe er ikke økologisk.

 

Teksten over som ikke er kommentar er utdrag av rapporten Vista Analyse Evaluering av tilskudd som skal bidra til økt produksjon og forbruk av økologisk mat.

 

Hele rapporten kan du lese her.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere